Varelogistikk

I pasientbehandling og drift av sykehus er det behov for en rekke ulike varer. Forsyning av nødvendige varer i rett tid og mengde til enhetene er essensielt for at driften skal kunne fungere. Ulike konsept for vareforsyning har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig. Hvis det ikke foreligger avklaringer av forsyningsprinsipp (f.eks. bruk av sentrallager eller ikke) i utviklingsplaner eller andre beslutningsdokumenter fra RHF/ HF, bør det avklares enten i prosjektinnramming eller tidlig i konseptfasen.

Det vises til eget kapittel om varelogistikk i kunnskapsgrunnlag for sengeområder der det er beskrevet forsyning av ulike varegrupper samt tilhørende typiske tema for avklaring, hvor en kan finne ytterligere informasjon som også vil være relevant for intensiv- og overvåkingsenhet. I tillegg vises det til Kunnskapsgrunnlag for varelogstikk for ytterligere kunnskap om forsyningsfunksjonene av ulike varegrupper som planlegges publisert i 2024.

I forbindelse med varelogistikk er det behov for lokale støtterom i tilknytning til enhetene, eksempelvis lager, medisinrom, kjøkken og avfallsrom. Det vises til egne kapitler for medisinrom og lager i dette kunnskapsgrunnlaget.

Ulike enheter i sykehuset vil ha sine ulike karakteristiske trekk for varelogistikk. Nedenfor gis den en beskrivelse av karakteristiske trekk for varelogistikk i tilknytning til intensiv- og overvåkingsenhet, med utgangspunkt i ulike varegrupper/tjenester.

Karakteristiske trekk for varelogistikk i tilknytning til intensiv- og overvåkingsenhet:

Legemidler:I

en intensivenhet er det stor forbruk av legemidler og væsker. Det er behov for plass for oppbevaring av væsker i tillegg til rom og nisjer for legemiddelhåndtering. Det må være kort avstand fra intensivrommet til nisje eller rom for legemiddelhåndtering av sikkerhetsmessige årsaker.

Forbruksvarer:
Noen medisinske forbruksvarer til medisinsk-teknisk utstyr kan være plasskrevende, og det kan derfor være behov for noe mer lagringskapasitet enn for et normalsengeområde. Også en god andel sterile forbruksvarer.

Sterilt flergangsutstyr:
Lite volum av sterilt flergangsutstyr.

Tøy:
Relativt likt forbruk som for et normalsengeområde.

Mat:
I tilknytning til intensiv og overvåking vil det være behov for et mattilbud til overvåkingspasienter, men i mindre grad enn for et normalsengeområde. Intensivpasienter spiser lite, men det vil være behov for et mattilbud for pårørende.

Utstyr:
Stort volum av medisinskteknisk utstyr og hjelpemidler. Behov for god lagringskapasitet. Viser til kapittel 3.5. Utstyr i intensiv- og overvåkingsenheter.

Sengehåndtering:
Intensivsenger er en avansert type seng som har mange ulike funksjoner, og vaskes gjerne manuelt. For fremtiden kan en se om det er muligheter for at intensivsenger utvikles videre til å kunne tåle maskinell vask. Det skal være plass for oppbevaring av spesialsenger slik som en ståseng. Spesialsenger som er sjelden i bruk bør oppbevares i sentralt sengelager.

Laboratorieprøver og blod:
Det er hyppig prøvetaking. Noen analyser utføres lokalt i intensivenheten med eget laboratorieutstyr, mens mange prøver analyseres i laboratoriet. Det forutsetter plassering av en rørpoststasjon i eller like ved sentral arbeidsstasjon. Det er behov for noen blodprodukter (relativt likt behov som for normalsengeområde).

Avfall:
Relativt likt behov som for normalsengeområde.

Interntransport:
Avhengig av konsept kan interntransport bestå av manuell transport, AGV/AMR-transport, rørpost, tøyssug og avfallssug. Det er viktig for intensivenheten at interntransport legges på en slik måte at det ikke medfører støy for enheten.

Medisinske gasser:
Intensivenheter har sentral tilførsel av medisinske gasser, men det er også behov for forsvarlig oppbevaring av gasskolber med oksygen. Dette i forbindelse med behov for oksygen ved transport av pasient til eksempelvis røntgen.