Utviklingstrekk

Det er flere utviklingstrekk av betydning for valg av forsyningskonsepter og design av løsninger for varelogistikk i sykehusene. Dette har betydning for arealbehov i forsyningskjedene, teknologiske løsninger, IKT-systemer og organisering av arbeidsoppgavene. Noen viktige utviklingstrekk er:

• En utvikling fra sykehusbasert forsyningsstruktur til flere helseforetaksbaserte og regionale forsyningsstrukturer. Det er økt fokus på standardisering, og med større grad av sentralisering som medfører større forsyningsfunksjoner.
• Større forsyningsfunksjoner, som håndterer et større volum av varer, legger bedre til rette for at innføring av forsyningsteknologier gir positiv kost-nytteverdi, hensyntatt på kvantitative og kvalitative kriterier. Innføring av automasjonsløsninger har potensialer for reduksjon i bemanning, og kan være et bidrag til bemanningsutfordringene som kommer i årene fremover.
• Økt fokus på arbeidsmiljø og reduksjon av ensidig arbeid. Dette kombinert med økt mangel på kvalifisert personale betyr økte krav til optimalisering av prosesser og ressursbruk.
• Bruk av IKT-systemer i alle forsyningsfunksjoner og forsyningskjeder gir bedre grunnlag for planlegging, styring og optimalisering av varelogistikken.
• Helseforetakenes kunnskap og kompetanse innen varelogistikk fortsetter å forbedres, og utnyttes bedre i helseforetakene.
• Jobbglidning: Aktiv forsyning, hvor logistikkpersonell utfører logistikkoppgaver på avdelingsnivå og frigjør tid fra helsepersonell vil forsterkes, også for et bredere varesortiment.
• Økt individualisering og behandling fører til et voksende varesortiment og også flere produkter til spesialbehandling. Videre vil det være egenskaper ved produkter som tilsier spesiell håndtering, som kjøl, frys, eller overvåkes under transport av sikkerhetsmessige grunner.
• Det forventes et stadig økende fokus på pasientsikkerhet og minimering av feil som også vil få konsekvenser for måten vareforsyningen utføres på.
• Det forventes et økt krav til sporbarhet på aktiviteter, herunder krav til sporing av varer, knyttet til pasientbehandlingen, inkludert lukket legemiddelsløyfe for legemidler.
• Krav til smittevern og håndtering av sterile varer.
• Økt fokus på og krav til beredskapslagring for flere ulike scenarioer

Nasjonale helse- og sykehusplaner viser til at digitalisering, kunstig intelligens og robotisering i framtida vil åpne for nye arbeidsprosesser innen pleie, diagnostikk, behandling og drift av sykehus. På lengre sikt vil utviklingen av sensorteknologi, «Big Data» og «Internet of Things» gjøre det mulig for pasienter i stor grad å overvåke sin egen helse og kommunisere direkte med internasjonale helsedatabaser, kompetansesentre og tilbydere av helsetjenester. Flere vil også kunne få behandling i sitt eget hjem (hjemmesykehus). Denne utviklingen vil også påvirke de prinsipper som legges til grunn for noen av sykehusenes forsyningsfunksjoner, samtidig som det vil kreve at organisasjons- og driftsmodeller utvikles.