Litteraturoppsummering

Henvisninger/informasjon vil bli lagt til referanser i dette området.

Hovedpunktene under er hentet fra forskningsartikler publisert i ulike forskningsdatabaser som Science Direct, Pubmed, Sage Publications, Web of Science og andre. I tillegg er det benyttet enkelte rapporter og kilder med relevans for poliklinikk- og dagområder.

Aktiviteten – forskningsartikler og studier

Ulike studier og analyser viser at poliklinikk og dagaktivitet vil øke på verdensbasis i årene fremover. Blant faktorer som påvirker vekst i poliklinisk behandling nevnes: Nye behandlingsmåter, nye teknologiske løsninger som apper, virtuelt sykehus, og endringer i finansiering. Det hevdes at 25 % av alle polikliniske konsultasjoner vil foregå digitalt og at sykehus bør utformes for å håndtere slike behandlingsmetoder.

Hovedtemaer og resultater – forskningsartikler og studier

Plassering i bygget

Poliklinikk- og dagområder med høy aktivitet bør ligge i første etasje. En slik løsning forhindrer stor belastning på heisene. Enheter som har lav poliklinisk aktivitet eller områder der det er liten trafikk, kan eventuelt ligge i etasjene over.

Utforming av poliklinikkområdet

Utforming av poliklinikk etter «onstage/offstage» konsept, der det er adskilte soner for pasienter og ansatte har mange fordeler:

• bedre arbeidsflyt for personalet
• redusert gåavstand for ansatte og pasienter
• redusert ventetid for pasienter
• fremmer kommunikasjon mellom ansatte
• ansatte kan jobbe mer avskjermet fra publikum og pasienter

En studie viser at det kan være utfordringer med «onstage/offstage»konseptet ved at det ikke er så god oversikt over pasienter sammenlignet med løsninger der UB-rom er plassert langs en dobbelt korridor og arealer for ansatte er plassert i midtsonen.

Ifølge Internasjonale retningslinjer for helseinstitusjoner International (Health Facility Guidelines) kan poliklinikkene utformes med enkelkorridor løsning, dobbeltkorridor løsning og dobbeltkorridor løsning med sentralisert venteområde. Retningslinjene drøfter ikke fordeler eller ulemper med de ulike løsninger. I tillegg viser retningslinjene at poliklinikker kan planlegges etter tun konseptet, dvs. UB-rom, venteareal, ekspedisjoner og noen støtterom inngår i et poliklinikk-tun.

Ifølge Byggteknisk forskrift TEK17 og Arbeidstilsynet skal alle arbeidsplasser i hovedsak ha tilgang til dagslys og utsyn (Arbeidstilsynet). En forskningsstudie fra Danmark beskriver effekt av virtuelle vinduer i rom der det ikke er dagslys. Studien konkluderer med at virtuelle vinduer forbedrer opplevelsen av lys og inntrykk av rom blant ansatte.

To studier fra 2020 og 2021 viser at utforming av poliklinikk kan påvirke grad av samarbeid mellom ansatte. Resultatene fra den ene studien viser at ansatte opplevde høyere grad av samarbeid der flere arbeidsstasjoner var visuelt koblet sammen og ansatte kunne se hverandre. Den andre studien påpeker at oversikt over medarbeidere, pasienter, UB-rommene og poliklinikken generelt, samt nærhet mellom arbeidsstasjoner, fører til bedre kommunikasjon blant ansatte. I tillegg skaper dette en bedre oppfatning av hva som foregår i poliklinikk lokalene.

Utforming av UB-rommet

Flere studier fremhever nytte av å dele skjerm til PC og annen informasjon med pasienter. Resultatene fra disse studier viser at:

• Deling av skjerm bidrar til å forbedre mellommenneskelig kommunikasjon gjennom bedre informasjonsdeling.
• Ansatte prioriterer poliklinikkrom der det er mulig å dele skjerm med pasienten. Det gjør informasjon blir tilgjengelig og delt med pasienten og personalet blir mer oppmerksom på pasienten. Ansatte kan dokumentere og observere pasienten i samtidighet.
• Pasienter er mer bevisst på sin egen situasjon når de hadde mulighet å følge med dokumentering på PC skjerm.
• Å dele skjerm med pasienter forbedrer forståelsen mellom de involverte parter og prosesser rundt beslutningstaking
• I en rapport fra England (Royal College of Physicians)Royal College of Physicians (Uten dato)Outpatients: the future – adding value through sustainability. London: RCP, 2018. påpekes det at all klinisk informasjon skal være tilgjengelig til både ansatt (lege eller sykepleier) og pasient før konsultasjon. Dette inkluderer notater, test resultater og annen grunnlag for beslutning.
• Innredning eller utforming av UB-rom er også et tema i forskningsartikler. UB-rom der det er mulighet å dele informasjonen fra PC med pasient, samt der legens arbeidsplass og undersøkelsesbenk var hensiktsmessig plassert for god kommunikasjon med øyekontakt, ansikt til ansikt, var anerkjent som de beste løsningene.
• Forfattere av en studie fra 2019 anbefaler å utforme endoskopiarealer i tre soner: sone 1: Arealer før endoskopi, sone 2: Prosedyrearealer og sone 3: Arealer etter utført prosedyre. Sone 1 kan bestå av inngangsparti, ekspedisjon, venteområde, rom til samtale og forberedelse av pasienter til prosedyrer. Sone 2 bør utformes ergonomisk for å redusere muskel- og skjelett belastninger blant ansatte. Det anbefales at endoskopirom har to dører inn til prosedyrerommet: den ene døren for utstyr og den andre for pasienttransport. Prosedyrerommet kan være inndelt i to soner: ren og uren sone. Sone 3 brukes for hvile etter endoskopi og for å forberede pasienten til utskriving. Forfatterne av studien anbefaler minst 1 hvileplass pr. endoskopirom og 1 pasientbad pr. 6 hvileplasser.
  

Utforming av dagområdet

• Det foreligger ingen tydelig konklusjon på hva er den beste løsningen for et dagområde – om det skal utformes med rektangulær form eller som L-form. Det er imidlertid observert at det er bedre kommunikasjon og sikkerhet i arealer med rektangulær form og arbeidsstasjon i midten.
• Noen studier konkluderer med at dagområder bør planlegges med både enerom og åpne saler med skjermingsmuligheter for kreftpasienter. Det er ulike behov hos kreftpasienter på ulike tidspunkter av behandlingsforløpet, noe som gjør at behovet for enerom eller åpne saler med skjermingsmuligheter kan variere. I en av studiene kommer det også frem at åpne saler med skjermingsmuligheter prioriteres av personell, mens pasienter som fikk behandlingen ofte og over lang tid, prioriterte enerom. Pasientene begrunnet prioriteringen av enerom med behov for privatliv, mer konfidensialitet, mindre støy og bedre hvilemuligheter. En del av pasientene prioriterte også åpne saler med muligheter for skjerming, fordi dette ga muligheter for å være mer sosial, og muligheter for å følge med på aktiviteter som foregår i området. Samtidig påpekte pasientene at det er bra at de kan skjermes fra andre hvis det er behov for dette. Derfor foreslås det å planlegge dagområder fleksibelt slik at pasienter skal kunne velge mellom å ha mer skjerming og når man ønsker å være mer sosial.

Pasientsikkerhet og kommunikasjon

• En studie fra 2021 konkluderer med at utformingen av arealer for dagbehandling har betydning for pasientsikkerhet og kommunikasjon mellom ansatte. Resultatene fra denne studien viser at det er viktig å ha god oversikt over pasienter slik at det er mulig å observere effekt av medisiner, bivirkninger samt følge med om infusjonen går som den skal.

• Flere studier har funnet at både fysisk og visuell avstand hindrer kommunikasjon mellom ansatte, men nærhet og visuell kontakt virker positivt og fremmer samarbeid og kommunikasjon. I tillegg påpeker samme studie at det å ha god oversikt over lokalene medfører at ansatte har bedre oppfatning om hva som foregår i lokalene.

• En studie fra 2017 fremhever viktigheten av utforming av arbeidsstasjoner og hensiktsmessig plassering av utstyr og forbruksvarer. Det å ha gode og store nok arbeidsstasjoner med gjennomtenkt plassering av utstyr og forbruksvarer har betydning for de oppgavene som gjennomføres av ansatte. Derimot lite plass på arbeidsstasjoner hindrer arbeidsflyten.