Vold og trusler har økt i omfang og akuttmottak er ekstra utsatt. Planlegging og utforming av akuttmottak skal derfor ivareta sikkerhet som et sentralt prinsipp. Sikkerhetsaspektet skal integreres i alle faser av prosjektet i tråd med Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusbyggprosjekter. Dette for å ha en systematisk tilnærming for å sikre akuttmottaket mot ulike trusler og risikoer.
I norsk helse og forvaltningsspråk brukes sikkerhet som en fellesbetegnelse for flere former for beskyttelse av mennesker, bygninger og systemer. På engelsk skilles det imidlertid mellom begrepene security og safety, et skille som er nyttig også i planlegging av akuttmottak.
- Safety (norsk: trygghet) handler om vern mot utilsiktede hendelser – ulykker, tekniske feil, medisinske feil eller menneskelige misforståelser. Dette omfatter trygg drift, pasientsikkerhet og forebygging av skade.
- Security (norsk: sikkerhet) viser til beskyttelse mot tilsiktede handlinger, som vold, trusler, sabotasje, innbrudd eller digitale angrep.
Ved planlegging og utforming av akuttmottak må begge perspektivene tas hensyn til. Et trygt sykehus krever forebygging av uhell og systemer som reduserer sårbarhet overfor tilsiktede hendelser. Sikkerhet handler derfor like mye om kultur, organisering og risikovurdering som om fysiske og tekniske tiltak.
Temaer for sikkerhet i akuttmottak:
- Pasientsikkerhet skal ivaretas som et grunnleggende krav i planleggingen av akuttmottak. I akuttmottak er pasientsikkerhet særlig utfordrende grunnet kompleksiteten i pasientstrømmen og variasjonen i pasientenes tilstand. Pasienter til akuttmottaket kan komme fra skadested eller fra hjemmet, samt fra ulike nivåer i helsetjenesten – legevakt, fastlege, sykehjem og andre sykehus. Pasientene vil ha ulik hastegrad, hvor noen er ferdig diagnostisert, mens andre krever omfattende utredning. Denne sammensatte pasientgruppen gjør akuttmottaket til en høyrisikosone for pasientsikkerhet.
- Ansattsikkerhet er sentralt i utforming av akuttmottak og innebærer at lokalene skal ha oversiktlige planløsninger med gode siktlinjer, sikre fluktveier, alarmsystemer og adgangskontroll. Personalet skal ha mulighet til rask hjelp og alarm ved truende situasjoner, og det må legges til rette for regelmessig opplæring i konflikthåndtering.
- Den generelle sikkerheten i sykehuset, inkludert beskyttelse mot vold, innbrudd og terror, må balanseres mot behovet for åpenhet og tilgjengelighet. Dette krever integrerte sikkerhetsstrategier med fysiske barrierer, overvåkingsrutiner, beredskapsplaner og koordinert samhandling mellom alle relevante aktører.
Planleggingsprosessen må inkludere systematisk risikovurdering og utarbeidelse av planer for forebygging og håndtering av trusler mot både pasienter, pårørende og ansatte. Tiltakene kan deles inn i tre hovedområder:
1 - Bygningsmessige tiltak:
- Sikring av fasader og atkomst: Det bør gjennomføres sikringsrisikoanalyse i løpet av planlegging. Det vil da fremkomme eventuelle behov for forsterkede fasader, fysiske sperringer, fjerning av løse gjenstander og andre tiltak.
- Sikker soneinndeling: Tydelig adskillelse av pasient-, personal- og publikumsområder for å redusere risiko for utilsiktet adgang.
- Synlighet og oversikt: Romløsninger må sikre god visuell oversikt fra ekspedisjon og personalbase for rask vurdering og assistanse.
- Evakueringsmulighet: personalet skal ha mulighet til å enkelt å kunne skjerme seg mot utagering, ev. kunne forlate arealer ved en truende situasjon.
- Adgangs- og alarmsystemer: Etabler soneinndelt adgangskontroll, voldsalarm, innbruddsalarm og kameraovervåkning i risikoområder.
2 - Tiltak i mottaksarealer:
- Inngangsparti og ekspedisjon, eksempelvis
- Elektronisk åpne-/lukkefunksjon på inngangsdør, dørtelefon
- Venteareal, eksempelvis
- Adskillelse av rivaliserende miljøer
- Pasientrom
- Enkel rømning for ansatte ved truende situasjoner
Utdypende om punktene 1 og 2 i kapitlene om Anbefalinger for kliniske rom og Anbefalinger for støtterom
3 - Organisatoriske og opplæringsmessige tiltak:
- Kompetanseutvikling: Gjennomfør regelmessig opplæring i deeskalering, konflikthåndtering og håndtering av vold
- Kultur og beredskap: Arbeidet med forebygging skal være en del av HMS- og pasientsikkerhetskulturen og omfatte både faste ansatte, vikarer og studenter.
- Systematikk og oppfølging: Hendelser skal rapporteres og danne grunnlag for læring og forbedring av rutiner
Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter gir konkrete anbefalinger om ovenstående tiltak. Samtidig understrekes det at helseforetakene må ha en bevisst holdning til balansen mellom synlige og skjulte sikringstiltak, og vurdere hvilke signaler ulike sikkerhetsløsninger gir til pasienter og publikum.
Se for øvrig kapitlet om Vold og trusler