Tema som bør drøftes

Viser alle tema som bør drøftes-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Planlegging og utforming Driftsmodeller og løsningskonsepter

Tema som bør avklares opp mot nærhetsbehovene

  • Hvordan planlegge byggets utforming for effektive pasientforløp?
  • Hvordan få god ressursutnyttelse av helsepersonell – redusere gangavstander?
  • Skal pasienten innom flere funksjoner under et besøk og bør disse ligge nært?
  • Er det særlige hensyn til blodprøvetaking og bildediagnostikk?
  • Skal det være samarbeid mellom poliklinikker og annen funksjon som for eksempel dagbehandling, skadepoliklinikk og akuttmottak?
Driftsmodeller og løsningskonsepterForhåndsvisning

Planlegging og utforming Smittevern

Temaer som bør avklares opp mot smittevern

  • Hvordan redusere smitteagens inn i sykehus: Plassering av poliklinikk- og dagområder fra hovedinngang, heis, trapperom og andre funksjonsområder
  • Vurdere etablering av kohorter i forbindelse med epidemier og pandemier
  • Vurdere egne innganger og venteareal for pasienter med smitte eller nedsatt immunforsvar
  • Vurdere størrelse på en driftsenhet ut fra et smittevernperspektiv
  • Poliklinikkområder: Vurdere behov for kontaktsmitteisolat
  • Dagområder: Vurder behov for enerom og isolat i dagområder
  • Ekspedisjonsområder: Hvordan utforme arealet/arealene slik at pasienter og andre besøkende ikke står for tett
  • Vente- og oppholdssoner: Utforming og møblering av ventesoner for å unngå for høy tetthet og fysisk nærhet mellom pasienter, pårørende og besøkende
  • Tilgang og plassering av håndvask og spritdispensere for hånddesinfeksjon
  • Tilgang og plassering av toaletter
  • Materialvalg for møbler og inventar i venteareal som oppfyller krav om å kunne rengjøres og overflatedesinfiseres
  • Definere hva som er akseptabel avstand mellom rom for endoskopiske prosedyrer og desinfeksjonsrom (unngå å bevege seg langt i avdelingen med urent utstyr)
SmittevernForhåndsvisning

Planlegging og utforming Personvern

Drøfting personvern

  • Ekspedisjoner med lukket forrom til fortrolige samtaler
  • Spesifikasjoner på vegger og dører som holder standard for lydisolering
  • Ha tilgjengelige samtalerom
  • Informasjon om å unngå konfidensielle temaer i åpne arealer
  • Bruke «lydmaskering» i åpne områder som ekspedisjoner og dagplasser i sal. Lydmaskering er en teknologi som skal begrense taletydelighet i et areal ved å innføre bakgrunnsstøy. Løsningen er innført og evaluert på dagkirurgisk område i Bevegelsessenteret ved St. Olavs hospital.
  • Fysisk skjerming av dagplasser i sal
PersonvernForhåndsvisning

Planlegging og utforming Logistikk

Tema til drøfting og avklaring logistikk

  • Samarbeid mellom enheten og sykehusapoteket. Er det apotekstyrte lager hvor sykehusapoteket administrerer (basissortiment, bestilling, leveranse og oppfylling lager) legemiddellageret lokalt?
  • Hvem har ansvar for medisinrommet? Farmasøyt? Sykepleiere på avdelingen?
  • Omfang av unikt identifiserbare legemidler (endoser, produksjoner/tilberedninger) som leveres fra sykehusapoteket
  • Hvor skal tilberedning av cytostatika til kjemoterapi og infusjoner foregå? Lokalt eller sentralt, f.eks. i Sykehusapoteket?
  • Bruk av IKT-systemer i legemiddelhåndteringen i enhetene
  • Lagerløsning i medisinrom, skap og hyller vs. lagerautomater (medisinkabinett) Medisinrom innenfor enheten eller medisinskap i arbeidsbase eller på UB-rom? 
  • Hvor lagres infusjonsvæsker og dialysevæsker?

Tema til drøfting og avklaring - forsyning

  • Er forsyning organisert som «Aktiv forsyning» med frekvente leveranser (en til flere ganger pr uke) fra sykehusets eller regionens sentrallager
  • Lagring av forbruksvarer i poliklinikken eller dagområdet:
    På avdelingslager i rent lager sammen med tøy for enheten. Sterile medisinske forbruksvarer i skap med dører, øvrige forbruksvarer i småvarereoler eller skap uten dører.
  • Hvem fyller på?

Tema til drøfting og avklaring - matforsyning

  • Skal mat forsynes fra sentralkjøkken og/eller skal dagområdet ha et lite kjøkken for å tilby enkel matservering?
  • Hvordan legge til rette for å tilby salg av sunnere mat og drikke?

Tema til drøfting - avfallshåndtering

  • Planlegges det med avfallssug, og hvor mange fraksjoner planlegges avfallssuget for. Det har betydning for behov for omfanget av fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet.
  • Avfallssjakt for avfall til nederste plan og videre til avfallssentralen
  • Antall fraksjoner i hvert rom der det skal være kildesortering
  • Antall fraksjoner i avfallsrommet, og løsning (beholdere) for oppsamling.
  • «Avfallsbøtter»/beholdere i ulike rom i sengeområdet hvor det produseres avfall.
  • Hvor mange sengetun/senger deler på avfallsrom

Areal i rom hvor avfall produseres, og utforming av avfallsrommet vil avhenge av antall avfallsfraksjoner og bruk av søppelsug for en eller flere fraksjoner.

Tema til drøfting og avklaring - pasientflyt

  • Avstand fra hovedinngang til poliklinikk og dagområde?
  • Avstand til blodprøvetaking og røntgen fra hovedinngang, poliklinikk og dagområder?
  • Hvordan ivareta pasienter med funksjonsnedsettelse?
  • Hvordan planlegge god flyt gjennom trapper og heishall?
  • Hvor skal ventesoner plasseres?
  • Hvordan skal smittevernet ivaretas?
  • Hvordan ivareta fremtidige behov?
Logistikk Forhåndsvisning

Poliklinikk og dagområder Sjekkliste for planlegging av poliklinikk og dagområder

Drøfting - Sjekkliste for planlegging av poliklinikk- og dagområder

  1. Gjennomgå og kvalitetssikre framskrivingene
  2. Valg av driftsmodell som passer best for sykehuset
    - Skal det være generelle eller fagspesifikke poliklinikker og dagområder?
    - Skal det være samlokalisering med andre funksjoner som f.eks. sengeområder, laboratorier og bildediagnostikk?
    - Ved omrokkering av funksjoner eller tilbygg på eksisterende bygningsmasse er det noe ved byggets utforming som må hensyntas ved valg av driftsmodell?
  3. Hva er behovet for fleksibilitet, generalitet og elastisitet?
  4. Byggets utforming:
    - Vurdere enkel- eller dobbelkorridorløsning: Valget får betydning for byggets lengde og bredde
    - Vurdere antall og størrelse på gruppering av UB-rom
    - Ved flere fagområder i samme poliklinikkavdeling bør plassering av de enkelte fagområder vurderes opp mot nærhet til støtterom, arbeidsstasjoner m.m.
  5. Hvordan ivareta smittevern i arealene?
    Bør enheten ha kontaktsmitteisolat?
  6. Vurdere hvordan logistikkløsningene skal understøtte enhetene
  7. Hvordan skal utviklingen og fremtidige behov håndteres som nye arbeidsmetoder og ny teknologi?
  8. Valg av fysiske løsningskonsepter som bygger opp under valgt driftsmodell?
    - UB-rom: Hvor mange standard og hvor mange med spesielle krav
    - Støtterom: Plassering og antall
    - For dagområder: Skjerming kontra åpne løsninger
Sjekkliste for planlegging av poliklinikk og dagområderForhåndsvisning

Poliklinikk og dagområder Forslag til å optimalisere drift og kapasitet

Drøft - Forslag til å optimalisere drift og kapasitet

Drift og organisering:

  • Vurdere hva realistiske mål for utnyttelsesgraden av poliklinikkene og dagområdene er for sykehuset:
    • Skal det være 6, 8 eller 10 timer utnyttelsesgrad?
    • Hvilke tiltak bør gjøres for å oppnå ønsket utnyttelsesgrad?
  • Effektiv drift av poliklinikk- og dagområder krever tett på ledelse med høy kunnskap om planlegging og logistikk. Særlig i store poliklinikker er dette viktig. Plassering av kontorer til administrasjon bør ligge nær de kliniske enhetene.
  • For å oppnå gevinster av nye prosedyrer eller teknologi /digitale verktøy bør det være plass og settes av tid for trygg opplæring av medarbeiderne.
  • Vurdere å behovsstyre tilgang og bruksrett av poliklinikkrommene til de enkelte fagområder med regelmessig gjennomgang, f.eks. årlig, av aktiviteten.
  • Ved større endringer i driftsmodell bør det vurderes å gjennomføre en OU-prosess
  • Sikre at kommunikasjon om endringer i virksomheten eller prosedyrer når ut til alle interessenter
  • Vurdere utvidet åpningstid
  • Vurdere ‘overbooking’ tilsvarende pasientavlyste timer

Digitale verktøy:

  • Ta i bruk bookingsystem for planlegging og fordeling av UB-rommene med lett tilgang til oversikt for behandlerne.
  • Sikre gode systemer for å informere og minne pasientene på timeavtaler

De fysiske rommene:

  • Vurdere om UB-rommene skal innredes både til fysisk oppmøte og til telefon- /videokonsultasjoner:
    • For små sykehus/mindre fagområder kan det være mest effektivt å ha en timebok med både oppmøtepasienter og digitale konsultasjoner.
    • For store poliklinikker kan man enklere fylle hele dager med videokonsultasjoner, og her kan det være et rasjonale å bruke spesialinnredede kontorer til dette.

Forslag til å optimalisere drift og kapasitet Forhåndsvisning

Poliklinikk og dagområder Endoskopienheter – utforming

Drøft endoskopienheter utforming

Faktorer som må vurderes i planleggingsfasen for endoskopienheter er:

  • Hvor mange endoskopirom det skal være?
  • Skal endoskopirom for flere fagenheter plasseres samlet; eksempelvis om gastro- og bronkoskopirom skal ligge sammen?
  • Hvordan skal støtterommene som desinfeksjon, lager og arbeidsbaser plasseres?
  • Er det behov for å plassere andre ventilasjonskrevende rom nær endoskopirommene?
  • Hvordan utlufting mellom pasienter håndteres?
  • Hvordan utforme av pasientsoner som ekspedisjon og ventearealer med god tilgang til toalett opp mot gangavstander til selve endoskopirommene?
Endoskopienheter – utformingForhåndsvisning

Poliklinikk og dagområder Dialyseenheter – utforming

Drøft - dialyseenheter utforming

Kartlegging:

  • Hvor mange pasienter forventes å besøke avdelingen daglig eller ukentlig og hvor mange dialysestasjoner trengs?
  • Beskrive ønsket arbeids- og pasientflyt
  • Hva er fremtidig vekst og hvilke endringer vil det medføre i behovet for dialysebehandling?

Dialyseenheten – romlayout og utforming:

  • Vurder størrelse på sal/ saler med antall dagplasser til flere pasienter i behandling
  • Vurder behovet for antall enerom og eventuelt behov for kontaktsmitterom samt plassering av disse
  • Hvordan oppnå oversikt og enkel tilgang til dialysestasjonene for personalet, samtidig som personvernet og komforten til pasientene ivaretas?
  • God belysning, ventilasjon og temperaturkontroll for å sikre et behagelig miljø
  • Ta hensyn for tilgjengelighet for rullestolbrukere og andre spesielle behov
  • Størrelse på dialysestasjonen skal ha tilstrekkelig plass for utstyr og at det er enkel tilgang til nødvendige forsyninger
  • Tenk helsefremmende miljø som tilgang på dagslys og utsyn samt ulike tilbud for atspredelse som TV, internett, lesemateriale og mulighet for å bestille mat
  • Vurder om det skal være plass for pårørende enten ved dialysestasjonen eller en egen ventesone

Støtterommene:

  • Plassering av arbeidsstasjoner og arbeidsbaser som legger til rette for god arbeidsflyt, samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell
  • Plassering og størrelse på medisinrom, lager, desinfeksjonsrom og tekniske rom som ivaretar arbeidseffektivitet i enheten

Framtidig vekst:

Hvordan planlegge avdelingen for å kunne håndtere framtidige endringer i behov – se kapittel Planlegging og utforming/Tilpasningsdyktighet og brukskvalitet.

Dialyseenheter – utformingForhåndsvisning

Romtyper i poliklinikk og dagområder Standard UB-rom

Drøfting standard UB-rom

Sykehusbygg skal ha en lang levetid og det hersker stor usikkerhet knyttet til behov og endringer i helsetjenesteleveranser, den raskt utviklende teknologien og ikke minst tilgang til kompetanse. Å innrede poliklinikker med UB-rom som er fleksible og tilpasningsdyktige vil være avgjørende for å kunne tilpasse seg disse endringene og levere effektiv pasientomsorg. Selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig hva som vil skje om 2, 5 eller 10 år, er det noen prinsipper og tilnærminger som kan gi fleksibilitet i bruken av undersøkelses- og behandlingsrommene.

Fleksibel design: Modulære strukturer som f.eks. flyttbare skillevegger som kan tilpasses etter behov, kan gjøre det enklere å omorganisere, kombinere, dele opp eller legge til nytt utstyr i UB-rommene - uten å måtte gjøre omfattende ombygginger.

Universell utforming: Bygg rommene med universell utforming i tankene, slik at de kan brukes av ulike typer pasienter og for ulike typer undersøkelser og behandlinger.

Fremtidssikret teknologi: Fleksibel teknologiinfrastruktur som gjør det enkelt å integrere medisinsk utstyr og teknologi etter hvert som det utvikles. Ved anskaffelse av nytt medisinsk utstyr og teknologi, vurder løsninger som er kjent for å være oppgraderbare og kompatible med fremtidige teknologiske utviklinger.

Standard UB-romForhåndsvisning

Romtyper i poliklinikk og dagområder UB-rom for digitale konsultasjoner

Drøfting UB-rom til digitale konsultasjoner

Om digitale konsultasjoner bør planlegges i et eget rom (bås), et generelt poliklinikkrom, et kontor eller et grupperom er det ikke noe entydig svar på. Poliklinikker som planlegger hele dager til digitale konsultasjoner, kan et eget rom (bås) være en løsning til å frigjøre de større oppmøterom på.

For mange enheter vil det være behov for en kombinasjon mellom fysisk oppmøte og digitale konsultasjoner slik at UB-rommet bør tilrettelegges for bruk av begge former.

Ved digitale konsultasjoner i kontor eller grupperom, må rommet fysisk tilrettelegges slik at konfidensialitet og kvalitet blir ivaretatt.

Økt bruk av digitale konsultasjoner kan frigi press på adkomst og parkering til sykehuset.

Se eksempel plantegning under.

UB-rom for digitale konsultasjoner Forhåndsvisning

Romtyper i poliklinikk og dagområder UB-rom med spesielle krav

Drøfte utforming endoskopirommet

  • Ergonomisk plassering av arbeidsplassene for helsepersonellet opp mot plassering av undersøkelsesbenk, skopracket, arbeidsflater, lagerplass m.m. Vær spesielt oppmerksom til plassering av svingarme til skjermer
  • Lys, luft, lukt, temperatur og plass har stor innvirkning på arbeidsforholdene på rommet både for pasientene og helsepersonellet og bør derfor vies stort fokus i planleggingen. Særlig bør det ivaretas hvordan utlufting mellom pasienter skal håndteres.
  • Egnet plassering til arbeidsbenk med avtrekk for prøvetaking av biologisk materiale i glass med formalin.
  • Adkomst og gangavstander opp mot desinfeksjonsrom, rene endoskop, avdelingslager og andre støtterom.
  • Rommet bør være innredet med tanke på å forebygge smitte til pasienter og ansatte. Detaljprosjektet bør satse på løsninger som er lette å renholde og at skapløsninger føres opp til himling, eventuelt avsluttes med skrått tak som kan vaskes nedefra.
  • Planlegge inn pasienttoalett med direkte adkomst til og fra endoskopirommet.
  • Pasientgarderobe i tett nærhet til endoskopirommet; unngå at pasientene må gå avkledd i ventesoner eller korridorer.
  • For effektiv drift kan det være egen arbeidsplass eller kontor hvor lege etter undersøkelsen kan informere pasienten og dokumentere, mens ny pasient tas inn på UB-rommet.
  • Det bør være varselssystem for hjelp til akuttsituasjoner og rommet må være planlagt for at stansteam får plass.
  • Hvilerom eller observasjonsplass hvor pasientene kan moniteres etter prosedyren.
UB-rom med spesielle kravForhåndsvisning

Romtyper i poliklinikk og dagområder Dagplasser

Tema som bør drøftes og avklares for dagplasser enerom og sal

  • Hvilke fagområder skal bruke og ha tilgang til rommene?
  • Antall pasienter som skal behandles i samtidighet
  • Arbeidsflyten for personalet?
  • Hvor mye plass trengs rundt pasienten ift. prosedyrene som skal gjøres?
  • Størrelse og form på sal med plassering av arbeidsstasjon
  • Antall mindre rom og enerom
  • Plassering av håndvask
  • Er det behov for kontaktsmitteisolat?
  • Plassering av hvilestoler eller senger
  • Hvordan ivaretas oversikt og tilsyn?
  • Hvordan skal skjerming og konfidensialitet ivaretas?
  • Skal det være plass til pårørende?
  • Plassering av støtterom
  • Plassering av pasienttoaletter?
  • Solskjerming og gardiner
Dagplasser Forhåndsvisning

Støtterom Medisinrom

Tema til drøfting ved planlegging av medisinrom eller skap

  • Hvilke kategorier pasienter behandles i avdelingen, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet?
  • Hvor mange rom skal medisinrommet betjene? – Både lagringskapasitet og antall personer i samtidighet påvirker behov for størrelse på rommet
  • Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika?
  • Skal det tilvirkes legemidler i alle medisinrom – kreves det sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør?
  • Skal det benyttes medisintraller for distribusjon?
  • Hvor skal medisintraller lagres? Skal det settes av plass til at de kan lagres i medisinrom?
  • Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen?
  • Skal væsker lagres i medisinrommet eller i nærliggende rent lager?
MedisinromForhåndsvisning

Støtterom Desinfeksjonsrom

Tema som bør drøftes ved planlegging av desinfeksjonsrom

  • Hvilke fagområder og hvor mange UB-rom skal være i poliklinikken eller dagområdet og hva er behovet for antall desinfeksjonsrom?
  • Hvilket konsept opp mot engangs- eller flergangsutstyr er det i sykehuset og avdelingen? Dette har konsekvenser for areal og utstyr i desinfeksjonsrommene
  • Hvilke UB-rom har nærhetsbehov til desinfeksjonsrommet? Avstander kan ha stor effekt på arbeidsflyt og aktivitet
  • Skal det være en- eller toromsløsning for desinfeksjonsrom?
  • Hva skal, og hva kan oppbevares på desinfeksjonsrommet?
  • Hvor skal utstyr til renhold oppbevares?
DesinfeksjonsromForhåndsvisning

UB-rom med spesielle krav

Avsnittet omhandler
- endoskopirom,
- sputumrom,
- operasjonsrom i poliklinikk og
- gipserom.


UB-rom med spesielle krav avviker fra standardrommet på grunn av ekstra plasskrevende utstyr eller at prosedyrer som skal utføres på rommet utløser andre spesifikasjoner.

I Standardromskatalogen angis størrelsen på UB-rom med spesielle krav til 30 m2, men størrelsen kan avvike opp mot behovene knyttet til aktiviteten i rommet. UB-rom med spesielle krav er i utgangspunktet fagspesifikke, men bør tilstrebes en generell utforming så langt det lar seg gjøre.

Rommene kan i mindre grad sambrukes med andre og det stilles andre krav til størrelse, ventilasjon, trykk, overflater m.m. Dimensjonering av luft og ventilasjon gjøres ut fra antallet personer som skal oppholde seg i rommet samtidig.

Spesialrommene planlegges med samme krav til utnyttelsesgrad som generelle UB-rom.

Plassering av støtterom kan ha stor innvirkning på arbeidsflyten i rommene. Det gjelder særlig for arbeidsbaser, medisinrom, lager og desinfeksjonsrom.

Til venstre spesial UB-rom til respirasjonsfysiologi testerKilde: Sykehusbygg HF

Spesial UB-rom til ØNH, NLSH i BodøKilde: Sykehusbygg HF

Evalueringer fra Nye Kirkenes sykehus og A-fløya UNN, Tromsø fremhever at enkelte undersøkelser blant annet koloskopi, cystoskopi og gynekologiske undersøkelser har behov for direkte tilknytning til toalett.

I evalueringsrapporten fra Kirkenes sykehus har ansatte i poliklinikken erfart at flere av UB-rommene med spesielle krav oppleves som for små og for varme, og at det mangler direkte tilgang til toalett. Dette gjelder blant annet rom for gynekologiske undersøkelser. Pasienter må ut til toalett i korridor ved felles ventesone, som kan være fullt opp med pasienter. De ansatte påpekte at dette kan være både ubehagelig og uverdig for pasientene.

I poliklinikken for «Kvinnehelse og kirurgi» ved A-fløya UNN, Tromsø har fire av sju UB-rom direkte tilgang til toalett. I evalueringen av poliklinikken påpekte behandlerne nettopp det at pasienter som har gynekologiske sykdommer, har behov for toalett og skifteområde tilknyttet undersøkelses- og behandlingsrommet.

Eksempel løsning på UB-rom med direkte tilgang til toalett, Nye Hammerfest SykehusKilde: Arkitema

Endoskopirom

Endoskopirom er i Standardromskatalogen beskrevet som et UB-rom med spesielle krav til størrelse, ventilasjon og overflater, samt utstyr. I dette kapitlet omtales planlegging og innredning av endoskopirom for gastro- og bronkoskopi, men beskrivelsene relaterer seg til innredningen av rom til andre endoskopiske undersøkelser.

Endoskopirom til gastroskopi og koloskopi

Funksjon

Endoskopirommene for gastroskopi og koloskopi brukes til undersøkelse, diagnostisering, behandling og screening av tarm og fordøyelseskanalen. Gastroendoskopirom er fysisk belastende arealer å jobbe i ved at undersøkelser og prøvetaking kan gjøre at helsepersonell må stå i krevende stillinger over tid. Det er ofte stort tidspress på å rekke et oppsatt program, liksom det kan være henvendelser for «øyeblikkelig hjelp». Gastroendoskopi involverer mye plasskrevende utstyr i form av racket hvor endoskopet koples på, undersøkelsesbenk til pasienten, takhengte skjermer, arbeidsbenker og skap, arbeidsstasjon til helsepersonellet mm.. Det er krav til en egen avtrekkssone for håndtering av glass med formalin for biologisk prøvemateriale. I tillegg er det en del utstyr som må bæres inn og ut av rommet mellom undersøkelsene samt utstyr som bør være tilgjengelig i nærlager på rommet.

Minimum er det to helsepersonell til stede på rommet under undersøkelsene, men det kan ofte være flere til stede både i form av assistanse til undersøkelsen, anestesipersonale, helsepersonell på opplæring, tolk og i noen tilfeller pårørende.

Undersøkelsen er for mange pasienter forbundet med ubehag og for enkelte er det også en del smerter, så mange pasienter tilbys smertestillende eller avslappende medikament – noe som gjør at det må være tilgang til lett overvåking av pasienten. Det gis vanligvis informasjon til pasienten i etterkant av undersøkelsen.

Gastro endoskopirom, Medisinsk poliklinikk, Bærum sykehusKilde: Sykehusbygg HF.

Utforming av endoskopirommet

Utformingen av endoskopirommet skal ivareta gode arbeidsforhold for de ansatte spesielt med tanke på å forebygge slitasje samt legge til rette for at pasienten opplever seg trygg under prosedyren. Her gjennomgås en rekke forhold som må avklares opp mot utformingen av rommet.

Drøfte utforming endoskopirommet

  • Ergonomisk plassering av arbeidsplassene for helsepersonellet opp mot plassering av undersøkelsesbenk, skopracket, arbeidsflater, lagerplass m.m. Vær spesielt oppmerksom til plassering av svingarme til skjermer
  • Lys, luft, lukt, temperatur og plass har stor innvirkning på arbeidsforholdene på rommet både for pasientene og helsepersonellet og bør derfor vies stort fokus i planleggingen. Særlig bør det ivaretas hvordan utlufting mellom pasienter skal håndteres.
  • Egnet plassering til arbeidsbenk med avtrekk for prøvetaking av biologisk materiale i glass med formalin.
  • Adkomst og gangavstander opp mot desinfeksjonsrom, rene endoskop, avdelingslager og andre støtterom.
  • Rommet bør være innredet med tanke på å forebygge smitte til pasienter og ansatte. Detaljprosjektet bør satse på løsninger som er lette å renholde og at skapløsninger føres opp til himling, eventuelt avsluttes med skrått tak som kan vaskes nedefra.
  • Planlegge inn pasienttoalett med direkte adkomst til og fra endoskopirommet.
  • Pasientgarderobe i tett nærhet til endoskopirommet; unngå at pasientene må gå avkledd i ventesoner eller korridorer.
  • For effektiv drift kan det være egen arbeidsplass eller kontor hvor lege etter undersøkelsen kan informere pasienten og dokumentere, mens ny pasient tas inn på UB-rommet.
  • Det bør være varselssystem for hjelp til akuttsituasjoner og rommet må være planlagt for at stansteam får plass.
  • Hvilerom eller observasjonsplass hvor pasientene kan moniteres etter prosedyren.

Nærhetsbehov

Arealene bør ligge mest mulig samlet med korte avstander til støtterommene. Sentral og nær plassering av desinfeksjonsrom og lager har stor betydning for arbeidsflyten. Det samme gjelder for lagring og tilgang til rengjorte skop og tørkeskap. Ved planlegging av en større gastro endoskopienhet bør det vurderes med mer enn et desinfeksjonsrom og flere lagerplasser eller rom.

Effektiv drift av gastro endoskopirommene krever en høy grad av koordinering, så det bør tilstrebes en arbeidsbase eller arbeidsplass med god oversikt til rommene. Hvilerom eller observasjonsrom med lett overvåking må ligge plassert slik at det er enkelt å observere pasientene som ligger der. Det bør være egnet ventesone for pasienter som kommer i seng /båre. Det kan være hensiktsmessig å ha toalett med dusj til personalet ved tilsøling av arbeidsklær.

Plassering, antall og utforming av endoskopirom varierer i sykehus. Endoskopirom stiller krav til ventilasjon og størrelse, og er kostbare å bygge. Faktorer av betydning er:

* Hvor mange endoskopirom det skal være?
* Plassering av rommene i forhold til støtterom.
* Plassering av ventilasjonssystem opp mot andre ventilasjonskrevende rom.
* Skal det være mulighet for å kunne lufte?

Eksempler på løsninger for endoskopirom:

Gastro endoskopirom (2020)

Nordlandssykehuset HF - Bodø

2A.10 Poliklinikk

Evaluert 2023-09-07

Endoskopi (2018)

Finnmarkssykehuset HF - Kirkenes

2A.10 Poliklinikk

Evaluert 2021-12-17

Endoskopirom til bronkoskopi

Funksjon

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Bronkoskopet som benyttes kan overføre bilder og ta prøver. Undersøkelsesrom for bronkoskopi smittevernklasse 3 defineres som rom som tilfredsstiller kravene for å arbeide med tuberkulose.

Tuberkulose er klassifisert som biologisk faktor i smitterisikogruppe 3. For pasienter med luftsmittemikrober er temaet beskyttelse av omgivelsene, det vil si ansatte, medpasienter og besøkende og øvrige omgivelser.

I rommet til bronkoskopi er det mye plasskrevende utstyr: racket hvor endoskopet koples på, undersøkelsesbenk til pasienten, takhengte skjermer, arbeidsbenker og skap, arbeidsstasjon til helsepersonellet mm.. Det er krav til en egen avtrekkssone for håndtering av glass med formalin for biologisk prøvemateriale. I tillegg er det en del utstyr som må bæres inn og ut av rommet mellom undersøkelsene samt utstyr som bør være tilgjengelig i lagerskap direkte på rommet.

Minimum er det to helsepersonell til stede på rommet under undersøkelsene, men det kan ofte være flere til stede både i form av assistanse til undersøkelsen, anestesipersonale, helsepersonell på opplæring eller tolk.

Undersøkelsen er for mange pasienter forbundet med ubehag og en del pasienter får reaksjon som gjør at det må være tilgang til lett overvåking av pasienten. Det gis vanligvis informasjon til pasienten i etterkant av undersøkelsen.

Utforming
Planlegging av bronkoskopirom følger Sykehusbygg HF sin prosess for spesialrom. Detaljprosjektet bør satse på løsninger som er lette å renholde der man eksempelvis enten forsøker å unngå radiatorer eller velger en type/ løsning som har rørføringer innebygd eller montert slik at det er mulig å vaske. Høyskap føres opp til tak eller himling, eventuelt avsluttes med skrått tak som kan vaskes nedenfra.

For å hindre at kontaminert luft forurenser omgivelsene, skal adgang til bronkoskopirommet gå igjennom en sluse. Både bronkoskopirommet og sluse skal bygges tette, ha undertrykk og tilkobles et separat luftbehandlingsaggregat.

Skissen nedenfor er et eksempel på et endoskopirom hentet fra Standardromskatalogen til Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Arealet er programmert til 30 m2. Det er lagt til rette for at undersøkelsen kan gjennomføres i anestesi.

Romskisse av et endoskopiromKilde: Standardromskatalogen til Nye Aker og Nye Rikshospitalet

Figuren nedenfor viser tegning av UB-rom for bronkoskopi i NLSH Bodø. Rommet for bronkoskopi er 25,6 m2 med direkte tilgang til desinfeksjonsrom. I evalueringssamtaler ble det fortalt at ansatte i enheten opplever at rommet har en god størrelse.

Utsnitt av tegning av bronkoskopirom med sluse og lett adgang til desinfeksjonsrom NLSH Bodø. Kilde: Ratio arkitekter AS 17.01.2011

Nærhetsbehov

Lokalisering av undersøkelsesrom for bronkoskopi må være et element i konseptvurderingen. Riktig lokalisering må verifiseres ved å gjennomgå pasientflyt i avdelingen. Nærhet til desinfeksjonsrom og eventuelt toalett og omkledningsrom.

Sputumrom

Funksjon

I sputumrommet utsettes pasienten for provosert hoste og oppspytt eller ekspektorat-prøvetaking via forstøverapparat med inhalasjon av saltvann.

Indusert sputum (oppspytt) brukes som et diagnostisk verktøy blant annet for pasienter med tuberkulose. Undersøkelsen utføres når prøver av spontant oppspytt ikke viser tuberkelbasiller. Pasienten vil derfor ikke være spesielt smittefarlig på vei til eller fra sputumundersøkelsen.

Utforming

Undersøkelsesrom for sputum defineres som rom som tilfredsstiller kravene for å arbeide med tuberkulose. Tuberkulose er klassifisert som biologisk faktor i smitterisikogruppe 3 (I-3).

Tuberkulose er et globalt problem og skyldes bakteriearter i mycobacterium tuberculosis-komplekset, som spres ved luftbåren smitte fra en pasient med smittsom lungetuberkulose, til nærkontakter.

For å hindre at kontaminert luft forurenser omgivelsene, skal adgang til undersøkelsesrommet gå igjennom en sluse. Både undersøkelsesrommet og sluse skal bygges tette, ha undertrykk og tilkobles et separat luftbehandlingsaggregat.

Sputumrom og sluse må være tilstrekkelig store slik at håndtering av brukt utstyr og smitterisikoavfall blir ivaretatt på en trygg måte. Alt utstyr må tåle desinfeksjonsmiddel benyttet for smittevernrisikogruppe 3, dette inkluderer datautstyr og telekommunikasjon. Alle overflater i rommet skal være glatte uten nupper og ujevne overganger. Overflatene må tåle desinfeksjonsmiddel benyttet for smittevernrisikogruppe 3.

Sluttkontroll/verifisering: Sputumrommet må funksjonstestes som en helhet for å verifisere at alle forutsetninger fra risikoanalysen og grunnlagsdokumentet fungerer som tiltenkt. Metode for verifisering av sputumrom er beskrevet i Sykehusbygg HF sin prosess for spesialrom.

Følgende rom er nødvendig for denne funksjonen

  • Undersøkelsesrom for sputum
  • Sluse for smittevern av personalet
  • Kontrollrom hvor personalet kan se og veilede pasient gjennom vindu og bruk av intercom. Alternativt kan sluse benyttes
  • Teknisk rom for ventilasjonsaggregat (i nærhet til øvrige rom)

Se de to figurene nedenfor.

Sputumrom planlagt på Nytt Drammen sykehus
Sputumrom planlagt på Nye Hammerfest sykehus med kontroll- og arbeidsrom

Operasjonsrom i poliklinikk

Funksjon

Det er en trend at flere mindre kompliserte inngrep utføres i poliklinikk i stedet for innenfor et operasjonsområde.

Eksempler på dette er kirurgiske inngrep innenfor øye, ØNH, ortopedi og annen småkirurgi. Dette er i hovedsak mindre inngrep som utføres i lokalbedøvelse.

Avhengig av type inngrep stilles det krav til renhetsgrad, overflater, trykk og ventilasjon tilsvarende operasjonsstuer i et operasjonsområde. Å etablere fullverdige operasjonsstue med renhetskrav 100 CFU eller lavere i en poliklinikk må derfor vurderes og avveies mot byggekostnader og volum på prosedyrene som utføres.

Ved NLSH Bodø er poliklinikken plassert i 1. etasje og har fire operasjonsrom som brukes til ortopedi, kirurgi og øre-nese-hals-kjeve. Evaluering viser at ansatte er fornøyde med operasjonsrommene som var plassert i enden av korridoren og skjermet fra øvrig aktivitet.

Poliklinikk - operasjonsrom NLSH BodøKilde: Sykehusbygg HF

Sykehuset Østfold Kalnes har to operasjonsrom i poliklinikkområdet, ett tilhørende kirurgi og skadepoliklinikk/ortopedi og et annet tilhørende Brystdiagnostisk senter (BDS). Ansatte var fornøyde med operasjonsrom i poliklinikken. På evalueringstidspunktet ble førstnevnte rom benyttet rundt 2 og 3 dager i uken til henholdsvis kirurgi og skadepoliklinikk /ortopedi. Det kom frem at det kan være utfordrende å møte ulike behov når det gjelder teknisk og medisinsk utstyr.

Utforming

Rommet må være hensiktsmessig utformet opp mot fagområdet og type inngrep. For noen fagområder kan et standard UB-rom være tilstrekkelig, for andre kreves større areal for å få plass til utstyr og personell. Slike rom har gjerne en kvadratisk form.

Det er hensiktsmessig med nærhet til desinfeksjonsrom. Dersom det kreves operasjonsstuestandard på rommet, bør det tilrettelegges med forrom til omkledning, kirurgisk håndvask, eget desinfeksjonsrom og lager for sterile forbruksvarer og instrumenter. Logistikkonsept for sterilforsyning vil påvirke behovet for sterilt lager. Noen pasienter trenger tilsyn etter inngrepet, og det bør være tilgang til hvile/observasjonsplasser i nærheten.

Eksempler på løsningskonsept for operasjonsrom:

NLSH Bodø har et operasjonsrom for ØNH-kirurgi i poliklinikken. Rommet har kirurgisk håndvask i rommet, ikke forrom eller garderobe. Desinfeksjonsrommet ligger et stykke unna og deles med andre fagområder.

Operasjonsrom ØNH-poliklinikk (2014)

Nordlandssykehuset HF - Bodø

2A.9 Operasjon

Evaluert 2023-09-07

Poliklinikk med to operasjonsrom (2017)

Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Tromsø

2A.10 Poliklinikk

Evaluert 2022-02-08

Gipserom

Funksjon

Reponering og gipsing av armer og bein som ikke krever operasjon. Pasientene kommer fra legevakt, akutt- eller skadepoliklinikk, men kan også komme fra sengeposter i sykehuset.

Utforming

Gipserommet bør være av en slik størrelse at det har plass til båre (gjennomlysbar), C-bue med tilhørende rack i tillegg til standard innredning av et UB-rom. Reponering av brudd krever forsterkning i vegg og tak for horisontalt og vertikalt reponeringsutstyr.

Reponering foregår ofte under gjennomlysning. C-buen er arealkrevende, og rommet skal ha strålingsskjerming. Legging av kalk- og kunstgips krever avtrekk for giftgass (isocyanider) som kan løses gjennom fastmontert eller bevegelig næravsug. Det skal også være kum med gipsutskiller.

Nærhetsbehov

Gipserom ligger oftest tilknyttet ortopediske poliklinikker, skadepoliklinikk og eventuelt akuttmottak. Gipserommet bør ligge slik at det er tilgjengelig både for akutt og planlagt virksomhet. Dersom det er store gangavstander mellom de enhetene som benytter gipserom, bør det vurderes dublering. Gipserom har nærhetsbehov til røntgen.

Eksempler på løsningskonsepter for gipserom:

Eksempel på gipserom NLHS Bodø og nye A-fløya, UNN (Tromsø). Kilde: Sykehusbygg HF

I poliklinikk for kirurgi og ortopedi ved NLSH Bodø har gipserommet to behandlingsplasser adskilt med forheng. Ifølge ansatte er det utfordrende å overholde taushetsplikten når to pasienter er i rommet samtidig.

I gipserommet i poliklinikken ved Østfoldssykehuset Kalnes ble det anskaffet et mobilt kullfilter etter innflytting på grunn av problemer med lukt og støv i rommet. Evalueringene viser at man må ivareta både taushetsplikt og ventilasjon under planleggingen av sykehus.

Gipserom med skisse og foto nedenfor, er hentet fra St. Olavs hospital, Akutten og hjerte-lunge-senteret, tatt i bruk i 2010.

Romskisse av gipserom AHL, St. Olavs hospitalKilde: Sykehusbygg HF
Foto av gipserom AHL, St. Olavs hospitalKilde: Sykehusbygg HF