Logistikk

Planlegging av logistikk vil være viktig med hensyn til ressursbruk og særlig bemanning. Ved valg av driftsmodell og løsningskonsepter bør logistikken i sykehuset vurderes og planlegges tidlig i prosessen.

Varelogistikk

Forsyning av nødvendige varer i rett tid og mengde til poliklinikk- og dagområder er essensielt for at driften skal kunne fungere. Ulike konsept for vareforsyning har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig, helst i konseptfasen steg 1.

Poliklinikk- og dagområder har behov for transport og lagring av følgende varetyper:

• Legemidler
• Forbruksvarer, inkl. sterile medisinske forbruksvarer
• Sterilt sirkulasjonsgods, rent og urent
• Håndklær, tøy og sengetøy og ev. litt pasienttøy rent og urent
• Medisinsk teknisk utstyr (infusjonspumper, infusjonsstativ mm.)
• Mat til aktuelle dagområder
• Bårer, hvilestoler, senger
• Laboratorieprøver og blod
• Avfall

Legemiddelforsyning

De fleste poliklinikk- og dagområder har ikke utlevering av medisiner til pasienter. Legemidler som benyttes i både for poliklinikk- og dagområder er akuttmedisiner i beredskap, legemidler som inngår i prosedyren og beroligende/smertestillende m.m. for å gjennomføre prosedyren.
Dagområder har i tillegg dialysevæske, cytostatika og infusjonsmedisin tilpasset behandling, gitt som intravenøs behandling.

Forsyning av forbruksvarer

I hovedsak blir enhetene forsynt med forbruksvarer fra sykehusets eller regionens sentrallager. Det kan være at enkelte sterile forbruksvarer blir levert fra sykehusenes sterilsentraler eller sterilforsyning.

Mange sykehus har organisert forsyning av forbruksvarer med «Aktiv forsyning», hvor sykehusets forsyningsavdeling i samarbeid med enhetene setter opp et definert basissortiment av forbruksvarer som skal lagres i poliklinikken eller dagområdet.

Forsyningsavdelingen er da ansvarlige for å ta opp bestilling, motta leveransene, og legge forbruksvarene på riktig plass. Forsyningsavdelingen dekker også avdelingenes behov for skaffevarer, varer som ikke inngår i definert basissortiment. Disse bestilles ved behov.

Evalueringer av A-fløya UNN Tromsø og NLSH Bodø viser at ansatte i poliklinikkene anser aktiv forsyning som et godt og pålitelig system.

Varelagerheis (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

Matforsyning

På poliklinikker er det stort sett ikke matservering til pasienter. Pasienter til dagområder som f.eks. dialyse tilbringer ofte 5 timer i behandling, og bør tilbys servering mens behandlingen pågår. Det må avklares om ferdig tilberedt mat blir sendt fra sykehusets sentralkjøkken, avdelingen selv skal ha fasiliteter for å kunne tilberede mat ev. automat. Valg av løsning vil ha betydning for utforming og utstyrsbehov og eventuell lagerplass av tørrmat og kolonialvarer.

Evaluering av Sykehuset Østfold Kalnes og A-fløya UNN Tromsø viser at pasienter som oppholder seg i poliklinikken over lenger tid på grunn av flere undersøkelser, etterspør bedre tilgang på mat og drikke. I tillegg etterspørres mulighet til å kjøpe sunnere mat i kantine/kiosk o.l.

Tøyforsyning

Poliklinikk- og dagområder har forbruk av håndklær, tøy og ev. sengetøy og pasienttøy rent og urent. Flere dagområder har også behov for et lager for sengetøy, dyner og puter.

De fleste sykehus har avtaler med eksternt vaskeri for leveranser av tøy. I avtalene med eksternt vaskeri er det regulert om vaskeriet leverer til en tøysentral i sykehuset, eller om vaskeriet pakker og leverer tøy til den enkelte avdeling.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler følgende krav til lagring av tekstiler (Folkehelseinstituttet 2023);

Avfallshåndtering

I avfallsplanen og miljøregnskapene til sykehusene fremgår antall fraksjoner avfallet skal sorteres i. I et sykehus er det mange avfallsfraksjoner, f.eks. restavfall, plast, papp, papir, EE-avfall, smittefarlig avfall (flere delfraksjoner), matavfall m.fl. Oppsamling av de ulike fraksjonene skjer i utgangspunktet i avdelingens avfallsrom hvor avfallet hentes for transport til avfallssentralen for videre behandling og henting/forsendelse til den/de leverandørene sykehuset har avtale med. Interntransport av avfall kan for noen fraksjoner løses med avfallssug.

Mer informasjon om krav og anbefalinger til avfallshåndtering finner du på FHI sine sider.

Pasientflyt

Det er vanligvis et stort volum av pasienter til polikliniske og dagmedisinske avtaler og det er ikke ønskelig å få et stort antall personer langt inn i sykehuset eller oppover i etasjene. Stor trafikk inn i sykehuset får konsekvenser for heiskapasitet, gjennomgangstrafikk i andre funksjonsområder, og øker risiko for smittespredning.

Pasientflyten bestemmes av byggets fysiske utforming og plasseringen av funksjonene. Fagområder og behandlingsmetoder er i stadig endring og det gjør at man må endre hvordan helsetjenestene tilbys. Det kan bety at funksjoner må bytte plassering og pasientflyten må endres.

Gjennomgang av pasientflyten bør ligge til grunn for planlegging av arealene og bør vurderes tidlig i prosessen for å unngå omprosjektering eller ombygging.

Adkomst og mottak

Pasienter til poliklinikk og dagområder står for en stor del av trafikken til og fra sykehuset, derfor bør uteområdene planlegges for god flyt. Pasientene ankommer sykehuset gående, i rullestol, seng, på båre, med offentlig transport, egen bil, taxi eller ambulanse. Pasientene har ulike helseutfordringer og flere har fysiske funksjonsnedsettelser, noe som forutsetter at sykehusets uteområde planlegges i henhold til krav om universell utforming, (Arbeidstilsynet utforming).

Rullestolbrukere bør kunne bevege seg i uteområdet uten assistanse og det bør legges vekt på god tilgang til parkering i tillegg til av- og påstigning av buss så nær inngangen som mulig.

Pasientene kan oppleve både bekymring og uro knyttet til undersøkelse og behandling i sykehus. Det å lett finne frem, gjør at pasienten føler seg velkommen og er med på få ned stressfølelsen, ifølge Chalmers, 2016. Evalueringer viser at veifinning bør være lett å forstå med tydelig skilting og siktlinjer. Dette gjelder både utearealene og inne i sykehuset.

Ved hovedinngangen bør det være felles innsjekkingsområde med ekspedisjon støttet av teknologiske løsninger. Her angis ventetiden til timeavtalen og ved oppstått forsinkelser kan pasienten få varsel på mobil.

Evalueringer viser at det er en forutsetning at de teknologiske løsningene for innsjekking, henvisning til venteområde og betaling fungerer ved innflytting;

• Nye A-fløya UNN Tromsø (Sykehusbygg, 2021)
• Kirkenes (Sykehusbygg 2021)
• Kalnes (Sykehusbygg, 2020)

Plassering av poliklinikk- og dagområder kan med fordel ligge nært hovedinngangen for å unngå at pasientene beveger seg langt inn i sykehuset. Dette gir mindre press på heiser, trappeløp og gjennomgang i andre arealer, noe som også forebygger smittespredning.

Det bør legges til rette for at pasientene kan tilbringe ventetiden i andre oppholdssoner som for eksempel kantine eller kafé. Resultater fra evalueringer viser at pasienter som har lang reisevei, ofte kommer i god tid før det avtalte oppmøtet. I tillegg kommer det frem, at mange pasienter foretrekker å vente nært der de skal inn til behandling. Dette, samt pasientenes helsetilstand, bør hensyntas i planlegging av venteareal.

Nedenfor vises bilde av en åpen resepsjon med (lilla fargekoding) ved hovedinngangen i NLSH Bodø og en digital informasjonstavle som skifter skrift- og bakgrunnsfarge. Ifølge evalueringen av NLSH Bodø, er adkomsten oversiktlig, og det er lett tilgjengelige innsjekkingsautomater og venteplasser i resepsjonsområdet. Skilt viser vei videre inn i sykehuset til blant annet poliklinikker, sengeområder, samt til trappe- og heisområde for å komme til enhetene i etasjene over.

Ansattflyt

Ansattflyten påvirkes av hvilket fagområde, behandlingsmetoder og prosedyrer det gjøres i arealene. Ansattflyten en av de viktigste faktorer å kartlegge og planlegge for at poliklinikk- og dagområder skal driftes effektivt. Temaer som påvirker ansattflyt og som bør drøftes:

• Utforming av arealene
  Hvilken driftsmodell og hvilket løsningskonsept bygger opp under enhetens arbeidsprosesser og hvordan oppnå ansattflyten som ønskes?
• Gangavstander
  Om legespesialistene jobber mellom flere avdelinger i løpet av sin vakt, kan store avstander mellom avdelingene eller funksjonene gjøre at det går kostbar tid på gangavstander. Hvilken løsning passer for enheten?
• Kommunikasjon og samhandling
  På mange poliklinikker jobber helsepersonell store deler av sin arbeidsdag alene på et UB-rom. Studier viser at nærhet og tilgjengelighet mellom helsepersonell forebygger feil og avvik. Hvordan skal enheten utformes for å ligge til rette for kommunikasjon og samhandling og forebygge feil og avvik?
• Digitale konsultasjoner
  Hvordan skal arealene ivareta de ansatte om store deler av arbeidsdagen går med digitale konsultasjoner?
• Oppgavedeling
  Har enheten funksjoner som er avhengig av nærhet til eller samarbeid med annen faggruppe og bør rommene disse jobber i, ligge nær hverandre?
• Opplæring og kompetanseheving omkring arbeidsprosesser
  Utviklingen gjør at det stadig kommer nye behandlingsformer og ny teknologi (Sykehusbygg, 2019).
• Dette vil øke i årene fremover. For å oppnå en mer effektiv drift, må ansatte få en trygg opplæring. Hvor bør rom og arealer planlegges for dette?

Varelagerheis (2025)

Helse Stavanger HF - Stavanger Universitetssjukehus

Varelagerheisene er sykehusets sentrallager, hvor forbruksvarer som brukes i pasientbehandling lagres. Varelagerheis i bygg A og B betjener sengeavdelinger og poliklinikker. Varelagerheis i øvrige bygg betjener spesialavdelinger.

I sengeavdelinger og poliklinikker etableres det avdelingslager med kapasitet til å lagre varene med mest frekvent bruk eller kritikalitet enten i form av egne rom eller som skap og nisjer i korridor. Varer som ikke brukes så ofte, og som ikke lagres i avdelingslageret, hentes ut etter behov fra varelagerheisene. Varelagerheisene er tilgjengelige for uttak hele døgnet, alle dager.