Overordnet planlegging akuttmottak

Publisert 12.06.2024. Endret 26.03.2026

Lover, forskrifter og føringer

Lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak utgjør det juridiske rammeverket for spesialisthelsetjenesten, og gir føringer ved planlegging og utforming av sykehusets ulike funksjoner.

I Nasjonal faglig retningslinje Somatiske akuttmottak (Helsedirektoratet, 2022Helsedirektoratet (2022)Somatiske akuttmottak. Nasjonal faglig retningslinjehttps://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak) fremgår det en rekke anbefalinger og krav som skal sikre forsvarlig organisering og drift av akuttmottak. Retningslinjen bygger på bestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven, og inkluderer krav til ledelse, ansvar og kompetanse. I tillegg henvises det til Forskrift om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som stiller krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedring av tjenestene.

For akuttmottak er det særlig relevant å vise til Nasjonal faglig retningslinje for somatiske akuttmottak (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016Helse- og omsorgsdepartementet (2016)Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Lovdatahttps://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250). Retningslinjen gir anbefalinger for:

  • Pasientflyt
  • Drift og organisering
  • Kommunikasjon og samarbeid
  • Kompetanse og sikkerhet

Dette kunnskapsgrunnlaget legger stor vekt på anbefalingene i denne retningslinjen.

Tidligfaseveilederen, faser og beslutningspunkter

Alle sykehusbyggeprosjekter skal følge Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter. Tidligfaseveilederen beskriver også prinsipp for medvirkning i løpet av planleggingsfasene. Det er det viktig å sikre medvirkning på riktig nivå underveis i planlegging. Medvirkning er også beskrevet i Tidligfaseveilederen.

Nedenfor beskrives de forskjellige fasene og beslutninger som er relevante for planlegging av et akuttmottak. Beslutninger ved hver fase må vurderes helhetlig opp mot tidligere faser for å sikre sammenhengen mellom konkrete beslutninger og overordnet strategi.

Utviklingsplan

Helseforetakets utviklingsplan (sammen med helseforetakets økonomiske langtidsplan) inneholder strategier for hvordan helseforetaket skal møte fremtidige behov. Analyser av nåsituasjon og fremtidig ønsket situasjon vil gi en «gap-analyse» som vil gi indikasjon om eventuelle organisatoriske endringer, utbyggings- og ombyggingsprosjekt for å dekke fremtidig behov.

Viktige temaer i utviklingsplan som må diskuteres og besluttes

  • Overordnet organisering av akuttmottak (oppgavefordeling mellom sykehus, vurdere opptaksområder)
  • Samarbeid / samlokalisering med kommunal legevakt
  • Behov for ombygg/tilbygg/nybygg for å ivareta fremtidig aktivitet

Prosjektinnramming

I prosjektinnrammingen skal prosjektets innhold avgrenses og tydeliggjøres. Prosjektinnramming er tidligfasens første fase, og skal ramme inn byggeprosjekt og definere effekt- og resultatmål.

Viktige temaer i prosjektinnramming som må diskuteres og besluttes

  • I denne fasen bør det vurderes hvilken driftsform akuttmottaket skal ha

Konseptfasen

Formålet med konseptfasen er å utrede og framskaffe et faglig grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor de rammer som er definert i styringsdokumentet.

Konseptfasen deles inn i steg 1 og steg 2.

I steg 1 klargjøres premissene for innholdet i bygget i form av et hovedprogram. Hovedprogrammet beskriver virksomhetsinnhold, dimensjoneringsgrunnlag, organisatoriske konsekvenser og overordnede funksjonelle og teknisk krav til funksjon, bygg, utearealer, utstyr og infrastruktur. Deretter utredes og utvikles alternative bygningsmessige konsepter (muligheter) for hvordan hovedprogrammet kan løses i form av fysiske løsninger.

Viktige temaer i konseptfasen som må diskuteres og besluttes

  • Plassering av akuttmottak i sykehuset og i forhold til andre fagområder og avdelinger, som intensiv, operasjon, bildediagnostikk
  • Innflyvingstrase for helikopter og plassering av helikopterlandingsplass har innvirkning på plassering av akuttmottak i bygget, samt valg av tomt
  • Rask og sikker adkomst til akuttmottaket for ambulanse
  • Areal for oppstillingsplass for utrykningskjøretøy
  • Utvendig areal for massetilstrømning og evt. sanering/dekontaminering
  • Lyd- og lysforhold og arbeidsmiljøforhold
  • Overordnet driftsmodell:
    • Grad av nærhet eller integrering av akuttpoliklinikk, skadepoliklinikk, observasjon- avklaringsenhet
    • Dobbelkorridorløsning med støtterom i midtkjernen eller enkelkorridorløsning
  • Dimensjonering av akuttmottak må skje i nært samarbeid med sykehuset, da presisjonsnivå på arealramme er avhengig av registreringsrutiner, organisering og driftsmodell. Basert på dette kan det estimeres:
    • Antall mottaksrom
    • Antall observasjonsplasser
  • Mulighet for utvidelse på sikt

I steg 2 skjer det en utdyping av valgt driftskonsept / løsning. Det vil være behov for en kvalitetssikring av framskrivingen og kapasitetsbehov. Det utarbeides et skisseprosjekt med plassering av alle funksjoner i bygget (-ene), samt romprogram og utstyrsliste per funksjonsområde skal foreligge.

Forprosjektfasen

I forprosjektfasen utredes konseptet (det valgte alternativet) tilstrekkelig for å gi grunnlag for beslutning om gjennomføring av investeringsprosjektet. Prosjektet er nå klart for detaljprosjektering.

I forprosjektfasen utarbeides

  • Detaljerte romfunksjonsprogram som beskriver rommets funksjon, areal, utstyr, innredning og tekniske krav til rommet.
  • Plantegninger som viser alle rom innenfor en funksjon og deres plassering i forhold til hverandre.

Faser og beslutningspunkter

Det er en gradvis økning i detaljeringsnivå gjennom planleggingsprosessen. De overordnede strategiske valgene og prinsipielle føringene fastsettes i de tidlige fasene, mens mer detaljerte beslutninger tas etter hvert som prosjektet modnes. Figuren nedenfor illustrerer hvilke beslutninger som typisk tas på hvilket detaljeringsnivå i de ulike fasene i tidligfasen for sykehusbyggprosjekter.

Faser og beslutningspunkter fra tidligere versjon av Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (2017)Illustrasjon: Sykehusbygg HF

Dimensjonering av akuttmottak

Det er ikke etablert en nasjonal modell for framskriving av aktivitet i akuttmottak. Arealberegningene baseres på antall kapasitetsbærende rom i henhold til Standardromkatalogen, samt nødvendige støtterom. Kapasitetsbærende rom i akuttmottaket omfatter traume- og akuttrom, triagerom, mottaksrom m.m. Framtidig aktivitet brukes for å regne ut hvor mange kapasitetsbærende rom det er behov for, og dermed arealbehov.

Framskrivingen skjer på et overordnet nivå i tidlig prosjektfase basert på erfaringstall og anbefalinger fra Sykehusbygg. Underlaget for beregningen er avhengig av dialog med helseforetaket.

Faktorer som påvirker dimensjonering av akuttmottak

Kategori sykehus og opptaksområde

Tre kategorier i Norge (jf. Nasjonal helse og sykehusplan, Nasjonal traumeplan).

  1. Sykehus med traumesenter
  2. Sykehus med traumefunksjon med opptaksområde over 60.000
  3. Akuttmottak i mindre sykehus med opptaksområde under 60.000

Organisering og omfang

Organisering av akutt- og mottaksfunksjon ved sykehuset med tanke på tilhørende funksjoner; skadepoliklinikk, akuttpoliklinikk, observasjonspost /avklaringsenhet /kortidsenhet, utredningsenhet. Plassering av legevakt og ev. kommunalt akutt døgntilbud vil kunne ha betydning.

Pasientunderlag

  • Antallet akuttpasienter. Her må man også ha kunnskap om hvordan man har valgt å organisere poliklinisk øyeblikkelig hjelp for å kunne identifisere det totale volum av pasienter
  • Antall pasienter i samtidighet (innenfor 1 time) basert på registrering (unntak masseskade)
  • Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottak

Bildediagnostikk og laboratorietjenester

Kapasitet og tilgang på diagnostikk som bildediagnostikk og laboratorietjenester

Kapasitet andre funksjonsområder

  • Kapasitet på sengeområder i den forstand at det bør være et rimelig forhold mellom størrelse på akuttmottak og antall senger i et sykehus
  • Kapasitet på intensiv, overvåkingsplasser og operasjon

Kompetanse

Kompetanse til raskt å prioritere, diagnostisere og sende pasient til rett behandlingsnivå/-sted. Herunder organisering av legetjenesten og ev. ansatte leger med spesialitet i akutt og mottaksmedisin

Diskusjon

Basis for framskriving av aktivitet er pasientdata fra Norsk pasientregister (NPR), som omfatter aktivitet ved alle helseforetak og private institusjoner. NPR skiller mellom hastegrader (akutt og planlagt), men ikke alle akuttpasienter er innom eller starter i akuttmottaket. For å identifisere aktiviteten som skjer i akuttmottaket er det vesentlig å avklare hvilke pasientgrupper som skal til mottak, og eventuelt hvilke som ikke skal til mottak.

Det vil variere fra sykehus til sykehus hvilke pasientgrupper som er kandidater for akuttmottaket. Mange store sykehus har «fast track»-forløp (raskere behandlingsforløp) knyttet til konkrete diagnoser, der pasienten transporteres forbi mottaket (typisk mulige hjerteinfarkt, slagpasienter og hoftebrudd), mens andre sykehus kanaliserer alle akuttpasienter gjennom akuttmottak. Som hovedregel vil også fødende møte direkte på føde, og dermed holdes utenfor aktiviteten ved akuttmottaket.

Alle sykehus mottar polikliniske øyeblikkelig-hjelp-pasienter. Hvor disse møter varierer også fra sykehus til sykehus. Ofte møter de ved poliklinikk i poliklinikkenes åpningstid, og akuttmottak utenfor åpningstid, men andre sykehus ønsker at all akutt aktivitet skal gjennom akuttmottak.

Når disse avklaringene er gjort, vil man som regel kunne identifisere aktiviteten i akuttmottaket med NPR-data på en tilstrekkelig måte. Ved å benytte NPR-data får man informasjon på pasientnivå, hvilke dager og hvilke klokkeslett pasientene ankommer sykehuset.

Faktorer som benyttes i analyser av akuttmottak er:

  • Antall ankomster per dag
  • Fordeling av ankomster gjennom døgnet
  • Forventet oppholdstid i akuttmottaket

Med utgangspunkt i disse faktorene kan man gjøre beregninger på antall pasienter i samtidighet i mottak, som vil være en viktig premiss for antall plasser man bør ta høyde for.

I det følgende presenteres tall som er eksempler på hvordan disse beregningene kan gjøres.

Antall ankomster per dag

Et viktig mål er antall pasienter/ankomster per dag. Dette varierer fra dag til dag, men er typisk høyest på hverdager. Det er mulig å identifisere ankomster per dag gjennom hele året, for å få en oversikt over de mest hektiske dagene. Det er ingen standard for hvor mange pasienter man skal ta høyde for i et akuttmottak, men ofte har man tatt utgangspunkt i at det skal være kapasitet til 85 % av hverdagene.

Med belastningsgrad gjennom døgnet menes spredningen av antallet akuttpasienter per time i døgnet. Det vil typisk være høyest aktivitet i perioden etter lunsj, og fram til kl. 17. Denne fordelingen er tilnærmet lik for alle akutte innleggelser ved alle sykehus, se neste figur.

Antall akuttinnleggelser per klokketime gjennom døgnet, Norge 2024. Illustrasjon: NPR

Gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottaket

Gjennomsnittlig oppholdstid gir et bilde av gjennomstrømning i akuttmottaket, men ikke nødvendigvis unødvendig ventetid. I registrert oppholdstid ligger tidsbruk for arbeidsprosesser som triage og vurdering av lege, tid til dokumentasjon, diagnostiske prosedyrer som blodprøvetaking og røntgen, ventetid på svar, tid til ev. ytterligere undersøkelse og behandling, tid til transport til videre forløp. Hver av arbeidsprosessene kan skape ventetid for pasienten, men bidrar også til ytterligere diagnostikk, avklaring og behandling kan skje i akuttmottak. Oppholdstiden kan også reflektere observasjonstid f.eks. ved brystsmerter og magesmerter.

Antall pasienter i samtidighet

Ved å ta utgangspunkt i antall pasienter per dag, og en gjennomsnittlig fordeling av ankomster per time, kan man beregne hvor mange pasienter som vil være samtidig i mottak, basert på forutsetninger om ulike oppholdstider. Dette er illustrert i figur 8. Ikke overraskende viser den at jo lenger tid pasientene er i mottak, desto større plassbehov vil det være. I dette eksemplet vil det med 3 timers oppholdstid, være flest pasienter i mottak kl. 15. Ved 6 timers oppholdstid vil dette forskyves til kl 16, og akuttmottaket vil ha mange pasienter langt utover kvelden. Oppholdstiden vil derfor være svært viktig for arealbehovet i mottaket, men også bemanningsbehovet.

Illustrasjon av gjennomsnittlig fordeling av ankomster per time, etter oppholdstid. Illustrasjon: NPR

Framskriving av aktivitet

Nasjonal framskrivingsmodell for sykehusaktivitet omfatter flere omstillingsfaktorer som skal fange opp endringer i pasientforløp i forhold til beregning av fremtidig behov for kapasitet for sengeområder og poliklinikker. Disse faktorene fungerer imidlertid ikke en god modell for beregning av fremtidige antall akutte ankomster. Ved framskriving av aktiviteten i akuttmottak legges det i stedet til grunn at antallet ankomster følger den demografiske utviklingen i dagens pasientpopulasjon. Framskrivingen av aktiviteten blir dermed en ren demografisk framskriving. For eksempel dersom den demografiske veksten til 2040 eksempelvis er 30 %, vil antall pasienter per dag også øke med 30 % i disse analysene. Denne framskrivingsmetoden tar ikke høyde for faktorer som endring i sykelighet, organisering mellom primær og spesialisthelsetjeneste, teknologisk utvikling etc.

Det vises for øvrig til prosedyredokument for framskriving i Kunnskapsbanken.

Referanser