Pasientsikkerhet og sikkerhet for ansatte
Sikkerhetsbegrepet har flere perspektiver: Pasientsikkerhet, sikkerhet for ansatte og sikkerhet i sykehus generelt.
Pasientsikkerhet
Kunnskapssenteret for helsetjenesten, opprettet av Helse- og Omsorgsdepartementet i 2004, fra 2016 en del av FHI definerer pasientsikkerhet som: «reduksjon av risiko for unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser til et akseptabelt minimum», Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus. Oslo: Kunnskapssenteret. https://www.fhi.nohttps://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport_0928_pasientsikkerhetsarbeid-i-norske-sykehus.pdf
mens veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst «Sikkerhet i sykehus» definerer pasientsikkerhet som: «vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser.» Sikkerhet i sykehus. Veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst
Pasientsikkerhetsbegrepet kan dekke både medisinske feil, uhell og avvik.I en videre forståelse kan pasientens sikkerhet sees i sammenheng med sikkerheten for ansatte og miljøet. Pasientsikkerhet og uønskede hendelser har hatt stor oppmerksomhet i mange år. I perioden 2014 – 2018 ble det gjennomført et nasjonalt pasientsikkerhetsprogram: «I trygge hender 24 – 7», for å øke pasientsikkerheten og redusere pasientskader gjennom ulike tiltak i helsetjenesten. Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med tre hovedmål:
- Redusere pasientskader
- Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
- Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Å ivareta god pasientsikkerhet i poliklinikk- og dagområder handler om å:
- Legge til rette for god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og personell
- Legge til rette for god pasientbehandling
- Ivareta personvernet
- Forebygge smitte
Sikkerhet for ansatte
Når det gjelder sikkerhet for ansatte er det viktig at, det tilrettelegges for at ingen ansatte utsettes for helseskadelige faktorer gjennom sitt arbeid.
Helsesektoren er en utsatt sektor og flere typer uønskede handlinger kan ramme sykehus. Ifølge «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter», Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter. www.sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Veiledere%20som%20Sykehusbygg%20forvalter/veileder-om-sikkerhet-v14-3.pdfer det et økende problem både nasjonalt og internasjonalt med hendelser som innbrudd, tyveri, trusler, grov vold og m.m.
Helsepersonell møter personer som kan være truende og voldelige, Lite tid til helse, miljø og sikkerhet. . sykepleien.nohttps://sykepleien.no/2016/01/prioriterer-ikke-helse-miljo-og-sikkerhet. Ca. hver fjerde sykepleier rapporterer at de har opplevd vold eller trusler om vold på jobb de siste 12 måneder Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. STAMI-rapport nr. 3, 2015 En norsk studie publisert i 2014 viser at vold og trusler har størst betydning for legemeldt sykefravær hos helse- og sosialarbeidere Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. . BMC Public Health 14, 1016 https://doi.org/10.1186/1471-2458-14-1016.
Et av de viktigste tiltak for sikkerhet for ansatte er visuell kontakt.
Det er en økende andel pasienter med komplekse tilstander som trenger assistanse fra helsepersonell også i poliklinikk- og dagområder. Dette medfører at det kan være økt behov for støtteutstyr på fremtidens undersøkelses- og behandlingsrom for å redusere muskel- og skjelettplager hos ansatte. Dette er utstyr som kan bidra til å ivareta ergonomiske prinsipper i helsepersonalets arbeidshverdag. Eventuelt takmontert forflytningsutstyr bør planlegges i konseptfasen, og senest i forprosjektfasen.
Sikkerhet i sykehuset
I utgangspunktet er norske sykehus åpne og tilgjengelige for alle. I de senere årene har denne bevegelsesfriheten blitt noe innskrenket, men fremdeles er det stor grad av fri ferdsel. Helseforetak må ha en bevisst holdning til balansen mellom synlige og skjulte sikringstiltak, og hvilke signal dette eventuelt gir til publikum. Dette er nærmere omtalt i veilederen «Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter» Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter. www.sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Veiledere%20som%20Sykehusbygg%20forvalter/veileder-om-sikkerhet-v14-3.pdf.
Sikkerhet på poliklinikk- og dagområder
Poliklinikk– og dagområder bør planlegges slik at lokalene blir oversiktlige og med gode siktelinjer mellom ansatte, slik at de lett kan se hverandre, alarmere og raskt bistå hverandre dersom det oppstår truende situasjoner.
Soneinndeling kan være en mulig måte å sikre arealene bedre for ansatte i poliklinikk- og dagområder, se kapittel Planlegging og utforming/Byggets utforming.
Alarmer og annet sikkerhetsutstyr i poliklinikk- og dagområder bør planlegges i forprosjektfasen og være i samsvar med nasjonale retningslinjer, lovverk og forskrifter. Evaluering fra Kalnes viser at dette er en aktuell problemstilling Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes . sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/Evalueringsrapporter/Helse%20S%C3%B8r-%C3%98st%20RHF/hovedrapport_-evaluering-av-nytt-ostfoldsykehus.pdf.
Funksjonskrav til inneklima i form av romtemperatur, luftfuktighet osv., er beskrevet i Byggteknisk forskrift TEK17, krav fra Arbeidstilsynet og mer detaljert i Standardromskatalogen.