Tilpasningsdyktighet og brukskvalitet

Helsetjenesten er i kontinuerlig utvikling og forandring som følge av endrede behov, nye behandlingsmetoder og ny teknologi. Dette stiller krav til at bygget er funksjonelt til dagens behov og samtidig tilpasningsdyktig for å imøtekomme endringsbehovene i fremtiden. For å fremme kvalitet og effektivitet av helsetjenester i sykehus, må det planlegges med dynamiske, funksjonelle og tilpasningsdyktige sykehus. Dette er også konklusjonen i Forskningsprosjektet «Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester» (2006–2010). (Larssen A.K. og Kvinge, EE.B. 2008).

Multiconsult benytter følgende definisjoner:

• Fleksibilitet: Frihet til planendring innen samme funksjon, dvs. til å reorganisere bruksarealet (unntatt bæresystem/kjerner). Dette bidrar til endring av arealegenskapene.
• Generalitet: Fleksibilitet samt frihet til endret funksjon, dvs. endrede krav til nyttelaster, brannsikring etc.
• Elastisitet: Mulighet for økning eller reduksjon av areal i horisontal retning (tilbygg) eller vertikal retning (påbygg).

Alle de tre begrepene gir konsekvenser for investeringskostnadene og må defineres tidlig i prosjektet av eier. Som eksempel vil det være ønskelig å programmere og bygge rom som gir mulighet til å kunne benyttes til flere formål ved behov – f.eks. kunne endre bruken av sengerom, poliklinikkrom, intensiv, overvåking m.m. Arealene bør ha en generell romstørrelse, oppfylle krav til brann, kunne tåle nyttelast for flere funksjoner og lett kunne tilpasses ved enkle grep. Erfaringene fra Koronapandemien peker nettopp på behovet for generelle romtyper som lett kan transformeres til ulike funksjoner.

I byggeprosjektene, som har et langsiktig perspektiv, legges det til rette for fleksibilitet blant annet på grunn av usikkerhet om fremtidig behov. Poliklinikkene og dagområdene bør henge sammen dynamisk og samtidig kunne endres organisatorisk når kapasitetsbehovet for hver enkelt pasientenhet eller fagområde endres. Enhetene bør planlegges med tanke på at hele eller deler av poliklinikken eller dagområdet kan endre funksjon til et sengeområde uten større ombygging.

For polikliniske konsultasjoner kan behovet øke som følge av ytterligere endring fra døgn til dag, opprettelse av nye tilbud (f.eks. screening og pakkeforløp) og endring i oppgavedeling mellom sykehus. Behovet kan også bli redusert gjennom endring i behandlingsforløpene, digitale konsultasjoner og pasientstyrt oppfølging. Det er derfor viktig å legge til rette for å kunne endre kapasiteten. Dette kan tilrettelegges på ulike måter:

Tiltak som øker kapasitet i poliklinikk:

• Øke utnyttelsesgraden, se kapittel Kunnskapsgrunnlag/ Framskriving og beregning av poliklinisk kapasitet og dagplasser
• Lette, flyttbare funksjoner i randsonen av poliklinikkene som kontorer eller undervisning
• Sengerom som kan endres til poliklinikkrom.
• Samle poliklinikkdrift mest mulig. Små fragmenterte poliklinikker rundt i sykehuset har ofte en høyere driftskostnad og rommene kan ikke utnyttes optimalt.

Tiltak som reduserer kapasitet i poliklinikk:

• Endre funksjonen av rommet – for eksempel poliklinikkrom til kontorer

Eksempler på nye prosjekter som planlegger med fleksibilitet, generalitet og elastisitet:

Poliklinikk - fleksibilitet (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

2A.10 Poliklinikk

Poliklinikk - generalitet (2024)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Narvik

2A.10 Poliklinikk

Poliklinikk - elastisitet (2024)

Finnmarksykehuset HF - Hammerfest

2B.5 Poliklinikk

Materialvalg

Poliklinikk- og dagområder er områder hvor det daglig ferdes mange personer. Materialvalg på vegger, dører og inventar bør tåle høy bruk og belastning samt være vaskbart både med såpe og sprit. Om det skal plasseres løse stoler i korridorer kan det være en fordel at veggen har brystningspanel for å unngå slitasje og skade på veggen.

Tremateriale kan med fordel benyttes. Treet som materiale til bruk på sykehus støttes av forskning, på grunn av effekt av treverk på pasientens stressreduksjon og bidrag til helbredelse, ref. Chalmers. I norsk sammenheng kan også trematerialet forbindes med hjemmekoselige omgivelser eller bidra til normalisering av omgivelsene.

Poliklinikk - fleksibilitet (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

2A.10 Poliklinikk

Nye SUS, Stavanger Universitetssjukehus HF, skal tas i bruk 2024

Intensjonen er å få til et bygg med med høy fleksibilitet for fremtidige behov. I forprosjektrapporten (2017) står at:

«det er lagt opp til en standard rominndeling, med tilhørende standardiserte bærende konstruksjoner i hoveddelen av byggene. Dette gjør bygget robust i forhold til fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Dette gir rom for enklere ombygning og tilpasning til endrede forutsetninger i hele byggets levetid, uten at det kreves større konstruktive inngrep. Samtidig vil standardisert byggutstyr og standardrom føre til enklere og færre rutiner mht. vedlikehold i driftsfasen.»

Sengerom, undersøkelsesrom og andre rom er planlagt slik at de enkelt kan endre funksjon, og det er også beskrevet hvor lang tid slike endringer er anslått å ta. I skissen nedenfor vises plassering av hematologisk dagbehandling og dialyse avdelingen.

Sengerom, undersøkelsesrom og andre rom er planlagt slik at de enkelt kan endre funksjon, og det er også beskrevet hvor lang tid slike endringer er anslått å ta. I skissen nedenfor vises plassering av hematologisk dagbehandling og dialyse avdelingen.

Dagområde – løsningskonsept:

• Dialyseavdeling og hematologisk/onkologisk dagbehandling er plassert i samme ring i plan 2 og har en del fellesarealer for personalet
• I planleggingsfasen er lagt til grunn en økning i arealer for dagbehandling

Vurdering av løsningskonsept:

• Sykehuset og enhetene er store nok til at personalet kan jobbe mer spesialisert, det vil si at de ikke har samme behov for samdrift som små sykehus
• Dimensjoneringen av dagarealene skal ivareta behovet i aktiviteten frem til år 2030
• Ved behov for mer areal vil måtte omdefinere /rokere arealer om dette skjer før neste byggetrinn.

Nye SUS planlegger for eget poliklinikkbygg i neste byggetrinn. En vil da se nærmere på mulighet for å flytte over noen av UB-rommene i byggetrinn 1 til poliklinisk bygg. Det innebærer at UB-rom i byggetrinn 1 kan benyttes til sengerom hvis behovet oppstår (fleksibilitet).