Akuttmottaket er en sentral del av sykehusets beredskap og må dimensjoneres for både daglig drift og ekstraordinære situasjoner. Helsesektoren er en utsatt sektor og flere typer uønskede handlinger kan ramme sykehus. Robustheten innebærer å opprettholde funksjonalitet, pasientsikkerhet og effektivitet under ulike belastninger, inkludert kriser som smitteutbrudd, massetilstrømning og teknisk svikt. Samlet viser erfaringene at robuste, fleksible og smittevernmessig forsvarlige løsninger som fungerer både i hverdag og krise gir den beste pandemiberedskapen, og at akuttmottakets utforming bør understøtte dette uten å skape unødvendige hindringer i daglig drift.
Følgende definisjon av masseskadehendelse er hentet fra Nasjonale veileder for masseskadetriage (Helsedirektoratet, 2020Nasjonal veileder for masseskadetriagehttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/masseskadetriage/Masseskadetriage%20-%20Nasjonal%20veileder.pdf):
En masseskadehendelse defineres som «en hendelse med et stort antall skadde hvor behovet for behandlings- og transportressurser overskrider tilgjengelig kapasitet». Slike hendelser medfører akutt ressursknapphet og krever avvik fra ordinære behandlingsstandarder. Målet er å sikre best mulig behandling for flest mulig pasienter, innenfor de tilgjengelige ressursrammene.
Beredskapsplaner
Alle sykehus er forpliktet til å utarbeide lokale beredskapsplaner for håndtering av massetilstrømning og masseskadetriage, samt eskalering av ordinær beredskap ved økt pasienttilstrømning eller uforutsette hendelser. Planene skal samordnes mellom helseforetak og kommuner innenfor sykehusets opptaksområde (Helsedirektoratet, 2020Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadestedhttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenestens-organisering-pa-skadested/Helsetjenestens%20organisering%20p%C3%A5%20skadested%20%E2%80%93%20Nasjonal%20veileder.pdf). Variasjon i ressursgrunnlaget mellom sentrale og desentrale områder fører til geografisk ulik definisjon av hva som utgjør en masseskadehendelse.
Akuttmottakets rolle i katastrofeberedskap
Akuttmottaket har en nøkkelrolle i håndteringen av samtidige pasientankomster, økt pasienttilstrømning og smittepasienter under kriser. Arealplanlegging skal legge til rette for fleksibel omdisponering ved eskalering, både innen akuttmottaket og i tilstøtende områder. Større rom bør raskt kunne omgjøres til behandlingssaler for overvåking og behandling av flere pasienter samtidig.
Beredskap ved pandemier
Ved pandemier må akuttmottaket være dimensjonert for å ivareta samtidige pasientankomster med smitte. En robust beredskapsplan skal sikre forsvarlig pasientbehandling, smittevern og helsepersonells sikkerhet under høyt belastede forhold.
Planen skal inneholde tiltak for å kunne motta flere smittepasienter samtidig, med særskilt vekt på å separere pasientflyt mellom smittede og ikke-smittede. Dette kan gjøres gjennom egne innganger til isolater eller fleksibel bruk av eksisterende rom. Kapasiteten på luftsmitteisolat- og isolat er ofte utilstrekkelig under pandemi, og det må derfor finnes strategier for alternative arealer som ambulansehall, vestibyle eller tilstøtende rom til triage og isolering.
Beredskapsplanen skal også beskrive prosedyrer for rask kapasitetsøkning, inkludert bemanning, utstyrslogistikk og teknisk støtte, med koordinering på tvers av sykehus og prehospital tjeneste.
Håndtering av pandemier har mange likhetstrekk med massetilstrømmingssituasjoner, og planverket skal være integrert i sykehusets generelle katastrofeberedskap med fleksible areal- og rollefordelingsløsninger samt mulighet for trinnvis eskalering og tilbakeføring av beredskapsnivå.
Se for øvrig kapitlet om Post-COVID - endringer i utforming av akuttmottak samt kapitlet om Smittevern i akuttmottak
Kohortisolering
Ved høyt smittetrykk kan det bli nødvendig å samle pasienter med samme infeksjon i et skjermet område for å hindre smittespredning og sikre god behandling. Kohortisolering betyr isolering av flere pasienter med samme infeksjon i avgrensede rom eller områder.
Krav til fasiliteter og organisering ved kohortisolering:
- Dusj og toalett tilknyttet hvert rom
- Nødvendige støtterom for daglig drift og logistikk
- Klare grenser mellom kontaminerte og ikke-kontaminerte soner
Ved større utbrudd kan kohortisolering også etableres i midlertidige lokaler, som ambulansehall eller telt utenfor akuttmottaket, tilpasset beredskap for massetilstrømning.
Referanser
- Helsedirektoratet (2020). Nasjonal veileder for masseskadetriage. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/masseskadetriage/Masseskadetriage%20-%20Nasjonal%20veileder.pdf
- Helsedirektoratet (2020). Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenestens-organisering-pa-skadested/Helsetjenestens%20organisering%20p%C3%A5%20skadested%20%E2%80%93%20Nasjonal%20veileder.pdf