Driftsmodeller og løsningskonsepter
I planlegging av sykehus benyttes begrepene driftsmodell og løsningskonsepter. Med driftsmodell menes hvordan de ulike funksjoner som poliklinikker, sengeområder etc. skal organiseres og driftes. Den valgte driftsmodellen vil ha betydning for hvordan bygget bør utformes. Byggets utforming og de fysiske løsninger omtales som løsningskonsept.
Driftsmodeller deles inn i:
- Klinisk sentermodell med enten vertikalt eller horisontalt løsningskonsept og
- Generelle poliklinikker. Modellene beskrives i neste kapittel.
Valg av driftsmodell bør gjøres så tidlig som mulig i planleggingsfasen av et prosjekt, uansett om det gjelder planlegging av nytt sykehus, utvidelse av eksisterende bygg eller ved omrokkeringer av funksjoner. Den valgte driftsmodellen legger føringer for bygget, dvs. at løsningskonseptet bør understøtte den valgte driftsmodellen. I tillegg til valgt driftsmodell bør løsningene legge til rette for:
- Hensiktsmessig gruppering og seksjonering etter funksjon og arbeidsoppgaver.
- Kontaktpunkt og arenaer for koordinering av driften og for utveksling av kompetanse og erfaring med f.eks. en form for baseområde i avdelingen.
- God visuell oversikt og kontakt mellom helsepersonell. Studier viser at visuell kontakt bidrar til mulighet for rask bistand og faglig trygghet på tvers av spesialiteter.
Prosessen med å planlegge og bygge sykehus går over en lang tidsperiode og det kan være krevende å holde fast og være lojal mot visjon og valgt driftsmodell. Parallelt med byggeplanene, bør det gå interne prosesser for organisasjonsutvikling i sykehuset både for å ivareta endringer i driften underveis samt for å få til en vellykket ibruktakelse av nytt bygg.
Klinisk sentermodell - driftsmodell 1
En klinisk sentermodell har nærhet mellom beslektede fagområder og tilhørende funksjonsområder. I en klinisk sentermodell kan beslektede fagområdene både være knyttet til hastegrad, alder, diagnosegrupper og/eller organ, med nærhet mellom poliklinikk, dag- og sengeområder. Det kan organiseres og løses på ulike måter avhengig av sykehusets størrelse og spesialiteter. Eksempler på ulike løsninger for klinisk sentermodell er: Kvinne-barn senter, kreftsenter, gastrosenter, nevrosenter og akuttsenter.
Driftsmodellen kan løses på ulike måter. Det kan være vertikal eller horisontal nærhet mellom funksjonsområdene, avhengig av størrelse på fagområdet og beslektede fagområder som kan eller bør ha nærhet.
Vertikalt løsningskonsept for klinisk sentermodell
I vertikale løsningskonsepter er poliklinikk- og dagområder for beslektede fag plassert vertikalt under sengeområde. Man samler beslektede fagområder i et felles poliklinikkområde for å oppnå god ressursutnyttelse av personell og rom. Undersøkelse- og behandlingsrom planlegges i hovedsak som generelle og standardiserte, og legger til rette for sambruk mellom fagområder. Arealene plasseres ofte i de laveste etasjene i sykehusbygningen, mens sengeområder plasseres i etasjene rett over, slik at det blir en vertikal nærhet mellom poliklinikk og sengeområde. Transporten imellom funksjonene foregår med heis eller via trapp.
Eksempler på vertikale driftsmodeller og løsningskonsepter:
Vertikal driftsmodell og løsningskonsept (2013)
St. Olavs Hospital HF - Øya
Vertikal driftsmodell og løsningskonsept (2008)
Akershus universitetssykehus HF - Nordbyhagen
Horisontalt løsningskonsept for klinisk sentermodell
I et horisontalt løsningskonsept er det nærhet mellom poliklinikk, dag- og sengeområder for ett eller flere beslektede fagområder, fortrinnsvis lokalisert i samme etasje. Avhengig av størrelsen på fagområdet, kan poliklinikk, dag- og sengeområder være plassert over flere etasjer i sykehusbygningen. Tanken er at horisontal nærhet med «alt på ett plan», legger til rette for korte gang- og transportavstander mellom funksjonsområdene for noen spesialiteter. Dette er spesielt hensiktsmessig, der det er få legeressurser eller andre spesialister.
En utfordring med en klinisk sentermodell er at aktiviteten i sykehusene stadig endres, og fagområdenes kapasitetsbehov (rombehov) øker som en følge av dette. Planlegging og bygging av sykehus tar lang tid, og forutsetningene i driftsmodellen kan ha endret seg betydelig i denne perioden.
Eksempel på horisontalt driftsmodell og løsningskonsept:
Horisontalt driftsmodell og løsningskonsept (2025)
Helse Fonna HF - Haugesund sjukehus
2A.10 Poliklinikk2B.6 Dagområde
Generelle poliklinikkområder eller bygg – driftsmodell 2
I generelle poliklinikk- og dagområder er arealene fysisk atskilt fra sengeområdene. Dette er en driftsmodell som finnes i flere sykehus der poliklinisk virksomhet og døgnbehandling ikke har et sterkt nærhetsbehov. Modellen prioriterer nærheten mellom poliklinikkområder, uavhengig av fagområder, og generalitet i arealene høyt. Det samme gjelder for de andre funksjonene som dagområder og sengeområder.
Løsningskonsepter for generelle poliklinikkområder eller bygg
I løsningskonsept for driftsmodell 2 vil den polikliniske aktivitet eller dagbehandlingen være samlet ett sted i sykehuset, enten på bakkeplan i et bygg eller samlet i et eget bygg uavhengig av sengeområdene.
Konseptet benyttes i flere prosjekter, eksempelvis har Nytt Drammen sykehus egne poliklinikkbygg, mens mindre sykehus som f.eks. NLSH Vesterålen har samlet sin aktivitet for poliklinikk- og dagområde uavhengig av sengeområdene. Sykehuset Østfold Kalnes, NLSH Vesterålen, Kirkenes og A-fløya i UNN Tromsø har generelle poliklinikkområder på bakkeplan.
Evalueringer viser noen fordeler og noen ulemper med generelle poliklinikkarealer:
- Enhetens ledelse kan optimalisere drift og organisering samt effektiv kunne utnytte bruken av arealene og rommene.
- Støtterom som desinfeksjonsrom, møterom og lager kan benyttes på tvers av fagområdene i poliklinikkene.
- Det er noen utfordringer med å benytte generelle UB-rom på tvers av fagområder. Dette begrunnes blant annet med økt spesialisering, både når det gjelder utstyr og behov for fagspesifikk kompetanse.
Løsningskonsepter for generelle poliklinikkområder eller bygg (2015)
Sykehuset Østfold HF - Kalnes
2B.5 Poliklinikk
Evaluert 2020-03-26
Løsningskonsepter med flere driftsmodeller
Noen sykehus har varianter av driftsmodellene og løsningskonsepter:
- For små sykehus er det ofte hensiktsmessig å samle aktiviteten for effektiv drift.
- For store sykehus hvor f.eks. et nytt bygg skal tilpasses eksisterende bygg må man ofte gå for flere varianter av løsningskonsepter.
- Nærhetsbehov innenfor fagområder som barn, føde/barsel og rehabilitering er det flere sykehus som prioriterer. Dette begrunnes med, at man har få ansatte som skal dekke flere funksjonsområder og som har behov for korte avstander.
Løsningskonsept med flere driftsmodeller (2020)
Nordlandssykehuset HF - Bodø
Evaluert 2023-09-07
Akuttpoliklinikk og skadepoliklinikk
Et avklaringspunkt i planlegging av driftsmodell for poliklinikker er om akuttpasienter skal håndteres innenfor sykehusets poliklinikkområder, i akuttmottak eller i et separat akuttpoliklinisk areal. Det er fordeler og ulemper ved alle alternativer. Drøfting av akuttvirksomhet innenfor poliklinisk virksomhet er et tema som må diskuteres og besluttes i konseptfasen, da det har innvirkning på pasientflyt, areal, åpningstider og bemanning (kostnad).
En akuttpoliklinikk vil vanligvis inneholde akuttvirksomhet for de fleste fagområder, mens en skadepoliklinikk knyttes til ortopediske skader. Ved små sykehus kan en skadepoliklinikk omfatte både ortopediske og mindre småkirurgiske skader. Pasientene kan være henvist fra akuttmottak, legevakten eller fastleger.
Nærhet mellom poliklinikk, akuttmottak og skadepoliklinikk og akuttpoliklinikk gir økt gjensidig tilgang på ressurser i form av personell, rom og utstyr. Dette må vurderes opp mot sykehuset størrelse og funksjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn i prosjektet. Noen sykehus av litt størrelse foretrekker å samlokalisere skadepoliklinikk med ortopedisk poliklinikk da det er samme behov for spesialrom (eks.: Gipsrom med avtrekk), utstyr til diagnostikk og behandling (eks.: C-bue) og kompetanse (ortopedi, småkirurgi).
Sykehuset Østfold Kalnes har plassert skadepoliklinikken i ortopedisk poliklinikk. I skisseprosjektet var det imidlertid planlagt at skadepoliklinikken skulle være samlokalisert med akuttmottaket i 2. etasje. Evalueringen viser at de ansatte ved skadepoliklinikken mente en slik at lokalisering i akuttmottaket vil legge bedre til rette for samarbeid spesielt på kvelds- og nattestid.
Både investerings- og driftskostnader vil henge sammen med åpningstid for skadepoliklinikk og akuttpoliklinikk. Listen under er faktorer som bør drøftes, vurderes og vektes ved plassering av skadepoliklinikk:
- Investerings- og driftskostnader – særlig kostnad bemanning på drift på ubekvem tid
- Sambruk av utstyr, rom, støttefunksjoner og personell
- Kompetanse, faglig kollegastøtte
- Buffer i beredskapssituasjoner
- Tilsvarende drøfting bør gjennomføres i vurdering av plassering av en akuttpoliklinikk.
Nærhetsbehov til andre funksjoner
Sykehus skal dekke et bredt spekter av fagområder og organisatoriske enheter. Ved planlegging av poliklinikk- og dagområder er nærhetsbehovet til andre sykehusfunksjoner vesentlige å få avklart. Plassering av funksjonene må legge til rette for gode behandlingslinjer, pasient- og ansattflyt. Fagområdene kan ha konkurrerende behov og prioriteringer både opp mot plassering i sykehuset, plassering ved siden av hverandre og opp mot andre funksjonsområder.
Tema som bør avklares opp mot nærhetsbehovene
- Hvordan planlegge byggets utforming for effektive pasientforløp?
- Hvordan få god ressursutnyttelse av helsepersonell – redusere gangavstander?
- Skal pasienten innom flere funksjoner under et besøk og bør disse ligge nært?
- Er det særlige hensyn til blodprøvetaking og bildediagnostikk?
- Skal det være samarbeid mellom poliklinikker og annen funksjon som for eksempel dagbehandling, skadepoliklinikk og akuttmottak?
Oppsummering driftsmodeller
For mindre sykehus og enkelte fagområder kan nærhet mellom poliklinikk, dagområde og sengeområde være optimal. Der det er knappe ressurser og helsepersonellet veksler mye mellom mottak, sengeområder, dagbehandling og poliklinikk gjennom sin arbeidsdag kan nærhet mellom funksjonene med korte gangavstander være tids- og ressursbesparende. Men nærhet kan også begrense muligheten for å endre på størrelsen av enhetene dersom behovet forandres. Spesielt om det ikke er flere like funksjoner med tilsvarende romtyper på samme plan. Endringer vil kunne kreve større grad av ombygging. Det kan gjøre at man tar i bruk arealer andre steder i sykehuset som fører til små fragmenterte enheter som er dyrere å drifte. For større fagområder og i større sykehus er det mer vanlig at personalet har dedikerte dager på poliklinikk eller dagområdet. Gangavstanden gjennom dagen er da av mindre betydning.
Sykehusbygg anbefaler at det så langt som mulig planlegges med at poliklinikk- og dagområder samlokaliseres for flere fagområder i større enheter. Det gir størst fleksibilitet når fagområdene kan vokse og krympe innenfor samme arealtype, det vil si at like funksjoner legges sammen. Da kan interne bytter mellom fag skje uten større ombygging. Det gir mulighet for sambruk av personell, rom og støttefunksjoner – noe som er ressursbesparende og arealaffektivt. Det er ikke klare indikasjoner på om man bør velge vertikal fremfor horisontal nærhet til døgnområder.