Smittevern og tilrettelegging for kohortisolering

Generelt er det en risiko for å påføre pasienter infeksjoner i sykehus. I intensiv- og overvåkingsområdet er det viktig å forebygge smittespredning mellom pasienter. Mange studier har dokumentert at ensengsrom bidrar til å redusere risiko for smittespredning i sykehus. Folkehelseinstituttet skriver i IsoleringsveilederenFHI (2004)Isoleringsveilederen. Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. FHI; Smittevern 2004:9https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/isolereringsveilederen.pdf:

«Enerom representerer en fysisk barriere og reduserer dermed risikoen for alle former for smittespredning.»

Byggveileder for smittevernSykehusbygg HF (2022)Byggveileder for smittevern. Sykehusbygg.nohttps://www.sykehusbygg.no/4949f1/siteassets/documents/veiledere/byggveileder-for-smittevern-med-vedlegg.pdf er utarbeidet av Sykehusbygg HF i samarbeid med representanter fra smittevern fra alle regioner. For å ivareta smittevern i intensiv- og overvåkingsenheter anbefaler Byggveileder for smittevern (år 2018):

• Ensengsrom med eget bad. Behov for ensengsrom/muligheter for isolering vil kunne øke med økende antibiotika resistens. Ensengsrom tilrettelegger bedre for gjennomføring av håndvask mellom hver pasient.
• Antall kontaktsmitteisolat og luftsmitteisolat besluttes og programmeres i konseptfase steg 1.
• I de tilfeller det velges en kombinasjon av en- og flersengsrom må det utføres en ROS-analyse for hvordan man ivaretar forebygging av smittespredning i en enhet med begge romtyper. Ved en blanding av flersengsrom og ensengsrom, er det behov for flere kontaktsmitteisolat.
• Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes med tanke på best mulig ivaretakelse av smittevern. Blant annet må det vurderes i forhold til plassering av adkomst fra trapp/ heis, nærhet til desinfeksjonsrom, avfallsrom og arbeidsstasjon.
• Detaljprosjektering må legge til rette for at områdene er lette å holde rene, blant annet gjennom materialvalg, fendring, unngå å prosjektere for «smussfeller», avslutte høye skap over himling eller med skrå topp.
• Ut fra et smittevernsperspektiv anbefales to-roms løsning for desinfeksjonsrom, for enklere å skille mellom rent og urent.
• Luftsmitteisolat skal planlegges som et stort sengerom med sluse med forrigling på dør. Det skal være plass til utstyr for pasientbehandling (for eksempel respirator) og mobilisering, og man må generelt ta høyde for langvarige pasientopphold.
• Luftsmitteisolatene bør være plassert i område uten gjennomgangstrafikk.
• Luftsmitteisolat skal ha eget ventilasjonsanlegg, og tilhørende tekniske føringsveier til tekniske rom vil kunne påvirke plassering av luftsmitteisolat.

I tabellen under er det en oversikt over planlagte kontaktsmitte- og luftsmitteisolat i intensivområder i nye prosjekter. Det tas forbehold om at antall kapasiteter kan endres i funksjonsprosjektet, og før ferdigstillelse.

Flere har også planlagt isolat i f.eks. akuttmottak, poliklinikk, dagområde og føderom. Ett av sykehusene, Kalnes, er i drift, mens de andre er under planlegging og bygging. Antall planlagte isolat er økt i nye prosjekt som følge av erfaringer med Covid-19 pandemien. Alle nye prosjekter har flere kontaktsmitteisolat enn Byggveileder smittevern anbefaler. Byggveileder smittevern skal revideres med erfaringer fra Covid-19 i 2024.

Tabell under: Oversikt over antall kontakt- og luftsmitteisolat i intensivenheter i nye sykehusprosjekt. Isolatene er inkludert i antall intensivplasser.
Kilde: dRofus etter godkjente forprosjekt.

Tabellen over viser at de små sykehusene har relativt sett høyere andel isolater av totalt antall intensivsenger i forhold til de store. De fleste sykehus har også isolater i andre funksjonsområder. Noen sykehus har felles isolat for intensiv, overvåking og akuttmottak.

Eksisterende RH har (per 2023) 46 kontaktsmitteisolat, 29 luftsmitteisolat og 12 beskyttende isolat. Det planlegges med 8 beskyttende isolat i Nye RH (ref. forprosjekt 16.12.2022). RH vil på sikt ha 20 beskyttende isolat.

De store prosjektene har større % andel kontaktsmitteisolat sammenlignet med de mindre sykehusene. Det kan forklares med pasientgruppene de mottar. De nye planlagte byggene ved Oslo universitetssykehus (OUS) har en høyere andel luftsmitteisolat enn andre.

Ved større smitteutbrudd kan mulighet for kohortisolering på sykehus være nødvendig. Kohortisolering i denne sammenheng betyr samling av flere pasienter innenfor et definert og avgrenset område. Kohort isolering iverksettes normalt når det ikke er tilstrekkelig antall kontakt-og/eller luftsmitteisolat tilgjengelig. For å løse en situasjon der flere pasienter har samme sykdomsbilde og smitteproblematikk. Et bygg som er fleksibelt for kohortløsninger er viktig i kvalitets- og beredskapssammenheng, samt for god drift i håndtering av større smittesituasjoner. Grunnleggende egenskaper for en kohort er ventilasjon for hele kohortsonen, og slusemuligheter til og fra kohortsonen.

En kohortisolering forutsetter at det er tilgang på støtterom som er nødvendig for daglig drift. Erfaringer fra Koronapandemien viser at dette kan løses på flere måter. Et eksempel er A-fløya i UNN Tromsø. Da antallet isolat ikke ble tilstrekkelig i intensivenheten under pandemien, ble dagkirurgisk område benyttet til behandling av Covid-19 pasienter.

Det forutsettes at det finnes desinfeksjonsrom og en god flyt av blant annet forbruksmateriell, utstyr og tøy ut og inn av kohortisolatet.

Sykehusets mulighet til å separere bygg/etasjer/sengeområder mht. ventilasjonssystemet vil være vesentlig i planlegging av kohorter.

Arealløsningene bør være tilrettelagt for at man ved relative enkle grep kan sette opp lettvegger og dører som kan utgjøre sluseløsninger og kohortsoner. Her kan NLSH Bodø nevnes om et eksempel da intensivenheten satte inn en dør i korridor for å skille et område med smitte fra de øvrige pasientene.

Kohortsoner som skal bygges ut (trekkspillfunksjon) vil være fordelaktig av hensyn til drift for eksempel intensivenhet mot postoperativ eller en overvåkningsenhet, eller mot et sengeområde. Under pandemien utnyttet Sykehuset Østfold Kalnes at sengeområdene er standardisert og oppbygd av sengetun. Infeksjonsmedisin som er plassert i enden av sykehusbygget, kunne utvide kohorten videre inn i nærmeste sengetun. Ifølge ansatte var dette en nyttig og verdifull erfaring med bygget (Rapport under utarbeiding: Erfaringer fra koronapandemien, Sykehusbygg HF).