Utviklingstrender

Det skjer store endringer i måten tjenestene tilbys, hvordan de brukes og hvordan prosedyrene utføres. Pasienter etterspør i større grad informasjon om egen helse og personlige risikofaktorer. Genetikk og bioteknologi er i rivende utvikling, og enkeltpersoner kan nå bestille avanserte genundersøkelser på internett. Brukere av helsetjenestene forventer både bedre kvalitet og økt innflytelse. Ny teknologi gir pasientene mulighet for mer ansvar og kontroll. I dette kapitlet vil det overordnet beskrives endringene som har størst betydning for poliklinikk og dagbehandling.

Endringer medisinske fagområder

En medisinske utviklingen innen de medisinske fagområder gjør at stadig flere og mer avanserte prosedyrer og behandlinger kan gjøres poliklinisk eller som dagbehandling, og at det dermed blir færre og kortere innleggelser. For eksempel var revmatologiske sykdommer tidligere noe man ble innlagt for, mens det i dag nesten utelukkende er poliklinisk oppfølging og dagbehandling. Liknende utvikling har man sett innenfor andre fagområder som diabetes, kreftbehandling, oppfølging etter hjerteinfarkt, kroniske tilstander, genetikk og tidlig diagnostisering.

Endring i det faglige tjenestetilbudet og økt etterspørsel kan om hverandre være pådrivere for forandring. Eksempelvis har behandling av hjerterytmeforstyrrelser økt noe som dels er aldersrelatert, men også er relatert til nye behandlingsmåter. Et annet eksempel er injeksjonsbehandling for aldersrelatert makuladegenerasjon. Dette er et forholdsvis nytt tilbud i mange sykehus som har krevd en stor økning i poliklinisk kapasitet innen øyefaget. Innføring av screening og pakkeforløp er også nye helsetjenester som påvirker poliklinisk aktivitet og kapasitet. For noen behandlingsformer som dialyse, ser man en endring fra hemodialyse utført i sykehus til hemodialyse og peritonealdialyse utført i hjemmet. Dette frigjør plass i dagområdene, og pasienten slipper å reise for å få behandling.

Mange sykehus har løst behovet for mer kapasitet i poliklinikker med å ta i bruk ledige sengerom eller kontorer til poliklinikk eller dagbehandlingsplasser. Dette har ført til at det er spredt poliklinisk aktivitet med mange destinasjoner i sykehuset – «det fragmenterte sykehus» - som fører til dårlig utnyttelse av personell, utstyr og rom. For noen er løsningen å gjennomføre en ompakking (omrokkering av funksjoner) for å samle poliklinikkene mer hensiktsmessig og gjennom dette få bedre ressursutnyttelse og bedre logistikk.

Tjenestetilbudet, samhandling og forløp

Det er en trend både nasjonalt og internasjonalt at man skal se helhetlig på tjenestetilbudene for å få mest mulig sammenhengende forløp for den enkelte pasient, og for å utnytte ressursene på en mest mulig effektiv måte. Det utarbeides flere definerte forløp (pakkeforløp) som setter krav til diagnostikk- og behandlingskapasiteten ved sykehusene, bl.a. styrt av tidsfrister. Korte tidsfrister innebærer mindre forutsigbarhet i kapasitetsbehov og derved behov for en margin i antallet rom.

I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskrives hvordan helsetjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientene. For mange helseforetak med små sykehus eller store avstander, må deler av tjenestene desentraliseres. Noen steder løses det ved at spesialistene har delt tjenestested. Som eksempel reiser ØNH-spesialister ved NLSH i Bodø en dag ukentlig til NLSH i Vesterålen og har konsultasjoner der.

Det er en økt utbygging av samhandlingsarenaer som helsehus og distriktsmedisinske sentre (DMS) med felles helsetjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten. DMS Sør-Helgeland i Brønnøysund har en desentralisert spesialisthelsetjeneste med både fast ansatte spesialister, spesialister som ambulerer og digitale konsultasjoner med spesialister. 80 % av befolkningen i Brønnøysund området skal få sine polikliniske konsultasjoner ved DMS-et. Dette foregår ved at spesialister enten reiser til Brønnøysund eller at konsultasjonen utføres digitalt med pasienten i Brønnøysund og behandler f.eks. i Mo i Rana. Et ytterligere eksempel på et slikt samarbeid er fra kirurgisk poliklinikk på NLSH i Bodø som har etablert et samarbeid med fastlegekontorene for hjelp til vurdering av pasienter med brokk. Fastlegene kan kontakte gastrokirurgene, som virtuelt kan ta stilling til om det er behov for kirurgisk inngrep. Pasienten slipper et besøk på sykehuset for vurdering og avdelingen får redusert behovet for rom til konsultasjoner.

Operasjonsvirksomheten er også i endring: Stadig flere operasjoner blir dagkirurgiske, og flere dagkirurgiske inngrep kan gjøres på operasjonsstue på poliklinikk.

Forebygging og screening

Tidlig avdekking av sykdom samt flere og bedre behandlingsmuligheter medfører at pasientene lever lenger som igjen påvirker behovet for konsultasjoner, behandling og oppføling på poliklinikk- og dagområder. Forebygging og screening gir mulighet til å unngå sykdom, få tidlig diagnostisering og unngå ressurskrevende behandling for helsetjenesten. Dette kan påvirke behovet for døgnplasser og kan føre til økt aktivitet i poliklinikk- og dagområder.Eksempelvis startet Tarmkreftscreeningprogrammet i 2022. Tidlig oppdagelse av tarmkreft gjør at behandlingen blir lettere og mindre omfattende. Det gir færre senskader og mer livskvalitet. Disse pasienter må i etterkant følges opp med kontroller gjennom en årrekke som også kan påvirke behov for kapasitet på poliklinikkene. Tilbudet om tarmkreftscreening medfører økt behov for oppfølging med endoskopier. Koloskopikapasitet både i forhold til rom og utdannete leger er fra før under press i Norge.

Kompetanse og rekruttering

Rekruttering av nok kvalifisert helsepersonell er allerede en utfordring flere steder i landet som forventes å forverres i årene fremover. Poliklinikk- og dagområder er høyt spesialiserte funksjoner, hvor personalet har særlig kompetanse innen fagområdene. For å sikre pasientene gode helsetjenester er man helt avhengig av en lengre tidshorisont for å kunne planlegge for kontroller og oppfølging og manglende tilgang på helsepersonell fører bla. til at organisering og drift blir ekstra krevende. For små sykehus er tilgang til spesialisert helsepersonell særlig utfordrende.

Mangel på spesialister kan på noen områder løses med mer oppgaveglidning. Ved stort sett alle former for oppgaveglidning trengs det ofte en fysisk nærhet til ansvarlig lege eller sykepleier for å kunne samhandle om pasientbehandlingen. Et eksempel på det er fra Belfast, Nord Irland hvor arbeids-EKG gjøres av tekniker som er spesialisert i dette. Sykepleier med spesialkompetanse sjekker og konfererer med lege ved behov. Man kan også se for seg at ulike helsearbeidere med spesialkompetanse utfører diagnostikk og behandling desentralt via digital kommunikasjon med ansvarlig lege.

Helsearbeiderfaget må styrkes i takt med at helsefagarbeidere får en tydeligere plass og flere oppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Pr. i dag er det få helsefagarbeidere, assistenter og personell med annen kompetanse som jobber på poliklinikker og dagområder og det kan bli aktuelt å ansette disse i større grad. De vil kunne overta oppgaver som kan frigjøre tid til helsepersonell med spesialkompetanse.

Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 kjennetegnes vellykkede forbedringsprosjekter i poliklinikker blant annet ved at merkantile funksjoner styrkes. Det gir bedre planlegging av pasientstrømmer og frigir helsepersonellets tid til pasientrettet arbeid. Mer bruk av merkantilt personell krever mer kontorplass enten i poliklinikken, dagområdet eller desentralt i annen lokasjon.

Utforming og innredning av poliklinikk- og dagområder bør tilrettelegges for samarbeid og kompetanseutvikling og for å bruke personalet effektivt. Utviklingen med stadig nytt utstyr og derav endrede arbeidsprosesser krever at personalet gis opplæring for at kunne ta ut en gevinst i form av bedre og mer tilpasset pasientbehandling. Undervisningsrom i nærhet til avdelingen vil gjøre det enklere å få til jevnlig opplæring og kompetanseheving.

Å tiltrekke og beholde kompetanse blir stadig viktigere. Attraktive sykehus og avdelinger med gode arbeidsforhold som ligger til rette for trivsel kan bli et rekrutteringsaktivum for å tiltrekke og beholde nødvendig personell.

Teknologisk utvikling

Den medisinske utviklingen blir i stadig flere sammenhenger helt avhengig av teknologi og teknologiske løsninger, og teknologien blir en av de viktige muliggjørerne for å opprettholde gode og effektive helsetjenester. Teknologisk utvikling påvirker arbeidsprosesser og pasientforløp, noe som igjen fører til endring i funksjonelle behov med implikasjoner for utformingen av sykehusbygg. Generelle trender i teknologisk utvikling som forventes å ha betydning for planlegging av sykehus er beskrevet i Sykehusbyggs Teknologinotat (Sykehusbygg HF )Sykehusbygg HF (2019)Strategisk teknologinotat 2.0. Teknologiutviklings konsekvenser for langtidsplanlegging av sykehusprosjekter.. www.sykehusbygg.nohttps://sstpneakunnskapsbext.blob.core.windows.net/kunnskapsbankenexternal/IKT og Teknologi/Teknologinotat 2.0 A4 2019.pdf

Det, at den teknologiske utviklingen går så raskt, er så kompleks og griper inn i så mange områder, gjør det vanskelig å forutsi hvordan vi skal jobbe bare et par år frem i tid.

I Nasjonal helse- og sykehusplan legges det føringer for at sykehusene skal legge til rette for mer bruk av teknologi og å vri ressursveksten mot teknologi og kompetanse. Den teknologiske utviklingen skal avhjelpe og løse flere behov: Den skal gi enklere tilgang til helsetjenestene, gi mer individuelt tilpasset behandling og oppfølging samt bidra til å styrke pasientens rolle og livskvalitet gjennom mer tilgjengelig informasjon. Teknologien gjør det mulig å flytte oppfølgingen nærmere pasienten og gir pasienter som bor i stor avstand til sykehuset bedre tilgang til tjenestene. Samtidig skal teknologien frigjøre tid og bidra til bedre beslutninger hos behandlerne, gjøre driften av helsevesenet mer lønnsomt og gi beslutningstakere bedre grunnlag for vedtak. Innføring av nye digitale løsninger medfører ofte endring i arbeidsprosessene og systemene på sykehusene.

Teknologi kan legge til rette for bedre informasjon og medbestemmelse fra pasientens side. En forberedt pasient er en stor fordel og et godt utgangspunkt for gode resultater. I Nasjonal Helse- og sykehusplan 2020-2023 er pasienten som aktiv deltaker i egen helse understreket. Et eksempel er app’en Min Forløbsassistent, som skal hjelpe pasienter med å ha oversikt og medvirke i eget behandlingsforløp – og slik understøtte et sømløst forløp gjennom operasjoner, polikliniske konsultasjoner og rehabilitering.

Teknologiløsninger for organising og drift samt enklere kommunikasjon mellom sykehus og pasient vil ha stort potensial for bedre utnyttelse av kapasiteten på poliklinikk- og dagområder. Eksempelvis når det gjelder bestilling og avbestilling av timeavtaler, så må pasientene fortsatt ringe inn i et begrenset tidsintervall, hvor det kan være lang ventetid for å komme gjennom. Utvikling av teknologiske løsninger som f.eks. kan gi pasientene mulighet for å bekrefte sin time eller enkelt kunne endre eller avbestille, vil kunne redusere antall timeavtaler der pasientene ikke møter opp.

Medisinsk teknisk utstyr

Det er en rivende utvikling på medisinsk teknisk utstyr som påvirker måten hele helsetjenesten drives på. Utstyret utvikles med bedre spesifikasjoner, blir mer tilgjengelig, mindre i størrelse og lettere å anvende som f.eks.:

• Utviklingen innen håndholdte EKKO-dopplere har kommet langt, og vil kunne gjøre at legen kan ta pasientnære EKKO-undersøkelser uten å måtte vente på time på poliklinikken – noe som kan frigjøre kapasitet. Koplet opp mot kunstig intelligens kan dette bli et viktig verktøy for beslutningsstøtte.
• Endoskop til engangsbruk blir stadig bedre. Bruken av disse gjør at man ikke trenger rengjøring i desinfeksjonsrom etter undersøkelsen. Det frigjør både kapasiteten på desinfeksjonsrommet og personell som må utføre vaskeprosedyren.
• Kapselendoskopi er en alternativ metode til koloskopi (undersøkelse av tynntarmen med skop). Kapselen har innebygget kamera, lyskilde, batteri og radiosender. Pasienten svelger kapselen, og kapselen forflyttes nedover i tarmen med de normale tarmbevegelsene. Foreløpig er metoden mest i bruk ved blødninger i tarmen med ukjent lokalisering.

Digital poliklinikk

Forskjellige former for digital kommunikasjon i pasientoppfølgingen øker i utbredelse og er et satsingsområde med solid forankring i Nasjonal helse- og sykehusplan. Hensikten er å redusere behovet for fremmøte ved å flytte tjenestene nærmere pasientene og få mer persontilpasset oppfølging.

COVID-19 pandemien ble det virkelig store spranget for å ta i bruk flere av de funksjoner den teknologiske utviklingen lenge har hatt muligheter for. Mange av hindrene som integrasjoner mellom digitale systemer ble prioritert og løst opp i på kort tid. Digitale konsultasjoner gikk hurtig opp til nær 40 % andel på flere sykehus, men for de fleste er dette nå tilbake til mellom 15 – 30 %.

Digital poliklinikk omfatter:

• Videokonsultasjon mellom pasient og spesialist
• Telefonkonsultasjon mellom pasient og spesialist
• Oppfølging av pasienter i hjemmesituasjon eller sammen med kommunale helse- og omsorgstjenesten – eksempelvis avansert hjemmesykehus til barn
• Konferering med spesialister eller mellom spesialist og fastlege, med eller uten pasienten til stede. Samtalen kan suppleres med bilder, videostrøm og kliniske parametere – som overføring av lydsignal fra elektronisk stetoskop

Virtuelle sykehuset, digitale tjenester og forskning, Vestre Viken (2025)

Vestre Viken HF - Drammen sykehus

Medisinsk avstandsoppfølging

Det utvikles stadig mer teknologi for medisinsk avstandsoppfølging. Begrepet inkluderer elektroniske skjemaer og dagbøker, teknologi for hjemmemonitorering, sensorteknologi m.m. Utstyret gir muligheter for tettere og mer individuelt tilpasset oppfølging hvor pasientene kan delta aktivt i sin behandling samtidig som de skal oppleve økt mestring og livskvalitet. Teknologien kan bidra til at helsetjenestene oppleves som sammenhengende uavhengig av nivå og kan spare pasient og sykehus for unødvendige kontrolltimer.

På mange sykehus har personalet i poliklinikker ansvaret for denne typen oppfølging. Oppgavene knyttet til medisinsk avstandsoppfølging forutsetter en arbeidsplass for konsentrasjon, og muligheter for å kunne kontakte pasienter telefonisk hvor konfidensialiteten kan ivaretas.

Den virtuelle helsetjenesten flytter utredningen og behandlingen nærmere pasienten og det tilbys stadig flere løsninger for medisinsk avstandsoppfølging: • Hjemmemonitorering av utstyr som pacemakere, søvnapné • Digitale skjemaer til persontilpasset oppfølging for pasienter med kroniske tilstander som diabetes, IBD (irritabel tarm sykdom) og epilepsi • Monitorering av atrieflimmer

Robotteknologi

I dag brukes robotteknologi i operasjonsstuer og i logistikksystemene med fordeling av varer, men man ser for seg at robotteknologi kan ha en betydelig rolle i fremtidens sykehus (Healthcare Information and Management Systems Society, HIMSS). Implementeringen av robotteknologi vil kreve god balanse mellom teknologi og menneskelig omsorg, men teknologien kan være en verdifull støtte for å forbedre effektiviteten og kvaliteten på helsetjenestene.

Anvendelsesområder som kan være relevante for poliklinikker er:

• Robotassistert endoskopi som vil gjøre prosedyren mer skånsom for pasienten
• Robotic telemedicine som er en kunstig intelligens som vil kunne kommunisere med pasienter. KI-drevne chatbots eller virtuelle assistenter kan hjelpe pasienter med å få svar på enkle spørsmål, gi informasjon om medisiner og behandlinger, samt sende påminnelser om avtaler og medisiner.
• Logistikk og ressursstyring til å administrer lagerbeholdning og sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig.
• Desinfisering og hygiene: På flyplasser ser man robotter kjører rundt mellom mennesker og renholder gulv – det kan bli aktuelt i sykehus også.
  

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) er for fullt på vei inn i helsesektoren. Ifølge Direktoratet for e-helse er dette en sektor med stort potensial til å utnytte mulighetene.KI kan bidra til å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte (Nasjonal helse og sykehusplan 2020 – 2023). KI vil innlemmes i flere systemer og i medisinsk teknisk utstyr der helsedata utnyttes bedre og raskere som hjelp til å treffe gode beslutninger om diagnoser og behandling. KI vil også kunne effektivisere løsninger for arealutnyttelse og logistikk.

På poliklinikk- og dagområder kan KI brukes til:

• Raskere og mer nøyaktig diagnose: KI kan hjelpe med å stille raskere og mer nøyaktige diagnoser ved å analysere pasientdata, som symptomer, medisinske bilder og laboratorieresultater. Dette kan bidra til å redusere ventetiden for pasienter og sikre at de får riktig behandling tidligere.
• Individuelle behandlingsplaner: Basert på pasientens helsehistorie og biologiske data kan KI bidra til å utvikle skreddersydde behandlingsplaner. Dette kan forbedre behandlingseffektiviteten og redusere risikoen for bivirkninger.
• Prediktiv analyse: Ved å analysere store mengder helsedata kan KI identifisere mønstre og trender som kan indikere risikofaktorer for ulike helseproblemer. Dette gir helsepersonell muligheten til å ta proaktive tiltak for å forhindre sykdomsutbrudd eller forverring av tilstander.
• Effektiv ressursallokering: KI kan hjelpe med å optimalisere ressursallokeringen ved å forutsi etterspørsel, planlegge timeavtaler og organisere arbeidsplaner for helsepersonell. Dette kan bidra til å redusere ventetider, unngå overbelastning og forbedre pasientopplevelsen.
• Automatisering av rutineoppgaver: KI kan ta over noen av de mer rutinemessige oppgavene i administrative arbeidsflyter, for eksempel pasientregistrering, fakturering og planlegging av oppfølging. Dette frigjør tid for helsepersonell til å fokusere på mer komplekse og pasientrettede oppgaver.

De etiske problemstillinger knyttet til implementering av KI sammenholdt med hvor raskt denne teknologien utvikler seg, vil være en stor utfordringene å kontrollere. Beskyttelse av pasientdata, åpenhet om hvordan KI-systemene tar beslutninger og sikring av at teknologien ikke erstatter menneskelig omsorg og skjønn, er kritiske faktorer. - Vi må sikre oss at KI faktisk forbedrer pasientomsorgen og ikke går på bekostning av kvalitet og etikk.

Endringer i poliklinisk aktivitet

Aktiviteten i poliklinikk- og dagområder har økt betydelig, og økningen av polikliniske konsultasjoner, dagbehandlinger og liggedager er høyere enn befolkningsutviklingen.

Årsakene til dette er sammensatte; nye tilbud og etterspørsel, tidlig diagnostisering og behandling og en dreining fra døgnopphold til polikliniske konsultasjoner og dagbehandling.

Oversikt over diagnosegrupper som har hatt størst prosentvis økning fra 2014 til 2019 vises i tabellen nedenfor.

I Norge er det store forskjeller i forbruk av polikliniske konsultasjoner pr. 1000 innbyggere, og variasjon er i mange tilfeller knyttet til tilgjengelighet. Befolkningen som bor nært et sykehus har ofte et høyere forbruk enn de som har lang avstand.

Bedre tilgang for økt etterspørsel

Oppfølging av kroniske tilstander har tradisjonelt vært gjennom faste intervaller til kontroller. Utvikling i medisin og teknologi gjør det mulig med en mer persontilpasset ivaretakelse av pasienten. Ved bruk av digitale dagbøker og elektroniske skjemaer som koples opp mot sykehuset, vil skåring av ulike markører for helsetilstanden være indikator for når pasienten trenger time. Ulike modeller for brukerstyrte poliklinikker forventes å kunne bringe ned behovet for antall kontroller betraktelig. Systemene er på et tidlig stadium og helsepersonell bruker en del ressurser på oppfølging og sjekk av dataene som registreres inn av pasientene. Etter hvert vil bedre systemer og kunstig intelligens frigjøre helsepersonell, slik at dette vil kunne gi bedre tilgang til å kunne følge opp økt etterspørsel. En utvidet samhandling om oppfølgingen av pasienter med primærhelsetjenesten forventes også å bringe ned presset på poliklinikk- og dagområder.