Tema som bør avklares opp mot nærhetsbehovene

• Hvordan planlegge byggets utforming for effektive pasientforløp?
• Hvordan få god ressursutnyttelse av helsepersonell – redusere gangavstander?
• Skal pasienten innom flere funksjoner under et besøk og bør disse ligge nært?
• Er det særlige hensyn til blodprøvetaking og bildediagnostikk?
• Skal det være samarbeid mellom poliklinikker og annen funksjon som for eksempel dagbehandling, skadepoliklinikk og akuttmottak?

Temaer som bør avklares opp mot smittevern

• Hvordan redusere smitteagens inn i sykehus: Plassering av poliklinikk- og dagområder fra hovedinngang, heis, trapperom og andre funksjonsområder
• Vurdere etablering av kohorter i forbindelse med epidemier og pandemier
• Vurdere egne innganger og venteareal for pasienter med smitte eller nedsatt immunforsvar
• Vurdere størrelse på en driftsenhet ut fra et smittevernperspektiv
• Poliklinikkområder: Vurdere behov for kontaktsmitteisolat
• Dagområder: Vurder behov for enerom og isolat i dagområder
• Ekspedisjonsområder: Hvordan utforme arealet/arealene slik at pasienter og andre besøkende ikke står for tett
• Vente- og oppholdssoner: Utforming og møblering av ventesoner for å unngå for høy tetthet og fysisk nærhet mellom pasienter, pårørende og besøkende
• Tilgang og plassering av håndvask og spritdispensere for hånddesinfeksjon
• Tilgang og plassering av toaletter
• Materialvalg for møbler og inventar i venteareal som oppfyller krav om å kunne rengjøres og overflatedesinfiseres
• Definere hva som er akseptabel avstand mellom rom for endoskopiske prosedyrer og desinfeksjonsrom (unngå å bevege seg langt i avdelingen med urent utstyr)

Drøfting personvern

• Ekspedisjoner med lukket forrom til fortrolige samtaler
• Spesifikasjoner på vegger og dører som holder standard for lydisolering
• Ha tilgjengelige samtalerom
• Informasjon om å unngå konfidensielle temaer i åpne arealer
• Bruke «lydmaskering» i åpne områder som ekspedisjoner og dagplasser i sal. Lydmaskering er en teknologi som skal begrense taletydelighet i et areal ved å innføre bakgrunnsstøy. Løsningen er innført og evaluert på dagkirurgisk område i Bevegelsessenteret ved St. Olavs hospital.
• Fysisk skjerming av dagplasser i sal

Tema til drøfting og avklaring logistikk

• Samarbeid mellom enheten og sykehusapoteket. Er det apotekstyrte lager hvor sykehusapoteket administrerer (basissortiment, bestilling, leveranse og oppfylling lager) legemiddellageret lokalt?
• Hvem har ansvar for medisinrommet? Farmasøyt? Sykepleiere på avdelingen?
• Omfang av unikt identifiserbare legemidler (endoser, produksjoner/tilberedninger) som leveres fra sykehusapoteket
• Hvor skal tilberedning av cytostatika til kjemoterapi og infusjoner foregå? Lokalt eller sentralt, f.eks. i Sykehusapoteket?
• Bruk av IKT-systemer i legemiddelhåndteringen i enhetene
• Lagerløsning i medisinrom, skap og hyller vs. lagerautomater (medisinkabinett) Medisinrom innenfor enheten eller medisinskap i arbeidsbase eller på UB-rom? 
• Hvor lagres infusjonsvæsker og dialysevæsker?

Tema til drøfting og avklaring - forsyning

• Er forsyning organisert som «Aktiv forsyning» med frekvente leveranser (en til flere ganger pr uke) fra sykehusets eller regionens sentrallager
• Lagring av forbruksvarer i poliklinikken eller dagområdet:
  På avdelingslager i rent lager sammen med tøy for enheten. Sterile medisinske forbruksvarer i skap med dører, øvrige forbruksvarer i småvarereoler eller skap uten dører.
• Hvem fyller på?

Tema til drøfting og avklaring - matforsyning

• Skal mat forsynes fra sentralkjøkken og/eller skal dagområdet ha et lite kjøkken for å tilby enkel matservering?
• Hvordan legge til rette for å tilby salg av sunnere mat og drikke?

Tema til drøfting - avfallshåndtering

• Planlegges det med avfallssug, og hvor mange fraksjoner planlegges avfallssuget for. Det har betydning for behov for omfanget av fraksjoner som skal samles opp i avfallsrommet.
• Avfallssjakt for avfall til nederste plan og videre til avfallssentralen
• Antall fraksjoner i hvert rom der det skal være kildesortering
• Antall fraksjoner i avfallsrommet, og løsning (beholdere) for oppsamling.
• «Avfallsbøtter»/beholdere i ulike rom i sengeområdet hvor det produseres avfall.
• Hvor mange sengetun/senger deler på avfallsrom

Areal i rom hvor avfall produseres, og utforming av avfallsrommet vil avhenge av antall avfallsfraksjoner og bruk av søppelsug for en eller flere fraksjoner.

Tema til drøfting og avklaring - pasientflyt

• Avstand fra hovedinngang til poliklinikk og dagområde?
• Avstand til blodprøvetaking og røntgen fra hovedinngang, poliklinikk og dagområder?
• Hvordan ivareta pasienter med funksjonsnedsettelse?
• Hvordan planlegge god flyt gjennom trapper og heishall?
• Hvor skal ventesoner plasseres?
• Hvordan skal smittevernet ivaretas?
• Hvordan ivareta fremtidige behov?

Drøfting - Sjekkliste for planlegging av poliklinikk- og dagområder

1. Gjennomgå og kvalitetssikre framskrivingene
2. Valg av driftsmodell som passer best for sykehuset
   - Skal det være generelle eller fagspesifikke poliklinikker og dagområder?
   - Skal det være samlokalisering med andre funksjoner som f.eks. sengeområder, laboratorier og bildediagnostikk?
   - Ved omrokkering av funksjoner eller tilbygg på eksisterende bygningsmasse er det noe ved byggets utforming som må hensyntas ved valg av driftsmodell?
3. Hva er behovet for fleksibilitet, generalitet og elastisitet?
4. Byggets utforming:
   - Vurdere enkel- eller dobbelkorridorløsning: Valget får betydning for byggets lengde og bredde
   - Vurdere antall og størrelse på gruppering av UB-rom
   - Ved flere fagområder i samme poliklinikkavdeling bør plassering av de enkelte fagområder vurderes opp mot nærhet til støtterom, arbeidsstasjoner m.m.
5. Hvordan ivareta smittevern i arealene?
   Bør enheten ha kontaktsmitteisolat?
6. Vurdere hvordan logistikkløsningene skal understøtte enhetene
7. Hvordan skal utviklingen og fremtidige behov håndteres som nye arbeidsmetoder og ny teknologi?
8. Valg av fysiske løsningskonsepter som bygger opp under valgt driftsmodell?
   - UB-rom: Hvor mange standard og hvor mange med spesielle krav
   - Støtterom: Plassering og antall
   - For dagområder: Skjerming kontra åpne løsninger

Drøft - Forslag til å optimalisere drift og kapasitet

Drift og organisering:

• Vurdere hva realistiske mål for utnyttelsesgraden av poliklinikkene og dagområdene er for sykehuset:
  • Skal det være 6, 8 eller 10 timer utnyttelsesgrad?
  • Hvilke tiltak bør gjøres for å oppnå ønsket utnyttelsesgrad?
• Effektiv drift av poliklinikk- og dagområder krever tett på ledelse med høy kunnskap om planlegging og logistikk. Særlig i store poliklinikker er dette viktig. Plassering av kontorer til administrasjon bør ligge nær de kliniske enhetene.
• For å oppnå gevinster av nye prosedyrer eller teknologi /digitale verktøy bør det være plass og settes av tid for trygg opplæring av medarbeiderne.
• Vurdere å behovsstyre tilgang og bruksrett av poliklinikkrommene til de enkelte fagområder med regelmessig gjennomgang, f.eks. årlig, av aktiviteten.
• Ved større endringer i driftsmodell bør det vurderes å gjennomføre en OU-prosess
• Sikre at kommunikasjon om endringer i virksomheten eller prosedyrer når ut til alle interessenter
• Vurdere utvidet åpningstid
• Vurdere ‘overbooking’ tilsvarende pasientavlyste timer

Digitale verktøy:

• Ta i bruk bookingsystem for planlegging og fordeling av UB-rommene med lett tilgang til oversikt for behandlerne.
• Sikre gode systemer for å informere og minne pasientene på timeavtaler

De fysiske rommene:

• Vurdere om UB-rommene skal innredes både til fysisk oppmøte og til telefon- /videokonsultasjoner:
  • For små sykehus/mindre fagområder kan det være mest effektivt å ha en timebok med både oppmøtepasienter og digitale konsultasjoner.
  • For store poliklinikker kan man enklere fylle hele dager med videokonsultasjoner, og her kan det være et rasjonale å bruke spesialinnredede kontorer til dette.

Drøft endoskopienheter utforming

Faktorer som må vurderes i planleggingsfasen for endoskopienheter er:

• Hvor mange endoskopirom det skal være?
• Skal endoskopirom for flere fagenheter plasseres samlet; eksempelvis om gastro- og bronkoskopirom skal ligge sammen?
• Hvordan skal støtterommene som desinfeksjon, lager og arbeidsbaser plasseres?
• Er det behov for å plassere andre ventilasjonskrevende rom nær endoskopirommene?
• Hvordan utlufting mellom pasienter håndteres?
• Hvordan utforme av pasientsoner som ekspedisjon og ventearealer med god tilgang til toalett opp mot gangavstander til selve endoskopirommene?

Drøft - dialyseenheter utforming

Kartlegging:

• Hvor mange pasienter forventes å besøke avdelingen daglig eller ukentlig og hvor mange dialysestasjoner trengs?
• Beskrive ønsket arbeids- og pasientflyt
• Hva er fremtidig vekst og hvilke endringer vil det medføre i behovet for dialysebehandling?

Dialyseenheten – romlayout og utforming:

• Vurder størrelse på sal/ saler med antall dagplasser til flere pasienter i behandling
• Vurder behovet for antall enerom og eventuelt behov for kontaktsmitterom samt plassering av disse
• Hvordan oppnå oversikt og enkel tilgang til dialysestasjonene for personalet, samtidig som personvernet og komforten til pasientene ivaretas?
• God belysning, ventilasjon og temperaturkontroll for å sikre et behagelig miljø
• Ta hensyn for tilgjengelighet for rullestolbrukere og andre spesielle behov
• Størrelse på dialysestasjonen skal ha tilstrekkelig plass for utstyr og at det er enkel tilgang til nødvendige forsyninger
• Tenk helsefremmende miljø som tilgang på dagslys og utsyn samt ulike tilbud for atspredelse som TV, internett, lesemateriale og mulighet for å bestille mat
• Vurder om det skal være plass for pårørende enten ved dialysestasjonen eller en egen ventesone

Støtterommene:

• Plassering av arbeidsstasjoner og arbeidsbaser som legger til rette for god arbeidsflyt, samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell
• Plassering og størrelse på medisinrom, lager, desinfeksjonsrom og tekniske rom som ivaretar arbeidseffektivitet i enheten

Framtidig vekst:

Hvordan planlegge avdelingen for å kunne håndtere framtidige endringer i behov – se kapittel Planlegging og utforming/Tilpasningsdyktighet og brukskvalitet.

Drøfting standard UB-rom

Sykehusbygg skal ha en lang levetid og det hersker stor usikkerhet knyttet til behov og endringer i helsetjenesteleveranser, den raskt utviklende teknologien og ikke minst tilgang til kompetanse. Å innrede poliklinikker med UB-rom som er fleksible og tilpasningsdyktige vil være avgjørende for å kunne tilpasse seg disse endringene og levere effektiv pasientomsorg. Selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig hva som vil skje om 2, 5 eller 10 år, er det noen prinsipper og tilnærminger som kan gi fleksibilitet i bruken av undersøkelses- og behandlingsrommene.

Fleksibel design: Modulære strukturer som f.eks. flyttbare skillevegger som kan tilpasses etter behov, kan gjøre det enklere å omorganisere, kombinere, dele opp eller legge til nytt utstyr i UB-rommene - uten å måtte gjøre omfattende ombygginger.

Universell utforming: Bygg rommene med universell utforming i tankene, slik at de kan brukes av ulike typer pasienter og for ulike typer undersøkelser og behandlinger.

Fremtidssikret teknologi: Fleksibel teknologiinfrastruktur som gjør det enkelt å integrere medisinsk utstyr og teknologi etter hvert som det utvikles. Ved anskaffelse av nytt medisinsk utstyr og teknologi, vurder løsninger som er kjent for å være oppgraderbare og kompatible med fremtidige teknologiske utviklinger.

Drøfting UB-rom til digitale konsultasjoner

Om digitale konsultasjoner bør planlegges i et eget rom (bås), et generelt poliklinikkrom, et kontor eller et grupperom er det ikke noe entydig svar på. Poliklinikker som planlegger hele dager til digitale konsultasjoner, kan et eget rom (bås) være en løsning til å frigjøre de større oppmøterom på.

For mange enheter vil det være behov for en kombinasjon mellom fysisk oppmøte og digitale konsultasjoner slik at UB-rommet bør tilrettelegges for bruk av begge former.

Ved digitale konsultasjoner i kontor eller grupperom, må rommet fysisk tilrettelegges slik at konfidensialitet og kvalitet blir ivaretatt.

Økt bruk av digitale konsultasjoner kan frigi press på adkomst og parkering til sykehuset.

Se eksempel plantegning under.

Drøfte utforming endoskopirommet

• Ergonomisk plassering av arbeidsplassene for helsepersonellet opp mot plassering av undersøkelsesbenk, skopracket, arbeidsflater, lagerplass m.m. Vær spesielt oppmerksom til plassering av svingarme til skjermer
• Lys, luft, lukt, temperatur og plass har stor innvirkning på arbeidsforholdene på rommet både for pasientene og helsepersonellet og bør derfor vies stort fokus i planleggingen. Særlig bør det ivaretas hvordan utlufting mellom pasienter skal håndteres.
• Egnet plassering til arbeidsbenk med avtrekk for prøvetaking av biologisk materiale i glass med formalin.
• Adkomst og gangavstander opp mot desinfeksjonsrom, rene endoskop, avdelingslager og andre støtterom.
• Rommet bør være innredet med tanke på å forebygge smitte til pasienter og ansatte. Detaljprosjektet bør satse på løsninger som er lette å renholde og at skapløsninger føres opp til himling, eventuelt avsluttes med skrått tak som kan vaskes nedefra.
• Planlegge inn pasienttoalett med direkte adkomst til og fra endoskopirommet.
• Pasientgarderobe i tett nærhet til endoskopirommet; unngå at pasientene må gå avkledd i ventesoner eller korridorer.
• For effektiv drift kan det være egen arbeidsplass eller kontor hvor lege etter undersøkelsen kan informere pasienten og dokumentere, mens ny pasient tas inn på UB-rommet.
• Det bør være varselssystem for hjelp til akuttsituasjoner og rommet må være planlagt for at stansteam får plass.
• Hvilerom eller observasjonsplass hvor pasientene kan moniteres etter prosedyren.

Tema som bør drøftes og avklares for dagplasser enerom og sal

• Hvilke fagområder skal bruke og ha tilgang til rommene?
• Antall pasienter som skal behandles i samtidighet
• Arbeidsflyten for personalet?
• Hvor mye plass trengs rundt pasienten ift. prosedyrene som skal gjøres?
• Størrelse og form på sal med plassering av arbeidsstasjon
• Antall mindre rom og enerom
• Plassering av håndvask
• Er det behov for kontaktsmitteisolat?
• Plassering av hvilestoler eller senger
• Hvordan ivaretas oversikt og tilsyn?
• Hvordan skal skjerming og konfidensialitet ivaretas?
• Skal det være plass til pårørende?
• Plassering av støtterom
• Plassering av pasienttoaletter?
• Solskjerming og gardiner

Tema til drøfting ved planlegging av medisinrom eller skap

• Hvilke kategorier pasienter behandles i avdelingen, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet?
• Hvor mange rom skal medisinrommet betjene? – Både lagringskapasitet og antall personer i samtidighet påvirker behov for størrelse på rommet
• Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika?
• Skal det tilvirkes legemidler i alle medisinrom – kreves det sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør?
• Skal det benyttes medisintraller for distribusjon?
• Hvor skal medisintraller lagres? Skal det settes av plass til at de kan lagres i medisinrom?
• Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen?
• Skal væsker lagres i medisinrommet eller i nærliggende rent lager?

Tema som bør drøftes ved planlegging av desinfeksjonsrom

• Hvilke fagområder og hvor mange UB-rom skal være i poliklinikken eller dagområdet og hva er behovet for antall desinfeksjonsrom?
• Hvilket konsept opp mot engangs- eller flergangsutstyr er det i sykehuset og avdelingen? Dette har konsekvenser for areal og utstyr i desinfeksjonsrommene
• Hvilke UB-rom har nærhetsbehov til desinfeksjonsrommet? Avstander kan ha stor effekt på arbeidsflyt og aktivitet
• Skal det være en- eller toromsløsning for desinfeksjonsrom?
• Hva skal, og hva kan oppbevares på desinfeksjonsrommet?
• Hvor skal utstyr til renhold oppbevares?