Driftsorganisering

Ensengsrom#

Beslutning om ensengs-, flersengsrom eller en kombinasjon av disse kan være tatt i arbeid med foretakets utviklingsplan eller som en del av prosjektinnrammingen. Dersom beslutning ikke foreligger i løpet av disse fasene, må den tas i konseptfasen.

Nye sykehus bygges som hovedregel med ensengsrom. De som flytter inn og skal drifte sengeområdene i nye sykehus kommer ofte fra sykehus med en blanding av en-, to- og flersengsrom. Driftskonseptet i sykehus med ensengsrom blir annerledes enn det personalet kjenner fra før, og driftsmodellen for ensengsrom krever derfor oppmerksomhet i forkant av innflytting.

Utforming av sengeområdene må ivareta noen av de observerte utfordringene med ensengsrom: Ivareta god oversikt og fellesarena for både ansatte og pasienter.

Anbefalingene bygger i tillegg på̊ følgende kvaliteter:

• Vern om pasientens privatliv, konfidensialitet
• Visuell stimulering, dagslys og utsikt
• Lavt støynivå – støy gir økt stress
• Smittevern, normalberedskap, utbrudd og epidemier
• Fleksibilitet og bedre utnyttelse av romkapasitet
• Plass for mobilisering og opptrening
• Plass for undervisning og opplæring

For ytterligere drøftinger om ensengs- vs flersengsrom se dokumentet Kunnskapsoppsummering om ensengs- versus flersengsrom .

Nærmere beskrivelse av sengerom og bad finnes i kapittel Rom og funksjoner med anbefalinger.

Dersom helseforetaket velger å bygge med en blanding av ensengs- og flersengsrom, bør det gjennomføres en ROS-analyse for å sikre godt smittevern, krav til plass rundt seng (arbeidsmiljø) og pasientens rett til personvern og krav til ivaretagelse av taushetsplikten. I tillegg bør det gjøres en vurdering av arealbehov som utløses av kravet til overholdelse av personvern, som samtalerom og undersøkelse- og behandlingsrom.

Generelle sengeområder#

De fleste nye prosjekter bygges som generelle og standardiserte sengeområder. Dette innebærer at sengeområder oppfattes som en felles og ikke fagspesifikk ressurs. Hensikten er at de ulike fagområdene lett kan endre lokalisering og dimensjonering i framtiden. I et sykehus vil det være flere fagområder som ikke er så store at de fyller et helt sengeområde. Det blir viktig at den fysiske utformingen ikke låser størrelsen på en enhet. Skillet mellom den organisatoriske og den fysiske utformingen må kunne løsrives. Dette legger til rette for fleksibilitet i bruk av senger. Unntak kan være barneavdelinger, føde/barsel eller spesialenheter som for eksempel rehabiliteringsenheter med spinalenhet, infeksjonsavdelinger med mange isolat og lignende.

Evalueringer viser at sengeområder som består av flere fagområder kan ha behov for flere dokumentasjonsplasser for leger og areal for møter enn områder som kun består av ett fagområde.

Soneinndeling#

Et sengetun er en underinndeling av et sengeområde og representerer et fysisk og organisatorisk uttrykk for gruppesykepleie. Hensikten er å skape nærhet mellom pasienter og ansatte for å styrke observasjon av pasientene, øke pasientsikkerheten og redusere tid brukt til forflytning slik at mer tid kan benyttes til direkte pasientrelatert arbeid.

Typiske kjennetegn ved et sengetun er:

• 1 arbeidsstasjon per 8-10 senger
• Nærlager (forbruksvarer og tøy) plassert slik at gangavstander til sengerommene blir minimale
• Støtterom sambrukes mellom to eller flere sengetun
• Flere sengetun organiseres i èn driftsenhet/sengeområde

To eller flere sengetun kan dele støtterom som:

• Medisinrom
• Desinfeksjonsrom
• Kjøkken
• Spise- og oppholdsrom
• Avfallsrom
• Lager
• Samtale- og undersøkelses-/behandlingsrom
• Tverrfaglige arbeidsplasser og pauserom

Et sengeområde består i de fleste tilfeller av flere sengetun som deler på slike fellesfunksjoner.

Sengetunkonseptet skal bidra til å:

• Øke muligheten for observasjon og overvåking av pasienter
• Øke andelen direkte pasientrelatert arbeid for pleiepersonell
• Redusere gangavstander
• Redusere risiko for uønskede hendelser
• Øke tryggheten for pasientene
• Redusere barrierer mellom pasient og personale
• Øke fleksibiliteten i utnyttelsen av sengekapasiteten

Sengetunet som konsept har som målsetting å:

• Øke muligheten for overvåking av pasienter som har overvåkingsbehov
• Øke andel direkte pasientrelatert arbeid for pleiepersonell ved å redusere gangavstander
• Redusere risiko for uønskede hendelser
• Øke trygghet for pasienter med nærhet til pleiepersonell
• Redusere barrierer mellom pasienter og personalet
• Øke fleksibilitet i utnyttelse av sengekapasitet

Sengetun er en gruppe av sengerom i et sengeområde som består av sengerom, bad (WC/dusj), arbeidsbase for personalet og nærlager. To eller flere sengetun kan dele på støtterom som kjøkken, spise- og oppholdsrom for pasienter, medisinrom, desinfeksjonsrom, avfallsrom, lager, pauserom, tverrfaglige arbeidsplasser, samtale- og undersøkelses-/behandlingsrom.

Et sengeområde består i de fleste tilfeller av flere sengetun (grupper av sengerom) som deler på støtterom. Antall utstyrslager per sengeområde vil avhenge av fagområde. Som eksempel har ortopedi ofte mer romoppfyllende utstyr / hjelpemidler enn andre. Antall og størrelse på lager avhenger av vedtatt logistikk konsept.

Støtterom må fordeles i et sengeområde for å redusere gangavstand for de som jobber i enden av driftsenheten. Prioritering av hvilke støtterom som har størst nærhetsbehov og hvilke som kan legges mer i ytterkant av sengeområdet eller i en kommunikasjonskjerne ved trapp/heis, må gjennomgås tidlig.

Eksempler på tunorganisering#

Hvilke rom som ligger mellom sengetunene i de utvalgte sykehus er varierende, men hovedprinsippet for sengetunet er ivaretatt ved at alle sengetun i de utvalgte sykehus i drøftingen har arbeidsstasjoner med nærlager og noen av overnevnte støtterom.

For å illustrere utforming av sengetun er det valgt ut løsninger fra tre sykehus:

Tunene i de utvalgte sykehusene har fellestrekk, men flere detaljer er ulike. I figuren nedenfor er det skisse av tun fra de ulike sykehusene.

Det er 8 sengerom på hvert tun, unntatt Kalnes hvor det er 9 sengerom på et tun. På St. Olavs hospital fase 1 og 2 og Vesterålen er arbeidsstasjonene plassert ut i korridor med arbeidsrom/grupperom på motsatt side av korridor. På Kalnes er arbeidsstasjon med indre sone plassert bak den ytre og på linje med sengerommene. Plassering og antall bad på de ulike tunene er forskjellig. I Vesterålen og på Kalnes er det bad knyttet til hvert sengerom, men på St. Olavs hospital deler 2 pasienter ett bad unntatt det store senge-rommet.

Ved UNN Narvik er sengeområde for Medisin inndelt i 2 tun, med totalt 20 sengerom (hvorav 1 dimensjonert for 2). Arbeidsstasjoner og støtterom er sentralt plassert. Her burde det optimalt sett ha vært plass til vindu i ender av korridor, og med tilgang til alle støtterom fra begge sider.