Tilpasningsdyktighet og brukskvalitet

Helsetjenesten er i kontinuerlig utvikling og forandring som følge av endrede behov, nye behandlingsmetoder og ny teknologi. Dette stiller krav til at bygget er funksjonelt til dagens behov og samtidig tilpasningsdyktig for å imøtekomme endringsbehovene i fremtiden. For å fremme kvalitet og effektivitet av helsetjenester i sykehus, må det planlegges med dynamiske, funksjonelle og tilpasningsdyktige sykehus. Dette er også konklusjonen i Forskningsprosjektet «Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester» (2006–2010). (Larssen A.K. og Kvinge, EE.B. 2008).

Multiconsult benytter følgende definisjoner:

  • Fleksibilitet: Frihet til planendring innen samme funksjon, dvs. til å reorganisere bruksarealet (unntatt bæresystem/kjerner). Dette bidrar til endring av arealegenskapene.
  • Generalitet: Fleksibilitet samt frihet til endret funksjon, dvs. endrede krav til nyttelaster, brannsikring etc.
  • Elastisitet: Mulighet for økning eller reduksjon av areal i horisontal retning (tilbygg) eller vertikal retning (påbygg).

Alle de tre begrepene gir konsekvenser for investeringskostnadene og må defineres tidlig i prosjektet av eier. Som eksempel vil det være ønskelig å programmere og bygge rom som gir mulighet til å kunne benyttes til flere formål ved behov – f.eks. kunne endre bruken av sengerom, poliklinikkrom, intensiv, overvåking m.m. Arealene bør ha en generell romstørrelse, oppfylle krav til brann, kunne tåle nyttelast for flere funksjoner og lett kunne tilpasses ved enkle grep. Erfaringene fra Koronapandemien peker nettopp på behovet for generelle romtyper som lett kan transformeres til ulike funksjoner.

I byggeprosjektene, som har et langsiktig perspektiv, legges det til rette for fleksibilitet blant annet på grunn av usikkerhet om fremtidig behov. Poliklinikkene og dagområdene bør henge sammen dynamisk og samtidig kunne endres organisatorisk når kapasitetsbehovet for hver enkelt pasientenhet eller fagområde endres. Enhetene bør planlegges med tanke på at hele eller deler av poliklinikken eller dagområdet kan endre funksjon til et sengeområde uten større ombygging.

For polikliniske konsultasjoner kan behovet øke som følge av ytterligere endring fra døgn til dag, opprettelse av nye tilbud (f.eks. screening og pakkeforløp) og endring i oppgavedeling mellom sykehus. Behovet kan også bli redusert gjennom endring i behandlingsforløpene, digitale konsultasjoner og pasientstyrt oppfølging. Det er derfor viktig å legge til rette for å kunne endre kapasiteten. Dette kan tilrettelegges på ulike måter:

Tiltak som øker kapasitet i poliklinikk:

  • Øke utnyttelsesgraden, se kapittel Kunnskapsgrunnlag/ Framskriving og beregning av poliklinisk kapasitet og dagplasser
  • Lette, flyttbare funksjoner i randsonen av poliklinikkene som kontorer eller undervisning
  • Sengerom som kan endres til poliklinikkrom.
  • Samle poliklinikkdrift mest mulig. Små fragmenterte poliklinikker rundt i sykehuset har ofte en høyere driftskostnad og rommene kan ikke utnyttes optimalt.

Tiltak som reduserer kapasitet i poliklinikk:

  • Endre funksjonen av rommet – for eksempel poliklinikkrom til kontorer

Eksempler på nye prosjekter som planlegger med fleksibilitet, generalitet og elastisitet:

Poliklinikk - fleksibilitet (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

2A.10 Poliklinikk

Poliklinikk - generalitet (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

2A.10 Poliklinikk

Poliklinikk - elastisitet (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

2B.5 Poliklinikk

Materialvalg

Poliklinikk- og dagområder er områder hvor det daglig ferdes mange personer. Materialvalg på vegger, dører og inventar bør tåle høy bruk og belastning samt være vaskbart både med såpe og sprit. Om det skal plasseres løse stoler i korridorer kan det være en fordel at veggen har brystningspanel for å unngå slitasje og skade på veggen.

Tremateriale kan med fordel benyttes. Treet som materiale til bruk på sykehus støttes av forskning, på grunn av effekt av treverk på pasientens stressreduksjon og bidrag til helbredelse, ref. Chalmers. I norsk sammenheng kan også trematerialet forbindes med hjemmekoselige omgivelser eller bidra til normalisering av omgivelsene.