Anbefalinger for utforming av poliklinikk- og dagområder

Det er mange vurderinger og temaer som må ivaretas i planlegging av arealer for gode og effektive poliklinikk- og dagområder. Det anbefales at hele dokumentet gjennomgås for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap som underlag for utforming av funksjonsområdene.

Overordnet bør det avklares:

• Driftsmodell: Hvordan bør poliklinikk- og dagområdet organiseres og driftes for best mulig ansatt- og pasientflyt og logistikk? Skal det være:
  • Klinisk sentermodell?
  • Generelle poliklinikkområder?
• Løsningskonsept: Hvor skal enhetene ligge i sykehuset og hvordan bør rommene plasseres for å bygge opp under den valgte driftsmodellen? Temaer som må avklares:
  • Hensiktsmessig gruppering og seksjonering av fagområder, funksjoner og arbeidsoppgaver?
  • Vertikal eller horisontal modell?
  • Eie- eller bruksrett til rommene?

Utforming av enhetene bør ivareta gode løsninger for bl.a.:

• Arbeidsflyt og trivsel for ansatte med oversikt og mulighet for samhandling
• Adkomst, veifinning, mottak og ventesoner for pasientene
• Logistikkfunksjoner
• HMS og smittevern

Det anbefales at det velges løsninger som legger til rette for fremtidige endringer innen fag, teknologi, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:

• Fleksibilitet
  • Kunne endre størrelse på enheten ved endret kapasitetsbehov
  • Benytte ressursen mellom fagområder
  • Mulighet for å kunne endre bruk av sengeområder til poliklinikk eller dagområde m.m.
• Generalitet
  • Standardisere romstørrelser i størst mulig grad slik at rom kan brukes av flere fagområder og kan endre funksjon uten ombygging.
• Elastisitet
  • Mulighet for fremtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for poliklinikk- og dagområder i bygget.

Anbefalinger smittevern

Poliklinikk- og dagområder skal være lette å holde rene. Her er noen eksempler på områder som er viktige ved utforming:

• Tilgang til håndvasker
  - Tilgjengelighet øker bruken
  - Håndvask uten overløp, berøringsfri
  - Utforming av servant – unngå sprut
  - Lite bruk øker faren for oppvekst av bakterier
• Berøringspunkter bør reduseres ved å ha mest mulig berøringsfrie døråpnere, håndvask, sprit- og såpedispenser, vanndispensere og heis
• Materialer og overflater bør tåle desinfeksjonsmidler
• Unngå «smussfeller»
• Avslutte høye skap over himling eller med skrå topp
• Fendring

Anbefaling forbruksvarer

Når det gjelder lagring av forbruksvarer i enhetene er anbefalingene fra Byggveileder Smittevern at sterile medisinske forbruksvarer lagres i lukkede skap med hyller eller trådkurver, mens andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i avdelingslageret.

Anbefaling - tøyforsyning

«Avdelingene må ha tilstrekkelig lagerkapasitet for tekstiler og fasiliteter for mottak av rene tekstiler. Ferdigbehandlede rene tekstiler lagres tørt, slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tekstilenes kvalitet. Tekstiler lagres i lukkede skap eller rom med lukket dør.^»

Anbefalinger - adkomst

• Uteområdet må være dimensjonert og tilrettelagt for antall pasienter som kommer til sykehusets poliklinikk- og dagområder for parkering, offentlig transport, taxi og ambulanse
• God adkomst med universell tilgjengelighet
• Tydelig veifinning. Bygningsmessige virkemidler og god skilting er viktig for å finne frem i sykehuset
• Teknologiske løsninger for innsjekking og henvisning til ventesone, samt betaling
• Resepsjon/ekspedisjon med tilgjengelig personale
• Venteareal nær hovedinngangen

Anbefalinger utforming

• Store sykehus kan personalet være store deler av sin arbeidsdag på en funksjon og dermed kan poliklinikk- og dagområder ligge med avstand til andre funksjoner som sengeposter. Her anbefales generelle poliklinikker med flere fagområder samlet i større områder eller i egne bygg.
• Små sykehus eller små fagområder kan stor avstand mellom poliklinikk og sengeområde innenfor et fagområde, medføre at personell bruker uhensiktsmessig mye tid på forflytning. Her anbefales klinisk sentermodell med horisontalt eller vertikalt løsningskonsept.
• Plassering av poliklinikk- og dagområder nært inngangsparti er en fordel for å unngå stor trafikk og smitte inn i sykehuset. En modell med generelle poliklinikker på bakkeplan, eventuelt en vertikal sentermodell, gir de beste forutsetningene for god pasientlogistikk. Det gir redusert bruk av heis og redusert risiko for smitte lenger inn i sykehuset.
• Utforming som ligger til rette for god arbeidsflyt, redusert gangavstand for personale, redusert ventetid for pasienter og som fremmer kommunikasjon og samhandling mellom ansatte. Her skal det vurderes enkel- eller dobbelkorridorløsning samt om det skal være soneinndeling mellom pasienter og ansatte.
• Nærhet til blodprøvetaking og bildediagnostikk. Eventuelt til andre funksjoner
• Logistikkløsninger for varer, medisin, ev. mat, tøy avfall, pasient- og ansattflyt som bygger opp under valgt driftsmodell
• Samlokalisering av flere fagområder både i poliklinikk- og dagområdet gir effektiv arealutnyttelse og effektiv drift gjennom muligheter for sambruk av personale, støtterom som medisinrom, desinfeksjonsrom, lager, toalettområder, møterom, arbeidsstasjoner og hvile- og observasjonsplasser. Utover å spare areal, vil en slik løsning gi mulighet til å observere flere pasienter samtidig, og at standard UB-rom, videokonsultasjonsrom ol. kan brukes fleksibelt mellom flere fagområder.
• Fleksibilitet er viktig for poliklinikk- og dagområder fordi behovet innenfor de ulike fagområdene varierer og fremtidige behov er forbundet med høy grad av usikkerhet. Generelle poliklinikker horisontalt og vertikalt som kan romme ulike fagområder, gir en fleksibilitet og robusthet mot fremtidige behov. Et løsningskonsept med poliklinikk, dag- og sengeområder på samme plan vil ha mindre fleksibilitet ved endringer i behov.
• Utforming på dagområdet har betydning for pasientsikkerhet og kommunikasjon mellom ansatte. Det er observert at det er bedre kommunikasjon og sikkerhet i arealer med rektangulær form og arbeidsstasjon i midten. Det er viktig å ha god oversikt over pasienter slik at det er mulig å observere effekt av medisiner, bivirkninger samt følge med om infusjonen går som den skal
• Sal eller enerom: Dagområder bør planlegges med både enerom og åpne saler med skjermingsmuligheter. Åpne saler må innrettes med skjermingsmuligheter mellom pasientene, mens enerommene må plasseres slik at personalet enkelt kan observere pasienten
• Plassering av utstyr og varer: Gjennomtenkt plassering har stor betydning for hvor godt arbeidsoppgavene utføres.

Anbefalinger for resepsjon og ekspedisjon

• Det anbefales å plassere ekspedisjoner ved inngangspartiet til poliklinikken eller dagområdet
• Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
• Utforming av ekspedisjonene bør være åpne og imøtekommende, og samtidig ivareta konfidensialitet og konsentrasjonsarbeid. Det bør vurderes, hvordan en åpen og en lukket del skal utformes.
• Det anbefales god oversikt til venteareal

Anbefalinger for venteareal

• Fleksibel møbleringsmulighet for endrede behov
• Ventesoner nært hovedinngang samt flere desentrale inn mot poliklinikkene og dagområdene
• Ventesoner bør være plassert så helsepersonell har oversikt over arealet
• Det bør være egnet område for innlagte sengeliggende pasienter som skal til undersøkelse eller behandling
• Ved poliklinikk- eller dagområder som behandler barn bør det være egen ventesone tilpasset dem
• Er det samlokalisering somatikk og psykisk helse bør det vurderes skjermede eller adskilte soner
• Arealene må utformes for å hindre smitte
• Plass til pårørende bør planlegges inn
• Viktig med toaletter nær ventearealer
• Det bør vurderes om det skal være tilgang til drikke eller mat
• Utforming av arealet bør legge vekt på å roe ned, gjerne med utsikt til grønt areal

Anbefalinger for lager

• Lagerkapasitet beregnes på bakgrunn av virksomhetens årsforbruk av forbruksvarer
• Det må tidlig avklares hvilke logistikk konsepter som skal benyttes (hvor mange lagernivå, hvem som bestiller, leverer og legger på plass forbruksvarer) og hvilke rutiner som er knyttet til det valgte logistikkonseptet.
• Basert på sykehusets logistikk konsept for forbruksvarer og tøy, samt programmert areal til lager, vurderes og besluttes løsning for lager i sengeområdet:
  • Ett felles avdelingslager for poliklinikken og/ eller dagområdet?
  • Flere mindre fordelt i enheten?
  • Skapløsninger i korridorer?
• Utformingen av lagerrom må sikre optimal løsning med plassering av skap og hyller og gangsoner. Smale lagerrom med skap og hyller på vegg er hensiktsmessig for varer og utsyr som kan plasseres i hyller.
• I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av UB-rommene, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
• Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært UB-rommene. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for UB-rommene, f.eks. et stort felles utstyrslager på etasjen, mindre utstyrslager i UB-arealene.
• Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke.
• Lager for forbruksmateriell, rent og sterilt, sterilt sirkulasjonsgods og MTU gjennomgås med hensyn på kapasitets- og nærhetsbehov, se temaene Lager i kliniske områder og Sterile varer.