Sengerom

Sengerom utgjør en stor andel av arealet i sengeområdene. Sengerommet i form av ensengsrom er primært planlagt og utformet for pleie, undersøkelse og behandling, veiledning, fysioterapi, legemiddelhåndtering og muligheter for egenomsorg og mobilisering for pasient. Det skal legges til rette for oppslag og dokumentasjon i elektronisk pasientjournal. Dersom det er skjerm på vegg, bør denne kunne brukes både til å vise dokumentasjon, til undervisning og til underholdning/ aktiviteter for pasienten.

Ensengsrommet legger til rette for samtaler mellom pasient og pårørende og ansatte, mulighet for å ha pårørende til stede, samt ivareta pasientens behov for privatliv.

Tema som bør drøftes

Innsyn fra korridor kontra forgang for enkel isolering som kan begrense innsyn
Innsyn og skjerming fra korridor til sengerom via glass i dør eller vegg
Plassering av sengen i rommet med tanke på innsyn og skjerming
Plassering av sengen i rommet med tanke på gode arbeidsforhold for personalet i f.m.. diagnostikk, behandling, pleie, mobilisering, og opplæring/undervisning.
Trygg adkomst til bad – mobilisering, selvhjulpen, redusere fall
Håndvask på rommet?
Hvor kan pårørende oppholde seg? Skal pårørende ha mulighet for å overnatte på rommet?
Vinduer – brystningshøyde med tanke på utsyn og innsyn?
Solskjerming, overstyring av automatisk ytre solskjerming?
Materialvalg med tanke på å dempe «teknisk» sykehuspreg samtidig som at MTU, gass, strøm og data m.m. er raskt tilgjengelig ved behov
Bruk av gardiner eller ei (visuelt inntrykk, smittevern og støydemping)
Forekomst av takmontert pasientløfter i sengerom og ev. bad?
Hvor mye forbruksvarer skal lagres på rommet (tilgjengelighet vs. smittevern)

Utforming og størrelse av sengerommet

Sengerommet skal tilrettelegges for konfidensielle samtaler med pasient/pårørende og mulighet for å ha familie/pårørende på rommet både på besøk og ev. overnatting. Det skal være mulig å ha 2-3 ansatte til stede i samtidighet. Det skal sikres at ansatte har gode arbeidsforhold på sengerommet. Rommet skal tilpasses rullestolbruk og andre hjelpemidler som for eksempel pasientløfter og medisinsk teknisk utstyr hvor foten av utstyret ofte krever gulvplass.

Det skal være mulig å isolere pasient med kontaktsmitte i enkelte av rommene.

Areal

Arealrammen for sengeområdet er gitt i dimensjoneringen med antall sengerom og arealnormen per seng (døgnplass). Innenfor arealrammen må det finnes plass til alle rom som må til for å få et sengeområde til å fungere. Noen sengerom må programmeres større enn et standard sengerom, og antallet av spesialsengerom må besluttes tidlig i programmeringen da de tar en større andel av arealrammen.

Jfr. Teknisk forskrift (TEK 17), krav om universell utforming (UU), skal minst 10 % av sengerommene ha en størrelse som ivaretar snusirkel og plassbehov for store rullestoler. Dersom disse rommene planlegges med forrom og dekontaminator på tilhørende bad, kan de også brukes som kontaktsmitteisolat.

Ifølge Arbeidstilsynet skal det være plass på sengerommet til å bevege seg rundt sengen på tre sider. En vanlig seng har p.t. utvendige mål på ca. 100x220 cm, men enkelte senger vil være bredere. Det er behov for å komme til med utstyr (rullestol, mobile infusjonspumper, heis, osv.) eller trille ut en seng. For å ha gode arbeidsforhold bør det være 150 cm fri gulvplass på hver langside av sengen, se figur 5.1. Noen sengerom bør også tilrettelegges med minst 200 cm fri plass, for eksempel for bariatriske pasienter. Det skal også være god nok plass ved enden av sengen.

TEK17 og Arbeidstilsynet anbefaler 140 cm fri plass ved enden av sengen i flersengsrom, for å sikre framkommelighet for seng og for pasient i rullestol og en ansatt.

Det må være areal til parkering av rullestol eller andre ganghjelpemidler på sengerommet.

Prinsippskisse for flersengsrom, basert på anbefalinger fra TEK17 og Arbeidstilsynet

Kravet til fri plass for en rullestol er 900 mm, tilsvarende gjelder for en person. Det bør være 15 - 30 cm fritt areal ved hodeenden, bl.a. fordi sykeromskanal stikker ut ca. 15 cm. Plass ved hodeende og fotende må sikre at akuttmedisinske tiltak kan utføres på sengerommet. Dette innebærer også plass til flere mennesker og akuttmedisinsk utstyr.

Prinsippskisse for menneskers plassbehov og rekkevidde, og dimensjonering for rullestol.Kilde: Anbefalinger fra TEK17 og Arbeidstilsynet. Byggforskserien 220.335

Møblering

Sengerommet skal være utformet slik at pasienten kan være i sengen, men også sitte i lenestol og ved et bord under ulike aktiviteter.

Sengen bør kunne plasseres både ut i rommet med hodegjerdet nærmest sengeroms kanal, men også med langsiden mot veggen, begge veier.

Sengerommet bør møbleres med tanke på at pasienten skal kunne forflytte seg trygt og uten vesentlige hindringer mellom sengen og badet. Dette reduserer risiko for fall, og øker mulighet for selvhjulpenhet.

De fleste sengerom i nyere prosjekter har en standard grunnutrustning, Med standard innredning i et sengerom menes seng, nattbord, lenestol, besøksstol, lite bord og garderobeskap. I tillegg skal det være pasientsignalsystem og sykeromskanal.

Dersom det planlegges med takmontert pasientløfter, bør denne være gjennomgående til badet, uten behov for omlasting.

En studie av Lavendel et al. (2015) viste at utforming av pasientrom som påvirket personalets ergonomi og sikkerhet negativt, var: Utforming som hindret øyekontakt med pasienten når man kommer inn i rommet, utilstrekkelig plass rundt sengen for det utstyr som brukes av pasient og ansatte, for liten plass til å flytte på møbler inne på rommet, utilstrekkelig tilgang på utstyr og mangel på gulvplass.

Skjerming - utsyn

Store vinduer og rett plassering av sengen gir tilgang på dagslys. Brystningshøyden på vindu bør være slik at pasienten kan ligge i sengen og se ut av vinduet. Utsikt til natur kan gi en beroligende effekt og gir avledning.

Skjerming og innsynsmuligheter må være fleksibel og kunne justeres manuelt både av pasienten og ansatte. Skjerming kan være gardiner eller persienner

Håndhygiene

Folkehelseinstituttet anbefaler at fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted. Sengerommet i Standardromskatalogen har håndvask.

OUS sin rapport om Smittevern i nye Sykehusbygg HF (2020) anbefaler håndvask i sluse eller forgang for de rom som har det, ellers håndvask på alle sengerom. Nye Aker og Rikshospitalet har i hovedsak ikke håndvask på rommet, kun på bad eller i forrom.

For mer informasjon om håndvask, se kapittel om Hånddesinfeksjon og håndvask

Ivaretakelse av pårørende

De fleste sykehus legger til rette for at pårørende skal kunne overnatte sammen med pasient. Dette er løst forskjellig i prosjekter: Førde sykehus tester ut nedfellbar seng under vindu i eksisterende bygg, Nye SUS planlegger med sittebenk i vindu som kan trekkes ut og gjøres om til seng. Andre sykehus har nedfellbare senger på siden av sengen, i fotenden osv.

Isolat-, kontakt- og luftsmitte

For å ivareta smittevern i alle sengeområder anbefales det et visst antall kontaktsmitteisolat per sengeområde. For antall isolat i forhold til enhetens størrelse, se kapittel 3.11.

OUS sin rapport om smittevern i nye sykehusbygg (2020) anbefaler luftsmitteisolat i alle driftsenheter. Andre sykehus velger å samle luftsmitteisolatene i ett sengeområde. Noen mindre sykehus velger å planlegge uten luftsmitteisolat i sykehuset, for eksempel Nye UNN Narvik og Helgelandssykehuset.

Plassering av luftsmitteisolat har betydning for plasskrevende tekniske installasjoner på grunn av ventilasjonsaggregater. Hensynet til teknikk vil kunne påvirke hvor det er mulig å plassere luftsmitteisolat. I hvert prosjekt utarbeides det en URS (user requirement spesification - kravdokument) for spesialrom jf. Veileder for spesialrom utarbeidet av Sykehusbygg HF. Isolat er ett av mange spesialrom.

Isolat skal ha forrom (kontaktsmitte) eller sluse (luftsmitte) og plass til dekontaminator på tilhørende bad, slik at de totalt sett tar et større areal enn et bad for standard sengerom. Prosjektet Nye Rikshospitalet har valgt å redusere antall bad med dekontaminator pga. det høye antallet kontaktsmitteisolat (vedlikehold, risiko for at pakninger ødelegges pga. lite bruk).

Det henvises til Isoleringsveileder (FHI) og Standardromkatalogen (Sykehusbygg HF).

Sengerom med ekstra størrelse

Sengerom med universell utforming har større bad, og må ha større plass rundt sengen. Rommene betegnes både som UU-rom og Sengerom, stort. Noen av disse rommene kan tilrettelegges spesielt også for ekstra tunge og store pasienter (bariatriske pasienter).

TEK17 stiller krav til at minst 10 % av alle sengerom skal ha universell utforming.

Rehabiliteringspasienter krever større sengerom pga. plass til hjelpemidler og utstyr, samt behov for å utføre aktivitet og opptrening på sengerommet. Denne pasientgruppen kan ha opphold over flere måneder.

Noen sengerom må planlegges større for den bariatriske pasient eller for den multifunksjonshemmede med stor rullestol, slik at muligheten for større seng og bedre plass rundt sengen og plass til utstyr ivaretas. Det må også ha større tilhørende bad og med dører som er brede nok. International Health Facility Guidelines VHA Center for Engineering & Occupational Safety and Health. Det må tilrettelegges for forflytning av pasient mellom sengerom og bad med pasientløfter. Om pasientløfter skal være takmontert eller flyttbar bør diskuteres under planleggingen i konseptfase. Det er varierende maksimal løftekapasitet på flyttbare pasientløftere og noen produsenter har maksimalt løfte- kapasitet inntil 300 kg. Sengerommet, bad og korridorer må kunne ivareta egenmestring for bariatriske pasienter og invitere til aktivitet.

I rom for bariatriske pasienter må det tas hensyn til at bredden på seng er større, gjerne 130 cm bredde x 230 lengde. Dette har konsekvenser for dørbredde, størrelse og utforming av rommet, plassering av seng og hjelpemidler som forflytningsutstyr. Dersom det planlegges med takmontert pasientløfter, bør denne være gjennomgående til badet, uten behov for omlasting.

Sengerom for barn må utformes slik at de oppfyller forskrift om barns rettigheter ved opphold i sykehus. Sengerom for barn skal ha en størrelse og utforming som legger til rette for at pårørende kan overnatte på rommet. Det henvises ellers til kunnskaps- grunnlag om barn i sykehus, som er under arbeid (2023).

Utforming og størrelse av flersengsrom

Alle nye sykehusprosjekter i Norge planlegger for ensengsrom, og enkelte med noen få flersengsrom. Eksempler på dette er Ahus, Nye Hammerfest, Nye SUS og Nye Drammen sykehus. Nye UNN Narvik planlegger med noen større ensengsrom som kan benyttes til to pasienter. Nye Aker og Nye Rikshospitalet i OUS planlegger med tre ensengsrom med skyvedør mellom rom for at personell skal kunne kommunisere mellom rommene og for at de skal kunne bevege seg raskt mellom rommene. Disse sengerommene med høyere overvåkingsnivå er integrert i det standardiserte sengeområdet.

Prinsippskisse fra Nye Rikshospitalet over sengerom for forsterket overvåkingKilde: Prosjektets Standardromkatalog. Prosjekteringsgruppen for Nye Rikshospitalet.

TEK17 kap.12-7 og Arbeidstilsynet stiller krav til et flersengsrom: 150 cm fri gulvplass på hver langside av sengen, se figur under areal, og 140 cm fri plass ved enden av sengen i flersengsrom, for å sikre framkommelighet for seng og for pasient i rullestol og en ansatt.

FHI-Anbefalinger for pasientplassering anbefaler at tett kontakt mellom pasienter over tid reduseres, da risiko for smitte reduseres ved økende avstand.

I de skotske anbefalingene vises det til at det er konsensus om at areal avsatt til sykehusseng (pasientsonen) på en flersengsstue minimum må være 3.6 meter bred og 3.7 meter dyp.

Evalueringer og forskning viser at er utfordrende for konfidensielle samtaler mellom ansatte og pasienter/pårørende i flersengsrom. Maben et al (2017)

Tabellen under viser kun ordinære døgnsenger, intensiv og intermediærsenger kommer som en kapasitet i tillegg.

Det tas forbehold om at antall kapasiteter kan endres i funksjonsprosjektet, og før ferdigstillelse.

Oversikt over ensengs- og flersengsrom utvalgte sykehus

Figuren under viser eksempel fra Nye Drammen sykehus (NDS) hvor det er 1 tosengsrom som er bestykket for 3 pasienter, per etasje, dvs. totalt 4 rom. Arealet er programmert til 30 m2.

I tillegg har NDS 4 intermediærrom for 2 pasienter på 30 m2.

Skisse av to-sengsrom NDS.Kilde: Tegninger Link arkitekter

I Nye Hammerfest er 6 av 52 sengerom tilrettelagt for 2 pasienter. Arealet er på 30 m2. Sengerommene ligger samlet, men er også integrert i sengeområdet.

Det er ingen andre flersengsrom i sykehuset.

Skisse av store ensengsrom Nye HammerfestKilde: Tegninger Link arkitekter

Nye UNN Narvik har 3 sengerom tilrettelagt for 2 pasienter programmert på 25 m2, men alle rommene er større uttegnet, se figur under.

I kapasitetsberegningen er dette rommet beregnet som et ensengsrom. Det er lagt til areal slik at rommet kan utnyttes til flere. Dette gir Nye UNN Narvik en buffer på totalt 3 sengeplasser i eksisterende rom.

Skisse av ensengsrom tilrettelagt for to pasienter Nye UNN NarvikKilde: Tegninger Arkitema arkitekter

I Nye SUS er det planlagt med 4 sengerom for 4 pasienter på 40 m2, 2 rom per etasje.