Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter

I planlegging av sykehus skal alle prosjekter følge Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter.

  • Denne versjonen av kunnskapsgrunnlaget har benyttet 2017 versjon av Tidligfaseveileder Sykehusbygg HF (2017)Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. www.sykehusbygg.no.
Figur. Faser og beslutningspunkter fra Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (2017)


Under beskrives kort de forskjellige fasene, sammenstilt med de prosesser og beslutninger som er relevante for poliklinikk- og dagområder. Beslutninger ved hver fase må vurderes helhetlig opp mot tidligere faser for å sikre sammenhengen mellom konkrete beslutninger og overordnet strategi.

Det er viktig å sette seg grundig inn i planprosessen – hva besluttes når– for å forstå hvilket detaljeringsnivå planlegging og medvirkning skal foregå på i de forskjellige faser. I de første faser (utviklingsplan, prosjektinnramming og konseptfase steg 1) er det strategiske beslutninger som fattes, detaljeringsnivået er lavt.

Under beskrives avklaringer og beslutninger i hht. Veileder for Tidligfasen i sykehusbyggprosjekter og med fokus på poliklinikk- og dagområder. Henvisning Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus

Utviklingsplan

Beslutningspunkt: B1 - Beslutning om oppstart tidligfase
Under forhåndsvises tekst fra Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus.

Utviklingsplan - avklaringer/beslutninger poliklinikk og dagområde

  1. Ingen

Prosjektinnramming

Beslutningspunkt : B2 - Beslutning om oppstart konseptfase
Under forhåndsvises tekst fra Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus.

Prosjektinnramming- avklaringer/beslutninger poliklinikk og dagområde

  1. Ingen

Konseptfasen Steg 1

Beslutningspunkt : B3A - Beslutte valg av konsept som grunnlag for videre utdypning i steg 2.
Under forhåndsvises tekst fra Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus.

Konseptfasen Steg 1- avklaringer/beslutninger poliklinikk og dagområde
1Om det skal være samlokalisering av poliklinikker uavhengig av fagområde?
2Om poliklinikk- og dagområder skal være samlokalisert?
3Om alle dagområder skal være samlokalisert?
4Hvordan enhetene skal organiseres og driftes
5Horisontal eller vertikal nærhet til sengepost med samme fagområde?
6Utnyttelsesgrad og effektiv driftstid i form av hvor lang åpningstid og hvor mange pasienter som skal tas innen åpningstiden. Dette påvirker antall undersøkelses- og behandlingsrom og antallet dagplasser.
7Antall spesialrom og standard undersøkelses- og behandlingsrom som trengs ut fra framskrivinger
8Nærhetsbehov til andre funksjoner
9Skal poliklinikk- og dagområder være i et eget bygg eller ligge i sykehusbygget?
10Driftsmodellen beskriver også logistikk for ansatte, pasienter og vareflyt.

Konseptfasen Steg 2

Beslutningspunkt : B3 - Beslutning med godkjenning av valgt konsept og grunnlag for lånesøknad til HOD
Under forhåndsvises tekst fra Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus.

Konseptfasen Steg 2- avklaringer/beslutninger poliklinikk og dagområde
1Plassering av UB-rom og støtterom
2Korridorløsninger
3Ventesoner og kafeområde
4Smittevern
Fleksibilitet for fremtidige endringer

I steg 2 skjer det en utdyping av driftsmodell og det avklares hvilke prinsipper for person- og vareflyt som skal legges til grunn i planleggingen. Framskriving av kapasitet på antall rom kvalitetssikres, og det totale antallet rom fordeles på poliklinikkrom, spesialrom i poliklinikk og dagplasser av ulike slag som kjemoterapi, infusjonsplasser og dialyse. Ut fra valgt driftsmodell jobbes det med løsningskonsept – det vil si dimensjonering og plassering av poliklinikkene og dagområdene.

I skisseprosjektet plasseres alle funksjonsområder i bygget med ivaretakelse av nærhetskrav mellom funksjonsområder. Som en del av Hovedprogrammet skal det foreligge romprogram pr. funksjonsområde. Poliklinikk- og dagområdene er noen av funksjonsområdene i et sykehus.

Forprosjektfasen

Beslutningspunkt : B4 - Beslutning om gjennomføring av byggeprosjekt
Under forhåndsvises tekst fra Sykehusbygg: Hvordan planlegge og bygge sykehus.

Forprosjektfasen- avklaringer/beslutninger poliklinikk og dagområde

  1. Ingen

En mer detaljert beskrivelse av tidligfasen i sykehusprosjekter med beslutningspunktene B1- B4, finnes i Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, Veileder for Hovedprogram, og andre veiledere tilknyttet tidligfasen.

Plangrunnlag for oppstart tidligfase

Før oppstart av tidligfasen i sykehusbyggprosjekter er det i henhold til Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter momenter som må ivaretas.

Tidligfasen er en fellesbetegnelse på de planfaser et byggeprosjekt må gjennomføre før endelig investeringsbeslutning (B4-beslutning).

I tråd med overordnet planverk (utviklingsplan, økonomisk langtidsplan med flere) i helseforetaket, beslutter prosjekteier at det skal startes en tidligfaseutredning av et mulig byggeprosjekt. Dette vil ha form av et styrevedtak (B1) med beslutning om oppstart tidligfasen og prosjektinnramming samt med et nærmere spesifisert oppdrag, eventuelt også omsatt i et mandat for arbeidet.

Utviklingsplan

Utviklingsplanen er foretakets øverste strategiske dokument, og øvrig planverk er en videreføring av denne. Utviklingsplanen baseres på nasjonale og regionale føringer og strategier, og sammen med økonomisk langtidsplan gir den en samlet utviklingsretning for helseforetaket. Utviklingsplanen skal også vise hvordan de viktigste innsatsfaktorene understøtter den ønskede utviklingsretningen for helseforetaket. Bygg er en av disse innsatsfaktorene.

I følge tidligfaseveilederen skal foretakene utarbeide arealbruksplaner, som er en konkretisering av en utviklingsplan/eiendomsstrategi.

Arealbruksplanen bør ta utgangspunkt i klinikkenes bruk av dagens arealer og de enkelte klinikkenes overordnede arealbehov, og gir en detaljert oversikt over de enkelte klinikkenes nåværende og framtidige behov for arealer. Arealbruksplanen gir også en oversikt over de gjeldende arealdisposisjonene, herunder eventuelle planlagte endringer i arealbruk som følge av omdisponeringer, utbygginger eller avhendinger.

Videre er det anbefalt at ulike typer bygningsmessige tiltak, som blant annet vedlikehold, ombygging, nybygging og avhending settes sammen i koordinerte tiltakspakker (prosjektprogram). Ett eksempel på hvordan dette kan
gjøres er vist i Veileder for utvikling og forvaltning av bygg og eiendom. Et byggeprosjekt som gjennomføres i tråd med Veileder for tidligfasen av sykehusbyggprosjekter bør ha sitt utspring i en slik tiltakspakke.

Det legges til grunn at tiltaket/prosjektet er forankret i foretakets utviklingsplan, og at funksjonsfordeling, struktur og samfunnseffekter er tilstrekkelig vurdert i arbeidet med helseforetakets utviklingsplan. Det legges også til grunn at det foreligger en arealbruksplan og at overordnede føringer som er gjeldende for helseregionen, helseforetaket, eller for flere byggeprosjekter, er tydeliggjort av helseforetaket så
tidlig som mulig, og senest før det fattes en B2-beslutning (oppstart konseptfase). Dette vil typisk omfatte rammer og utviklingsretninger som omhandler pasientstrømmer, logistikkløsninger, IKT mm.

Det er først når rammene rundt hvert enkelt byggeprosjekt er godt definerte at det enkelte prosjekt kan gjennomføres og understøtte kjernevirksomheten på en effektiv måte. Derfor må det så tidlig som mulig avklares, helst før prosjektstart, om tiltaket er tilfredsstillende forankret i utviklingsplanen og annet overordnet planverk. Det må også avklares hvorvidt det skal gjennomføres tilleggsutredninger og hvorvidt det er behov for andre avklaringer.

Hva synes du om Kunnskapsbanken?

Vi har bare akkurat kommet i gang, men er veldig interessert i å høre hva du synes så langt 🙂

Hvis du vil hjelpe oss med evt. oppfølgingsspørsmål vi har så må du gjerne fylle navn og e-post også.