Vedlegg

Vedlegg A - Beslutningspunkter og beslutningsgrunnlag

Vedlegg B - Mandat (eiers bestilling)

Den overordnede hensikten med mandatet er å gi en tydelig beskrivelse av behovet eller idéen som skal utredes, og de rammebetingelsene som gjelder. Mandatet etableres av prosjekteier som en oppdragsbestilling til prosjektorganisasjonen. Mandatet etableres i forbindelse med behandling av beslutningspunkt B1 i prosjektmodellen. Målene utvikles og konkretiseres gjennom prosjektinnrammingen fram mot beslutningspunkt B2. Mandatet revideres ved behov ved hver faseovergang, eller ved vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til f. eks. virksomhetsinnhold, lokasjon og grensesnitt.

Prosjektopplysninger

Eksempel: Prosjektnavn, prosjekteier, helseforetak (virksomhet), prosjektmodell, fullmaktstruktur, kort prosjektbeskrivelse.

Hensikt med prosjektet

Bakgrunn - kontekst
Prosjektutløsende faktorer. Hvilke behov skal dekkes? Beskriv hvilke behov eller uløste problemstilling prosjektet skal være rettet mot
Formål. Hvilke endringer skal skapes? Beskriv den endrede situasjonens om ønskes oppnådd etter at prosjektet er gjennomført
Føringer – overordnede føringer og rammebetingelser
- Relevante styrevedtak.
- Avgrensninger mot andre prosjekt eller virksomhetsområder (omfang virksomhetsinnhold).
- Ikke-byggnær IKT, MTU.

Mål - Gode SMARTE mål Spesifiserte, Målbare, Aksepterte, Realistiske, Tids- og kostnadsavgrenset, og Enkle kjennetegnes ved at de er klare og retningsgivende

Samfunnsmål - konkretiseres med utgangspunkt i virksomhetsstrategi og utviklingsplan
Effektmål – effektmålene er knyttet til prosjektets virkning for brukerne (pasient, befolkning ansatte). Eksempel: endret døgnsengskapasitet X i hht. framskrevet behov Y i år yyyy.
Resultatmål
- Kvalitet– eksempel: nye/oppgraderte areal som understøtter virksomhetens behov, herunder samling av fagmiljø, effektiv drift og forsvarlig behandlings- og arbeidsmiljø
- Kost – eksempel: forventet basiskalkyle mellom 500 – 1000 millioner kroner, erstattes av styringsramme når den er vedtatt
- Tid – forventet ibruktakelse år yyyy, med en forventet levetid YY

Prosjektorganisering, roller og ansvar

Prosjekteier
Styringsgruppe / prosjektstyre
Prosjektorganisasjon
Mottakende helseforetak

Resultatmål inneværende fase(r)

Budsjett og finansiering
Aktiviteter og hovedleveranser
Milepæler

Vedlegg og henvisninger

Grunnlagsdokumenter –referanser til styresaker og beslutningsunderlag fra tidligere faser
Styrende dokumenter – henvisning til de mest relevante planer, strategier, standarder, retningslinjer, veiledere m.m. som prosjektet skal forholde seg til. Listen er ikke uttømmende.
Erfaringer og annen identifisert dokumentasjon av relevans for den konkrete oppgaven, eks. fagnotat, sammenlignbare prosjekt.

C - Styringsdokument

Formålet med styringsdokumentet er å svare ut eiers mandat/bestilling og beskrive hvordan bestillingen skal løses. Styringsdokumentet peker ut retning og beskriver omfang av prosjektet og danner «kontrakten» mellom prosjektleder og prosjekteier.

Styringsdokumentet er et levende dokument, og punktene som følger er en anbefaling. Naturlig suppleres styringsdokumentet med flere punkter etter hvert som prosjektet modnes, og ved behov etter avtale mellom prosjekt og eier/styret. Det skal gjenspeile nåværende status, planer og kontrollmekanismer i prosjektet.

Styringsdokumentet skal inneholde en oppsummering, eventuelt også en tydeliggjøring av det målbildet som er beskrevet i mandatet.

De viktigste punktene i styringsdokumentet er beskrivelse av:

Prosjektet
Rammebetingelser
Hensikt, krav og leveranser
Målhierarki (samfunnsmål, effektmål og resultatmål)
Kritiske suksessfaktorer
Grensesnitt og avhengigheter til andre prosjekt

Prosjektstrategi

Organisering og ansvarsdeling
Strategi for styring av usikkerhet
Gjennomføringsstrategi
Kontraktstrategi
Avklare eventuell samhandling (primærhelsetjenesten, universitet og lignende)
Plan og beskrivelse av prosesser og leveranser for kommende fase

Prosjektstyringsbasis

Arbeidsomfang, inkludert rutiner for avvikshåndtering
Prosjektplan inkludert hovedleveranser og milepæler
Investeringsestimat, budsjett og gjennomføringsplan
Tidsplan
Kvalitetssikring
Rapportering

Et godt styringsdokument må ha en balansert fremstilling av punktene, og tydeliggjøre årsakssammenhengen mellom prosjektets hensikt, mål, kritiske suksessfaktorer, strategier og styringsgrunnlag.

Øvrige tema som bør vurderes med tanke på utarbeidelse av styringsdokumentet

Evaluering: I prosjektinnrammingen må det avklares hva som eventuelt er nødvendig av tilleggsutredninger for å få en tilfredsstillende førevaluering. Førevalueringen bør være sluttført før oppstart av konseptfasen. Det skal utarbeides en plan for evaluering av plan- og byggeprosessen, og arbeidet med en plan for etterevaluering skal påbegynnes.
Saker av vesentlig betydning: Dersom tiltaket kan endre virksomhetens karakter, medføre vedtak om nedleggelse av sykehus, eller medføre omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen, skal saken forelegges Helse- og omsorgsdepartementet av styret i det regionale helseforetaket (jf. Lov om helseforetak §30). Slike saker må tilpasses beslutningsprosessen i prosjektet.
Valg og erverv av tomt, regulering og konsekvensutredning: Dersom valg av tomt ikke er avklart bør styringsdokumentet omtale hvilken prosess for tomteanalyse, regulering og erverv av tomt som anbefales.
Verneinteresser: Mulige konflikter med vernehensyn må kartlegges for å avklare prosjektets handlingsrom.
Avhending av bygg og eiendom: Saker som omfatter salg av bygg og eiendom for over 10 millioner kroner skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet av styret i det regionale helseforetaket. Avhendingene må tilpasses beslutningsprosessen (jf. Lov om helseforetak § 31), og ellers følge interregional avhendingsstrategi.
Klima og miljø: Miljøprogram med prinsipper for miljøledelse etableres. Miljøprogrammet skal angi prosjektet miljømål. Hvis tomt skal avklares i denne fasen, må risiko for naturfare (ras og flom) vurderes.
Sikring av bygg og infrastruktur: Det vurderes om prosjektet kategoriseres med en særskilt sikringsrisiko. Prosjektet bør etablere sin informasjonssikkerhetsplan i denne fasen.
Revisjon/oppdatering av styringsdokument ved faseoverganger: Gjennom tidligfasen kan nye standarder, føringer, metoder og veiledere komme til, eller endres. Dette kan få konsekvenser for prosjektet. Det anbefales å presisere hvilke revisjoner av eksterne dokumenter som er benyttet, og eventuelt hvilke konsekvenser en endring av følgende kan ha for prosjektet.

D - Hovedprogram

Hovedprogram skal beskrive virksomhetsinnhold, dimensjoneringsgrunnlag, organisatoriske konsekvenser og overordnede funksjonelle og tekniske krav til bygg, utearealer, utstyr og infrastruktur. Hovedprogrammet erstatter Hovedfunksjonsprogram (HFP), Delfunksjonsprogram (DFP), Hovedprogram utstyr (HPU), Overordnet teknisk program (OTP) og Prinsipper for person- og vareflyt (PPV). Hovedprogrammet består av fem hoveddeler:

Del 0 INNLEDNING

Bakgrunn, hensikt og prosess

Del I FUNKSJON

Dagens situasjon for virksomhet og bygg
Framtidig virksomhet med funksjoner og kapasitetsbehov
Prinsipper for person og vareflyt
Funksjonsområder og driftsprinsipper
Krav til nærhet mellom funksjoner

Del II TEKNIKK

Programdelen teknikk definerer ambisjonsnivået for tekniske løsninger og bygningsdesign på et overordnet nivå. Programmet viser over- ordnede krav til bygningsutforming, teknisk infrastruktur, energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Programmet definerer i tillegg hvilke delområder som skal risikovurderes (ROS), kostnadsvurderes (LCC) og livssyklusvurderes (LCA). Overordnede krav ivaretas av en prosjektspesifikk kravliste som inkluderer ansvar og rollefordeling. Hensikten er at føringer som har betydning for kostnader og design blir fanget opp før det utarbeides skisser, kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser.

Del III UTSTYR

Overordnede føringer og forutsetninger
Hvordan påvirkes utstyr av de funksjonelle målsettingene for sykehuset, og hvordan utstyr kan påvirke målsettingene
Teknologiutvikling og hvilke muligheter og utfordringer (konsekvenser) dette innebærer • Kalkyle inklusive forutsetninger om gjenbruksgrad
Strategi for hvordan sykehuset og byggeprosjektet kan samordne anskaffelser av utstyr fram til innflytting

Del IV IKT KONSEPT

Nasjonale, regionale og lokale strategiske føringer samt målsetninger for IKT i prosjektet
Overordnede teknologiføringer samt overordnede leveranser og løsninger
Organisering og styring av gjennomføring av IKT med sentrale aktører, interessenter og avhengigheter
Kostnadskalkyler

Del V ROM OG AREAL

Arealstandarder og utnyttelsesgrader
Foreløpig rom- og funksjonsprogram
Arealtabeller

E - Konseptrapport

Konseptrapporten bygger på prosjektinnrammingen og vedtatt styringsdokument for tidligfasen, samt alle delutredninger. I konseptrapporten blir delutredningene oppsummert og man sammenstiller data, beregninger, analyser, beskrivelser og konklusjoner som finnes i disse ut redningene. Alle relevante alternativer skal inngå i konseptrapporten, og alternativvurderingene skal beskrives. Det skal framgå hvilket konsept (alternativ) som anbefales bearbeidet videre i en forprosjektfase, og begrunnelsen for anbefalingen. Rapportens oppbygging bør følges i alle prosjekter, men omfang og detaljering må tilpasses det aktuelle prosjektet. Rapporten kan inndeles i fem deler, hvor del I og II gjelder steg 1 av konseptfasen, og del III og IV gjelder for steg 2 av konseptfasen:

Del 0 SAMMENDRAG

Maksimum 2-3 sider som framlegges beslutningstakerne.

Del I BAKGRUNN

Mandat for prosjektet (oppsummering fra godkjent mandat)
Prosjektutløsende faktorer (oppsummering fra utviklingsplanen og styringsdokumentet)
Mål, strategier og rammer nedfelt i utviklingsplanen
Rammer og organisering av arbeidet med konseptfasen
Status dagens virksomhet og bygg
Beskrivelse av alternative utbyggings- og virksomhetsmodeller
Framskrevet dimensjoneringsgrunnlag, inkludert metode og datagrunnlag
Programkrav (hentes fra hovedprogrammet)

Del II ALTERNATIVVURDERING (steg 1)

Beskriver alternativene, inkl. et nullalternativ, som er utredet på en tilstrekkelig og sammenlignbar måte, og gir en sammenstilling og evaluering av alternativene i forhold til oppsatte kriterier.

Løsninger, illustrasjoner, modeller fra mulighetsstudier
Investeringsestimat (mindre omfattende beregninger)
Driftsøkonomiske analyser (mindre omfattende beregninger)
Kriterier for vurdering og valg av alternativ
Rangering og vurdering av alternativene, anbefaling

Del III ANBEFALT HOVEDALTERNATIV (steg 2)

Hovedalternativet som ble valgt ved B3A-beslutningen.

Skisseprosjekt
Økonomiske beregninger (kalkyle, bæreevne på prosjekt og HF-nivå, driftsøkonomiske analyser, gevinstoversikt og oppdatert finansieringsplan)
Usikkerhetsanalyse

Del IV PLAN FOR DET VIDERE ARBEID

Vedlegg (ikke utfyllende liste)

Hovedprogram
Utredning av valgt hovedalternativ med skisser, tilhørende kalkyler mv.
Miljøprogram
Sikringskonsept
Økonomiske analyser
Oppdatert styringsdokument ved behov
Ev. andre vedlegg
- Vedlegg B: Mandat
- Vedlegg C: Styringsdokument

F - Forprosjektrapport

Grunnlaget for bearbeiding av valgt konsept er konseptrapporten, KSK og eventuelle oppdateringer som konsekvens av KSK. Konsept-bearbeidingen skal resultere i en forprosjektrapport. Rapportens oppbygging bør følges i alle prosjekter, men omfang og detaljering må tilpasses det aktuelle prosjektet.

Rapporten kan inndeles i fire deler:

Del 0 SAMMENDRAG

Maksimum 2-3 sider som framlegges beslutningstakerne.

Del I BAKGRUNN, FORMÅL OG OVERORDNEDE FØRINGER

Bakgrunn for prosjektet (oppsummering fra konseptrapporten)
Prosjektutløsende faktorer og mål for prosjektet (oppsummering fra konseptrapporten)
Mandat, strategier og rammer for arbeidet (oppsummering fra konseptrapporten og behandling av denne)
Forutsetninger og grunnlag for forprosjektet (oppsummering av program/kapasiteter, valgt konsept med henvisning til hovedprogram og skisser/modell fra konseptfasen)
Prosjektavgrensning og avhengigheter (oppsummert fra konseptrapport og mandat)
Prosjektutvikling i forprosjektfasen (Oppdatering og endring av innholdet i program og løsning ved endringer i forutsetningene)
Tomt, offentlig planprosess og andre myndighetsforhold
Organisering av arbeidet med forprosjekt, samhandling med driftsorganisasjonen og andre

Del II PROSJEKTUTVIKLING OG UTREDNINGER

Beskrive oppsummering av de utredninger som er utført i forprosjektfasen. Nødvendig utdyping av utredningene legges ved som vedlegg.

Virksomhetsinnhold, kapasiteter og program
- Oppsummering program og kapasiteter, arealoppsett (programmert og prosjektert brutto-/nettoareal)
- Overordnet beskrivelse av romfunksjons- og utstyrsprogram
Forprosjekt med beskrivelser og tegninger
- Konseptuell beskrivelse og tegninger (på overordnet nivå)
- Funksjonell beskrivelse og tegninger (på delfunksjonsnivå) – Miljø og klima (Miljøprogram endelig og MOP)
- Sikringskonsept (sikringskonsept og sikringsanalyse)
- Bygningsmessig og teknisk beskrivelse (på 2-3 sifferet nivå)
- Beskrivelse av utstyr
- Beskrivelse av ikke-byggnær IKT
- En endringslogg som dokumenterer hvilke endringer som er gjort fra konseptet og fram til behandling av forprosjektfasen. I Finansdepartementets rundskriv R-108/23 Statens prosjektmodell – Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten er det gitt nærmere beskrivelse for hvordan kravene til endringslogg og kostnadsstyringen av prosjektene i forprosjektfasen skal følges opp.
Økonomiske analyser
- Kalkyle (Basiskalkyle, ramme for overordnet IKT, utstyr og tomtekostnader)
- Usikkerhetsanalyse
- Kuttlister
- Livssyklusberegninger (LCC)
- Driftsøkonomiske beregninger og gevinstrealiseringsplan
- Oppdatert bæreevne, ØLP og finansieringsplan
Digitalisering og bygningsinformasjonstabell

Del III PLAN FOR DET VIDERE ARBEID

Oppfølging av valgt gjennomføringsstrategi
Organisering av gjennomføringsfasen
Beskrivelse av plan for videre prosjektutvikling gjennom funksjonsprosjekt, detaljprosjekt og gjennomføring
Myndighetsoppfølging
Fremdrift og milepæler
Systematisk ferdigstillelse
Rigg, faseplaner og midlertidige bygg
Informasjonssikkerhet
Industrialisering
Risikostyring
Kommunikasjonsstrategi

Se vedlegg B: Mandat (oppdragsbrev/bestilling)

Se vedlegg C: Styringsdokument

Del IV VEDLEGG (ikke utfyllende liste)

Arealoversikt
Rom- og utstyrsprogram (digitalt)
Grensesnittsmatrise bygg- og funksjonsutstyr
Overordnet beskrivelse av IKT program (dersom det ikke foreligger i konseptfasen)
Overordnet beskrivelse av Logistikk og forsyningstjenester (dersom det ikke foreligger i konseptfasen)
Bygningsmessige og tekniske utredninger (fagnotater)
Miljøoppfølgingsprogram (MOP)
Økonominotat inkl. Prosjektkalkyle, livssyklusberegninger (LCC), driftsøkonomiske beregninger og gevinstnotat (utarbeides av HF)
Usikkerhetsanalyse (UA)
Tegninger (planer, snitt, fasader, utomhus, illustrasjoner)

G - KSK rapport

For prosjekter med en forventet kostnad på over 500 millioner kroner skal det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring av konseptfasen (KSK). Grunnlaget vil være de utredningene som er gjennomført i konseptfasen og som er dokumentert i konseptrapporten med underliggende delutredninger. Prosjekteier har i tillegg til KSK også mulighet til å gjennomføre kvalitetssikring av utviklingsplan (KSU) og kvalitetssikring av forprosjektfasen (KSF) for å redusere risiko. KSF kan vurderes i prosjekter med stor offentlig og politisk oppmerksomhet. Det bør i så fall utarbeides et eget mandat for en slik kvalitetssikring med fokus på utvalgte områder. KSK skal sikre at de utredninger som er gjennomført i konseptfasen på en tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav (målhierarki, bredde i utredninger av alternativ, riktige prioriteringer og økonomisk bæreevne), men også spesifikke krav til metode og innhold i utredninger og analyser knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i tjenestetilbudet, samhandling med primærhelsetjenesten, beregning av framtidig aktivitet og kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav til tjenesten.

Kvalitetssikring av konseptfasen skal gi svar på:

Er det samsvar med det virksomhetsstrategiske grunnlaget for investeringen formulert i utviklingsplanen og den framlagte konseptrapporten?
Er målhierarkiet konsistent, avklart og ikke for komplisert eller generelt til å være operasjonelt?
Er prosjektets basiskostnad godt fundert, etterprøvbar og fullstendig gitt prosjektets omfang?
Er usikkerhetsanalysens vurderinger godt fundert og gjenspeiler prosjektets usikkerhet på en god måte?
Er alternativene vurdert opp mot det regionale foretakets økonomiske og finansielle bæreevne til gjennomføring?
Er alternativene vurdert opp mot gevinster som ønskes realisert?
Er prosjektets lokalisering vurdert i forhold til regionale helseforetakets totale tilbud?
Hvordan forholder prosjektet seg til overordnede krav til ivaretakelse av indre og ytre miljø?
Hvordan kan planlagte bygg og infrastruktur påvirke uønskede hendelser innenfor pasientsikkerhet?

H - Prosjektinnramming: utdyping

Utdypning av kapittel: Grunnlag

Nedenfor stående liste er en oversikt over spørsmål man bør ha et bevisst forhold til før konseptfasen startes. Hva som bør være avklart før oppstart av konseptfasen, bør vurderes i hvert enkelt prosjekt:

Hva er prosjektutløsende faktorer og målhierarki, og er dette utarbeidet på bakgrunn av en førevaluering?
Er en eventuell førevaluering egnet som sammenligningsgrunnlag mot en etter-evaluering dersom byggeprosjektet blir gjennomført?
Hvilke gevinster ønskes realisert?
Er prosjektet en del av en tiltakspakke (prosjektprogram)? I så fall bør det være avklart hvilke avhengigheter det må tas hensyn til og hvordan dette skal gjøres.
Foreligger avklaring av sykehusstruktur og lokalisering?
Foreligger det føringer/beslutninger for valg av tomt innenfor valgt lokalisering?
Vil tiltaket utløse krav til regulering med planprogram, konsekvensutredning og medvirkning?
Dersom alternativene vil medføre store strukturelle og regionale endringer bør det vurderes om det skal gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.
Foreligger det strategier for ikke-medisinske servicefunksjoner (f. eks. logistikk)?
Foreligger det samarbeidsplaner for samhandling med kommunehelsetjeneste, utdanningsinstitusjoner etc.?
Foreligger det funksjonell og teknisk tilstandsanalyse av eksisterende arealer?
Er eventuelle bygningsmessige vern kartlagt?
Foreligger det økonomiske rammebetingelser, og er tiltaket innarbeidet i økonomisk langtidsplan?
Hva er 0-alternativet, og foreligger det tiltaksplan og budsjett for dette?
Er prosjektet av en slik art at det er behov for/vil være hensiktsmessig å bruke samfunnsøkonomisk analyse iht. Finansdepartementets rundskriv R-109?

Merk: Dette er ikke en komplett liste over alle avklaringer som bør foreligge, men en oversikt over noen av de temaene som bør løftes før prosjektet starter opp konseptfase. Avhengig av prosjektets størrelse og art, kan avklaringene ha ulike relevans for prosjektet.

Utdypning av kapittel: Leveranser

Evalueringskriteriene for valg av tomt bør blant annet omhandle tema som:

transport og tilgjengelighet
konsekvenser for kultur, landbruk, natur, miljø og klima
tomtens funksjonelle egnethet for formålet
risiko knyttet til aktsomhet, grunnforhold, regulering, kostnader og gjennomføring

I - Avklaring lokalisering

I de tilfeller endring av eksisterende sykehusstruktur innebærer valg av ny lokalisering, skal besluttende styre i det regionale helseforetaket forelegge dette for departementet (ref. Helseforetakslovens §30). Prosesser knyttet til endring av eksisterende sykehusstruktur og lokalisering er tunge politiske prosesser og omfatter mange interessenter.

Før tidligfasen kan starte må eventuelle endringer av sykehusstruktur og lokalisering være avklart. Begrepet lokalisering benyttes her i de tilfeller hvor ulikt sted kan gi ulike betingelser for driften av virksomheten og/eller ulike konsekvenser for interessenter. Begrepet tomt benyttes om geografisk plassering innenfor en valgt lokalisasjon. Det forutsettes at lokalisering som følge av endret sykehusstruktur avklares i arbeidet med utviklingsplanen. Lokalisering skal være avklart før oppstart av konseptfasen, mens tomt innenfor den lokalisasjon som er valgt, skal være avklart innen oppstart av steg 2 i konseptfasen.

Prosessen for valg av tomt er beskrevet i kap. Prosjektinnramming og underkapittel Tomteanalyse, konsekvensutredning og regulering. Det må innledningsvis avklares om tiltaket er av en størrelse som kan gi vesentlige virkninger og konsekvenser for miljø og samfunn og utløser krav om konsekvensutredning (KU) basert på Plan- og bygningslovens § 4-2 med tilhørende forskrift:

«For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn.»

Det må avklares om det er behov for utarbeidelse av planprogram basert på plan- og bygningslovens § 4-1 som ledd i varsling av planoppstart. Det henvises her til Regjeringen.no og lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven, kapittel 4 Generelle utredningskrav (2020). Dersom det ikke er behov for planprogram med tilhørende høring, anbefales at det uansett gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

Planprogrammet for KU eies av planmyndigheten, som normalt er kommunen, og knyttes opp mot lokasjon og tomt for tiltaket. Siden planarbeidet først startes opp når man kjenner planmyndigheten, dvs. hvilken kommune tiltaket ligger i, og tomten man ønsker tiltaket på, vil dermed ikke KU kunne gjennomføres fullt før under og etter steg 2 i konseptfasen.

Siden flere temaer som vil inngå i planprogrammet for KU også vil kunne gjelde for valg av lokasjon, anbefales det at det utarbeides en skisse til et samlet planprogram som også fanger opp særlige forhold ved ulike alternative lokasjoner og tomter. Dette vil da være grunnlag for de utredningene som må gjøres for de valgene som må tas underveis, som for eksempel valg av lokalisering. Dermed kan allerede gjennomførte utredninger og behandlinger av disse inngå som sluttførte prosesser i den endelige planprosessen etter §4-2. Det er imidlertid viktig å ha fokus på det som skiller de ulike alternativene, og om enkeltalternativ kan ha særskilte utfordringer i forhold til den endelige KU-prosessen. Det også viktig at allerede gjennomførte utredninger som har ført til valg, ikke skal gjentas i senere utredninger, og bidra til «merprosessering» eller omkamper. Utredning og valg av tomt skjer innenfor valgt lokalisering. Reguleringsprosessen starter basert på valg av tomt med sluttføring av KU.

Når det gjelder temaer som kan inngå i ulike utredninger, vil disse endres over tid, ut fra ulike overordnede føringer, både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Eksempler her er stadig økende klimafokus og endringer i innhold i andre ulike samfunnsanalyser, bl.a. ut fra politiske føringer, som transport- og bosettingsstruktur.

Konsekvensutredningen anbefales utredet med fokus på regionale konsekvenser før lokaliseringsvalget gjøres. Dette gir mulighet for å vurdere konsekvenser av flere alternative lokaliseringer opp mot hverandre og sikre best mulig beslutningsunderlag. I arbeidet med lokaliseringsanalysen involveres aktuelle kommuner og andre berørte parter. Lokaliseringsanalysen skal gjøres offentlig tilgjengelig og anbefales sendt på høring eller innspillsrunde. Ved konsekvensutredning iht. plan- og bygningsloven er det krav om at lokaliseringsanalysen sendes på offentlig høring med de frister som loven angir. Lokaliseringsanalysen behandles i de besluttende organer og det gjøres vedtak om hvilken lokalisering man ønsker å gå videre med.

I de tilfeller det ikke foreligger krav om konsekvensutredning iht. plan- og bygningsloven, bør det uansett gjennomføres en vurdering av konsekvenser for samfunn og miljø. Vurderingen baseres på plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift. I tillegg må vurderingen baseres på en evaluering og utsjekking av overordnede statlige, regionale og sykehusfaglige føringer og retningslinjer til lokalisering av sykehusbygg. Følgende kriterier og underlag bør legges til grunn for valg av lokalisering:

Reisetidsanalyser (reisetid og reise mengde)
Tilgjengelighet
Rekruttering
Kostnadsanalyser og økonomiske effekter
Reguleringsmessige forhold
Vurdering i forhold til statlig arealpolitikk
Risikovurderinger
Natur, miljø- og klimakonsekvenser av lokaliseringen
Samfunnseffekter av vesentlig betydning ut over de som framkommer ovenfor

For valg av lokalisering kan også bruk av samfunnsøkonomisk analyse basert på prinsippene i Finansdepartementets rundskriv R-109 vurderes som hensiktsmessig verktøy.

Risikovurderinger bør brukes for å sammenligne ulike alternativer, herunder identifisere både trusler og potensielle muligheter, det vil si å ta utgangspunkt i et felles sett med trusler og muligheter/gevinster, og vurdere om det er vesentlige forskjeller i risikoprofil som kan ha betydning for valg.

For lokalisering av tiltak av en viss størrelse som kan gi vesentlige virkninger på sykehusstruktur og eller konsekvenser for miljø og samfunn bør det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KSL). Valg av lokalisering besluttes av prosjekteier.