Den akuttmedisinske kjeden omfatter både primær- og spesialisthelsetjenesten, og stiller høye krav til koordinering og samhandling på tvers av nivåer og sektorer.
Meld. St. 23 (2024–2025) – Fornye, forsterke, forbedre (Regjeringen 2024Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehushttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20242025/id3096890/), fremhever samlokalisering av legevakt, fastlegetjeneste og sykehus som et mulig virkemiddel der lokale forhold tilsier det. Slike løsninger kan styrke samhandling, kompetanseutveksling og ressursutnyttelse, særlig i distrikter med begrenset tilgang på personell. Samtidig understrekes behovet for lokal tilpasning og at modellen ikke passer overalt.
Samarbeidet mellom kommuner og helseforetak er forankret i Akuttmedisinforskriften § 4 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3), helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6.1 og 6.2 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30), samt spesialisthelsetjenesteloven § 2.1e (Helse- og omsorgsdepartementet, 2001Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61). Partene er gjensidig forpliktet til å utarbeide og samordne beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjeden.
Helsedirektoratets Nasjonale veileder for legevaktNasjonal veileder for legevakt og legevaktsentralhttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral presiserer at lokalisering og dimensjonering av legevakt og ambulansetjeneste må ses i sammenheng for å sikre et helhetlig og forsvarlig akuttilbud
I flere sykehus er kommunal legevakt plassert i nær tilknytning til akuttmottaket. Enkelte nye sykehusbygg i Nord Norge og Kristiansand planlegges med samlokalisert legevakt og akuttmottak. Forskerne advarer mot at integrering av legevakt i akuttmottak («felles akuttmottak») kan svekke legevaktens portvaktfunksjon og dermed føre til økt ressursbruk i sykehusene uten dokumentert bedre helseeffekt (Raknes, Morken, Hunskår, 2014Reiseavstand og bruk av legevakthttps://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2014--2151-5.pdf).
Kommunale ØHD- og KADplasser fungerer som alternativer til sykehusinnleggelse for pasienter med behov for kortvarig observasjon og behandling. Finnmarkssykehuset HF anbefaler at slike senger plasseres nær observasjonspostene for å samordne bemanning og øke fleksibiliteten.
Flere prosjekter viser hvordan samarbeid og teknologi kan styrke den akuttmedisinske kjeden mellom primær- og spesialisthelsetjenesten:
- Akuttkjedeprosjektet i Telemark samler sykehus, legevakt, AMK og fastleger for felles beredskap og ressursutnyttelse
- Rørosprosjektet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Regjeringen.no Kortversjon av Meld. St. 7 (2019-2020)https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-helse--og-sykehusplan-2020-2023/id2679013/, Gjøsund & Tilset, 2020Kvalitativ evaluering av Rørosprosjektet - en mobil integrert helsetjenesthttps://samforsk.no/uploads/files/Kvalitativ-evaluering-av-Rorosprosjektet-WEB.pdf) kombinerer telemedisin og mobil prøvetaking for avansert diagnostikk hjemme hos pasienter
- Mosseregionens nye modell, der legevaktbilen får gule oppdrag direkte, gjør at mange pasienter kan vurderes og ferdigbehandles hjemme, noe som avlaster både ambulansetjenesten, legevakt og sykehus. Dette frigjør ambulanser til de mest kritiske oppdragene, reduserer unødvendige transporter og innleggelse i akuttmottak, og bidrar samtidig til rask og lokal hjelp for pasientene. Prosjektet har gitt oppsiktsvekkende resultater på kort tid. Prosjektet er nå blitt permanent i Mosseregionen og vurderes utvidet til andre legevakter i Østfold og Oslo.
- Helse Nord har flere konkrete eksempler på bruk av telemedisin. Det er utviklet telemedisin på flere nivåer – fra pasientnær hjemmeoppfølging til avanserte virtuelle tjenester og KI-drevet spesialisthelsetjeneste (Helse Nord RHF, 2023Styresak 39–2023 Digital strategi 2038 for Helse Nord RHFhttps://www.helse-nord.no/499fcc/siteassets/dokumenter-og-blokker/4-om-oss/styret/styremoter/styremoter-2023/20230426/styresak-39-2023-digital-strategi-2038-for-helse-nord-rhf.pdf, Brevik, E. et. al., 2025Kunnskapsoppsummering om effekter av digital samhandlinghttps://ehealthresearch.no/files/documents/Rapporter/NSE-rapport_2025-01_Kunnskapsoppsummering-digital-samhandling.pdf). Et eksempel er hvor Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har utviklet en modell hvor CT-undersøkelser (hjerne og slagdiagnostikk) kan fjernstyres fra sykehuset over store geografiske avstander. Prosjektet involverer fjernstyrt CT-røntgen ved distriktsmedisinsk senter (DMS) Finnsnes, der nevrolog og radiograf i Tromsø styrer og tolker bildene mens pasienten tas hånd om lokalt. Det gir raskere diagnostikk og behandling, mindre behov for akutt helikoptertransport, og fleksibel bruk av personell og teknologi, med potensial for utvidelse til andre akuttscenarier. Dette prosjektet har vunnet nasjonal innovasjonspris og regnes som banebrytende innen telemedisin (Helgelandssykehuset, 2019Helgelandssykehuset 2025. Rapport fra ekstern ressursgruppehttps://www.helgelandssykehuset.no/495003/siteassets/motedokumenter/styret/styresaker-2019/20190327/20190327-styresak-27-vedlegg-1-rapport-fra-ekstern-ressursgruppe.pdf).
Referanser
- Breivik, E., Johansen, M., Bønes, E., Mørken, K., Lind, K.F., Jøsendal, A.V., Bjørvig, S., Bergmo, T.S. (2025). Kunnskapsoppsummering om effekter av digital samhandling. https://ehealthresearch.no/files/documents/Rapporter/NSE-rapport_2025-01_Kunnskapsoppsummering-digital-samhandling.pdf
- Gjøsund, Gudveig & Tilset, Hans Donali (2020). Kvalitativ evaluering av Rørosprosjektet - en mobil integrert helsetjenest. https://samforsk.no/uploads/files/Kvalitativ-evaluering-av-Rorosprosjektet-WEB.pdf
- Helgelandssykehuset (2019). Helgelandssykehuset 2025. Rapport fra ekstern ressursgruppe. https://www.helgelandssykehuset.no/495003/siteassets/motedokumenter/styret/styresaker-2019/20190327/20190327-styresak-27-vedlegg-1-rapport-fra-ekstern-ressursgruppe.pdf
- Helse Nord RHF (2023). Styresak 39–2023 Digital strategi 2038 for Helse Nord RHF. https://www.helse-nord.no/499fcc/siteassets/dokumenter-og-blokker/4-om-oss/styret/styremoter/styremoter-2023/20230426/styresak-39-2023-digital-strategi-2038-for-helse-nord-rhf.pdf
- Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-03-20-231/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3.
- Helse- og omsorgsdepartementet (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
- Helse- og omsorgsdepartementet (2001). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61
- Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Regjeringen.no Kortversjon av Meld. St. 7 (2019-2020). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-helse--og-sykehusplan-2020-2023/id2679013/
- Helsedirektoratet (2020). Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legevakt-og-legevaktsentral
- Raknes, Guttorm, Morken, Tone & Hunskår, Steinar (2014). Reiseavstand og bruk av legevakt. https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2014--2151-5.pdf
- Regjeringen (2024). Fornye, forsterke, forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20242025/id3096890/