Pasientsikkerhet og sikkerhet for ansatte

Sikkerhetsbegrepet har flere perspektiver: Pasientsikkerhet, sikkerhet for ansatte og sikkerhet i sykehus generelt.

Pasientsikkerhet

Kunnskapssenteret for helsetjenesten definerer pasientsikkerhet som: «reduksjon av risiko for unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser til et akseptabelt minimum», (Kunnskapssenteret, 2009),

mens veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst «Sikkerhet i sykehus» definerer pasientsikkerhet som: «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.» (Helse Sør-Øst 2015).

Pasientsikkerhetsbegrepet kan dekke både medisinske feil, uhell og avvik.I en videre forståelse kan pasientens sikkerhet sees i sammenheng med sikkerheten for ansatte og miljøet. Pasientsikkerhet og uønskede hendelser har hatt stor oppmerksomhet i mange år. I perioden 2014 – 2018 ble det gjennomført et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram: «I trygge hender 24 – 7», for å øke pasientsikkerheten og redusere pasientskader gjennom ulike tiltak i helsetjenesten. Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med tre hovedmål:

• Redusere pasientskader
• Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
• Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Å ivareta god pasientsikkerhet i poliklinikk- og dagområder handler om å:

• Legge til rette for god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og personell
• Legge til rette for god pasientbehandling
• Ivareta personvernet
• Forebygge smitte

Sikkerhet for ansatte

Når det gjelder sikkerhet for ansatte er det viktig at, det tilrettelegges for at ingen ansatte utsettes for helseskadelige faktorer gjennom sitt arbeid.

Helsesektoren er en utsatt sektor og flere typer uønskede handlinger kan ramme sykehus. Ifølge «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter», (Sykehusbygg 2022) er det et økende problem både nasjonalt og internasjonalt med hendelser som innbrudd, tyveri, trusler, grov vold og m.m.

Helsepersonell møter personer som kan være truende og voldelige, (Østbye, B. 2019). Ca. hver fjerde sykepleier rapporterer at de har opplevd vold eller trusler om vold på jobb de siste 12 måneder (STAMI, 2015) En norsk studie publisert i 2014 viser at vold og trusler har størst betydning for legemeldt sykefravær hos helse- og sosialarbeidere (Aagestad, C. Tyssen, R., Johannessen, H. A. et al. 2014).

Et av de viktigste tiltak for sikkerhet for ansatte er visuell kontakt.

Det er en økende andel pasienter med komplekse tilstander som trenger assistanse fra helsepersonell også i poliklinikk- og dagområder. Dette medfører at det kan være økt behov for støtteutstyr på fremtidens undersøkelses- og behandlingsrom for å redusere muskel- og skjelettplager hos ansatte. Dette er utstyr som kan bidra til å ivareta ergonomiske prinsipper i helsepersonalets arbeidshverdag. Eventuelt takmontert forflytningsutstyr bør planlegges i konseptfasen, og senest i forprosjektfasen.

Sikkerhet i sykehuset

I utgangspunktet er norske sykehus åpne og tilgjengelige for alle. I de senere årene har denne bevegelsesfriheten blitt noe innskrenket, men fremdeles er det stor grad av fri ferdsel. Helseforetak må ha en bevisst holdning til balansen mellom synlige og skjulte sikringstiltak, og hvilke signal dette eventuelt gir til publikum. Dette er nærmere omtalt i veilederen «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter» (Sykehusbygg 2022).

Sikkerhet på poliklinikk- og dagområder

Poliklinikk– og dagområder bør planlegges slik at lokalene blir oversiktlige og med gode siktelinjer mellom ansatte, slik at de lett kan se hverandre, alarmere og raskt bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner.

Soneinndeling kan være en mulig måte å sikre arealene bedre for ansatte i poliklinikk- og dagområder, se kapittel Planlegging og utforming/Byggets utforming.

Alarmer og annet sikkerhetsutstyr i poliklinikk- og dagområder bør planlegges i forprosjektfasen og være i samsvar med nasjonale retningslinjer, lovverk og forskrifter. Evaluering fra Kalnes viser at dette er en aktuell problemstilling (Sykehusbygg, 2020).

Funksjonskrav til inneklima i form av romtemperatur, luftfuktighet osv., er beskrevet i Byggteknisk forskrift TEK17, krav fra Arbeidstilsynet og mer detaljert i Standardromskatalogen.