Byggets utforming

Ved planlegging av sykehus bør man tidlig i konseptfasen ta stilling til driftsmodell og vise i mulighetsstudiene, hvordan løsningskonseptene kan underbygge ønsket driftsmodell. Sykehusets størrelse har betydning for hvordan løsningskonseptene gir muligheter eller begrensninger for fleksibilitet, ressursutnyttelse og god drift. Byggets fotavtrykk i form av størrelse, bredde, lengde og dybde har betydning for mulige løsningskonsepter og valg av fysisk utforming påvirker, hvor effektivt personalet kan jobbe opp mot samhandling, gangavstander og oversikt over pasientene. Bygningsbredde og dybde har også betydning for dagslysforholdene inn i arealene.

Bygningstypologier

Dersom poliklinikk- og dagområder skilles fra resten av sykehusbygget, er det mulig å utvikle ulike bygningstypologier som har forskjellige kostnader – poliklinikkarealer er rimeligere å bygge enn sengeområder. Ved å legge alle funksjonsarealer i den samme bygningskroppen som resten av sykehuset, kan kostnaden for poliklinikkarealer bli høy. En atskillelse av poliklinikk- og dagområder fra sengeområder vil også kunne gi reduserte kostnader ved at det er enklere å skru ned energiforbruk på kveld, natt og helg på bygg eller fløyer som ikke er døgnåpne.

Sykehus med ulike bygningstypologier (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

Smale bygg

Smal bygningskropp gjør at det må planlegges med enkelkorridorløsning. Poliklinikk- og dagområder i smale fløyer eller bygg med enkelkorridorløsning er vanlig for mange mindre sykehus. Smale bygg medfører lengre korridorer og dermed lengre gangavstander. Det kan gjøre arealene mer ressurskrevende å bemanne. Om enhetene er plassert på bakkeplan med vinduer kan det gi utfordringer med innsyn. Fordelene med denne løsningen er at det er god tilgang til dagslys i alle rommene og at arealene kan være lette og overskuelige å finne rundt i.

Dagområde i smal bygningskropp (2006)

Vestre Viken HF - Bærum sykehus

2B.6 Dagområde

Dype, brede bygg

Dype, brede bygg gir mulighet for å utforme arealene med to korridorer – noe som har en rekke fordeler frem for enkelkorridorløsninger. Utformingen av enheter med dobbelkorridorer kan gjøres mer kompakt opp mot plasseringen av UB-rom og støtterom. Det gir kortere gangavstander som gir mer effektiv arbeidsflyt for helsepersonellet. Det er også lettere å legge til rette for kommunikasjon og samhandling – noe som ifølge studier forebygger feil og avvik. Dype, brede bygg gir også mulighet for en «onstage /offstage» løsning.

Utfordringen med dype, brede bygg er å oppfylle kravene fra arbeidstilsynet om dagslys på en tilfredsstillende måte, samt at det kan være vanskeligere for pasienter å orientere seg i arealet.

Dype, brede bygg (2002)

Erasmus MC Hospital, Rotterdam NL - Rotterdam Nederland

Korridorløsninger

Korridorenes funksjoner opp mot poliklinikk- og dagområder, er å styre pasientflyten fra sykehusinngangen til rett avdeling eller enhet samt å binde UB-rom og støtterom sammen. Byggets fotavtrykk med dybde og bredde angir om det kan planlegges med enkelkorridor eller dobbelkorridor. I enhetene spiller korridorenes utforming en sentral rolle i hvor høy grad arealene legger til rette for god pasientflyt og effektiv ansattflyt.

For pasientene bør utformingen av korridorene ha gode lysforhold og gi intuitiv retning og orientering. Angivelser og merking for henvendelsespunkter og ventesoner bør være godt skiltet. Markeringer kan brukes for å korte ned den visuelle og opplevde distansen.

I poliklinikkene oppholder helsepersonell seg ofte store deler av arbeidsdagen på UB-rom. Korridorene blir et av stedene, der man kan hente seg inn eller samhandle med kolleger. Korridorer som tilrettelegger for samhandling, handler om gode siktlinjer og fri passasje. Noen sykehus har lagt arbeidsbaser eller ekspedisjoner litt fremtrukket i korridorer. I evalueringen fra Sykehuset Østfold Kalnes opplever de ansatte, at ekspedisjoner i korridorer hindrer syn og trafikk i arealene ved at det oppstår køer og oppsamling av pasienter.

I dagområdene spiller korridorenes utforming en stor rolle opp mot effektivitet i arealene. Plassering av ekspedisjoner og andre henvendelsespunkter bør planlegges slik at det ikke sperrer for gjennomgang og arbeidsflyt.

I mange poliklinikk- og dagområder blir det plassert stoler og ventesoner i korridorene. Ventesoner bør utformes for å gi trygghet til pasientene og dette kan være utfordrende å få til i korridorer:

• For å unngå brudd på taushetsplikten bør dører inn til UB-rommene være godt isolert
• Ventesoner bør ikke ligge nært ekspedisjoner og arbeidsbaser, hvor ansatte skal snakke med andre pasienter og ha mulighet for å samhandle med kolleger
• Støy - både visuelt og hørbart - kan gjøre det vanskelig å skape en trygg ventesone i en åpen korridor

• 
• 

Fordeler og ulemper med enkel og dobbelkorridorløsning:

Ut fra erfaringer og evalueringer er det ikke mulig å gi en entydig anbefaling om enkel- eller dobbelkorridor. Temaet krever mer analyse og forskning.

Dobbelkorridor

Sykehus bygget i perioden 1960 til 1990 har ofte dobbelkorridorløsning med UB-rom plassert på hver sin side ut mot fasade med støtterom i midtkjernen. Eksempler på eldre sykehus med dobbelkorridorer er: Sykehuset i Lillehammer, Hamar og Elverum, NLSH Bodø, Bærum sykehus, Vestre Viken HF, m.fl.

Dobbelkorridorløsning. Medisinsk poliklinikk (2006)

Vestre Viken HF - Bærum sykehus

2A.10 Poliklinikk

Også nyere sykehus er bygget med eller planlegges med dobbelkorridorer. Eksempler på dette er: Nye UNN Narvik, Nye Hammerfest, Nye Radiumhospitalet, Skien Sykehuset i Telemark mens i nytt poliklinikkbygg i NLSH Bodø er noen UB-rom, i hovedsak spesialrom, og støtterom plassert i midtkjernen.

Enkelkorridor

Noen nye prosjekter har valgt enkelkorridor løsning. Begrunnelsen for valg av enkelkorridor er tomtens beskaffenhet, dagslysbehov og gangavstander er faktorer av betydning. En annen faktor er kravet om lav brutto/netto-faktor. Areal kan reduseres f.eks. ved at antall og bredde på korridorer (bruttoareal) reduseres. Enkeltkorridorer kan legge begrensninger på utformingen av resten av sykehusets funksjoner.

Poliklinikk med enkelkorridor somatikk (2018)

Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes

2B.5 Poliklinikk

Evaluert 2012-12-17

Soneinndeling

Et forslag til planløsning i bygg med dobbeltkorridor er å vektlegge skille mellom personalområder og pasientaktivitet. Det betyr at en sone (område) tilrettelegges for pasienter. Dette er resepsjon/ekspedisjon, venteområde, UB-rom m.m. Den andre sonen er personalområder med arbeidsstasjoner, pauserom, kontor, samt areal for varetransport. Denne løsningen finnes i flere sykehus for å fremme samarbeid, redusere gangavstander, forbedre arbeidsflyt og pasientgjennomstrømning og understøttes av internasjonal forskning. I forskningen omtales disse to sonene som henholdsvis «onstage» og «offstage» . En slik soneinndeling forutsetter dype bygg.

I Norge har f.eks. poliklinikkområdet i A-fløya, UNN Tromsø, en variant av denne soneinndelingen. A-fløya har tre poliklinikker som er samlokaliserte og som har lik utforming. Poliklinikkene har en felles ekspedisjon. De fleste UB-rommene er generelle og blir benyttet fleksibelt innenfor hver poliklinikk.

Poliklinikkområde med soneinndeling for pasienter og personell. (2017)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Tromsø

2A.10 Poliklinikk

Evaluert 2022-02-08

Dobbelkorridorløsning. Medisinsk poliklinikk (2006)

Vestre Viken HF - Bærum sykehus

2A.10 Poliklinikk

Eksempel på dobbelkorridorløsning, hvor UB-rommene er plassert ut mot fasaden med tilgang til dagslys. Støtterommene ligger i midtkjernen og de fleste støtterom kan nås fra begge korridorer.