Utstyr
Utstyr i intensiv omhandler i hovedsak medisinsk teknisk utstyr (MTU). MTU er løst utstyr, og noe er bygg- og installasjonspåvirkende.
Medisinsk teknisk utstyr kan defineres som «ethvert medisinsk utstyr, inklusiv in vitro - diagnostisk medisinsk utstyr, inkludert programvare og systemløsninger, beregnet for mennesker til diagnose, overvåkning og/ eller behandling på medisinsk grunnlag og som for å fungere er avhengig av en energikilde (strøm, lys, gass- eller væsketrykk) samt nødvendig tilbehør til slikt utstyr. Dette er utstyr som ansvarsmessig er plassert under sykehusets medisinsk tekniske avdeling (MTA).IKT-utstyr som er direkte tilknyttet medisinsk teknisk utstyr og som brukes til å betjene eller drive utstyret, regnes også som MTU.
Det meste av medisinsk teknisk utstyr har integrasjoner med journal og kurvesystemer. Det er behov for god wifidekning, og flere spredenettverksuttak (8-10) fordelt på flere vegger og søyler for å redusere kabelstrekking i rommet.
Alt elektronisk utstyr i intensivavdelingen må ha tilgang til strømuttak, enten kontinuerlig eller av ladehensyn. Dette gjelder blant annet monitorer for pasientovervåkning, mobile blodtrykksapparater, dialysemaskiner, ventilatorer, ECMO, blærescanner og andre ultralydapparater.
Strømuttak bør plasseres strategisk i forhold til posisjonering av intensivsengen, og aktivitetene som skal foregå rundt pasienten, også med tanke på arbeidsmiljø for intensivsykepleierne og resten av det tverrfaglige teamet.
Kabler som strekkes over gulv og langs vegger påvirker arbeidsflyt negativt og motvirker godt arbeidsmiljø og sikkerhet. I tillegg vil løse kabler i større grad utsettes for drag og utstyret det er tilkoblet kan ødelegges raskere.
Mye av utstyret er i bruk inne hos pasienten, og må ha kontinuerlig tilgang på sikker
Noe av utstyret er ikke i bruk kontinuerlig, og har behov for dedikert lagringsplass utenfor pasientrommet; et medisinsk teknisk utstyrslager. Medisinsk teknisk utstyrslager omtales i eget kapittel.
Eksempler på MTU kan være respirator, dialyse og Ecmo-maskin. Denne typen utstyr krever tilgang til strøm og spredenettverk, i tillegg til at de kan ha integrasjoner til pasientsystemer. Dialysemaskinen krever tilgang til RO-vann og avløp. RO vann vil i de fleste tilfeller leveres av mobile produksjonsenheter.
Noen få intensivavdelinger (kun Rikshospitalet) tilbyr også MARS (molecular absorbent recirculating system), også kalt leverdialyse. Denne behandlingen krever en ekstra utstyrsenhet som kobles til dialyseenheten.
Intensivsenger har flere funksjoner som for eksempel veie- og snu-funksjoner, og intensivsengen er bygg og installasjonspåvirkende. Intensivsengen krever tilgang til strøm, og kan ha integrasjoner til pasientsystemer. I tillegg er intensivsenger ofte bredere enn ordinær sykehusseng, noe som er viktig med tanke på døråpning/lysåpning. Intensivpasienten transporteres i seng, til og fra operasjon, bildediagnostikk, og ut i fri luft om pasienten er våken og dette er mulig. Flere evalueringer fremhever at døråpninger må tilpasses sengebredden.
Defibrillator og akuttralle må stå lett tilgjengelig, og i umiddelbar nærhet til områder for pasientbehandling, og oppbevares ofte sammen med akutt-tralle. I intensivenheter med akutt og alvorlig syke mennesker kan det oppstå livskritiske situasjoner. Dette utstyret oppbevares gjerne i en nisje i korridor i nærhet til pasientrom.
Ifølge brannforskrifter skal ikke utstyr utgjøre hindring i korridor, og det er derfor viktig med avsatt nisje til utstyr tenkt oppbevart i korridor.
Overvåkingsutstyr og infusjonspumper kan tilkobles og monteres i søyler i taket. Dette medfører sikrere arbeidsmiljø, med mindre fare for å snuble i ledninger for de ansatte, og eliminerer faren for at utstyret skal velte. For renhold av området rundt pasienten, er det også gunstig at utstyret er hevet opp fra gulvet. Det er mange intensivenheter som har mobile respiratorer og infusjonsutstyr plassert på gulvstående mobile stativ. Det vil gi mer fleksibilitet til rommet, med tanke på pasientgrupper som ikke har behov for denne typen utstyr.
I ny intensivenhet i Malmø er det planlagt med takhengt dokumentasjonsplass og punktavsug ved intensivsengen til bruk ved inhalasjon.
Det er viktig at prosjektering av intensivrom tar hensyn til at utstyr skal festes i taket. Spesielt omtalt her er takhengt uttakssentral for intensiv (taksøyle) og pasientløfter.
Søylens plassering bør prioriteres før ventilasjon og andre systemer over himling, for å sikre hensiktsmessig og funksjonell posisjonering (jf. evalueringer). Når søylen skal plasseres, må plassering av seng og annet nødvendig utstyr hensyntas. Det er også viktig å tenke på siktlinjer.
Det er ulike typer av uttakssentraler for intensiv. Vanligst er en takhengt løsning med 2 armer, en gasside eller «tørr» side der oksygenterapi, pasientovervåkning og ventilator plasseres og en våt side der infusjonsutstyret plasseres.
Leverandør av uttakssentral bør kontraheres tidlig i innkjøpsplanen. Leveransen splittes gjerne i ankerplate som leveres og monteres først, interfaceplate og mellomtakskonstruksjon og selve armene. Interfaceplaten er en del av mellomtakskonstruksjonen som kan monteres rett før himlingen i rommet ferdigstilles og endelig selve armene som godt kan vente til at bygningsarbeidet i rommet er ferdigstilt. Det kan være praktisk at rør for medisinske gasser sveises fast til interfaceplaten før den monteres oppe i mellomtakskonstruksjonen.
Andre typer uttakssentraler for intensiv kan være en takhengt broløsning eller en veggmontert løsning.
Pasientløfter montert i takhengt skinne er et viktig hjelpemiddel for de ansatte, med tanke på mobilisering, bytte av seng, helskift og stell i seng, og som støtte til løft av arm eller ben i forbindelse med sårstell eller annet. Muligheten til å velge traversløsning i området over seng, og eventuelt inn til bad bør vurderes.
Ved større prosedyrer, som intubering eller rescusitering, og ved stell, mobilisering og mageleie, med bistand fra flere personer, vil det være behov for god plass rundt sengen. Det er viktig med lett tilgang på pasientens luftveier, blodtilganger og samtidig ha god tilgang på relevant medisin teknisk utstyr ved sengen. Røntgen thorax og CT kan også gjøres på pasientrom, og krever tilsvarende plass rundt pasientsengen.
Monitor for pasientovervåking er ofte koblet til en bemannet sentral, gjerne plassert i tilknytning til en arbeidsstasjon. I denne sentralen er det mulig å få opp trender, sanntidsdata fra pasientovervåkingen og ikke minst ulike typer alarmer.
I arbeidsstasjonen er det viktig å legge til rette for god støydemping og god ventilasjon, samt dagslys for denne funksjonen.
Ved noen intensivavdelinger legges dette arbeidet (skopvakt) til en person som har skopvakt som sin hovedoppgave, i tillegg til telemetriovervåking, og koordinasjonsansvaret i avdelingen. Skopvakten som også kan være koordinator, svarer på telefoner, og bistår ofte kollegaer med pasientansvar med kontroll av medisiner og faglige avgjørelser vedrørende håndtering av den kritisk syke pasienten. Da bør sentralovervåkning plasseres slik at skopvakten både er skjermet for ytre støy og forstyrrelser, samtidig som man er tilgjengelig som kollegastøtte og har god oversikt over avdelingen visuelt med tanke på koordineringsansvaret i avdelingen.
Utstyr i overvåkingsenheter
Pasientene som er innlagt ved overvåkingsenhet (K2-senger) vil ha varierende grad av behov for opptil to typer organstøttende behandling, og krever deretter tilsvarende kompetanse og rom for arbeid rundt pasienten. Enheten tilbyr ikke respiratorbehandling, men respirasjonsstøttende behandling i form non-invasiv mekanisk ventilasjon (NIV). NIV administreres via samme type maskin som respiratorstøtte, og kan kreve det samme av gassuttak og strøm og spredenettverksuttak som ved intensivavdelingen. Likevel er det behov for noe mindre areal, relatert til mindre omfang av medisinteknisk utstyr og mindre tilstedeværelse av pårørende, da pasientens situasjon er mindre kritisk.
For øvrig vil mye av utstyret i overvåkningsenheter være det samme som ved intensivenheten. Med tanke på pasientsikkerhet, men også drift og vedlikehold av utstyr i intensiv og overvåkningsavdelinger, bør MTU standardiseres i stor grad. MTU i overvåkningsenheter bør være samme type/modell av utstyr som ved intensivavdelingen. Dette letter pasientflyten mellom avdelingene.
Pasientovervåkningsmonitorer, gjerne integrert til pasientsystemer som elektronisk pasientkurve, følger pasienten og muliggjør en sømløs overvåkning uten unødvendige avbrudd ved pasientforflytninger.