Venteareal

Ventearealet har flere funksjoner:

• Først og fremst skal det være en komfortabel plass hvor pasienter og besøkende kan slappe av mens de venter på sine avtaler.
• Ventearealet hjelper også å organisere og strukturere pasientstrømmen. Pasienter blir bedt om å møte opp til avtalte tider, og ventearealet fungerer som en mellomstasjon for å unngå overbelastning og unødvendig forsinkelse i behandlingsprosessen.
• Ventearealet kan være et sted der pasienter mottar informasjon om prosedyren de skal gjennomgå, og de kan også registrere seg for konsultasjoner eller undersøkelser.
• I noen tilfeller kan pasienter bli bedt om å vente i ventearealet før de blir kalt inn for nødvendige forberedelser før en medisinsk undersøkelse eller operasjon.

Studier viser at utforming og arkitektur har betydning for pasienttilfredshet og kvalitet på tjenestene. Faktorer som lys, lyd, utsikt, innredning og informasjon om ventetid kan påvirke pasientens opplevelse av stress. Andre viktige faktorer for å få ned stress, er at man lett finner frem, føler seg velkommen og at integriteten er ivaretatt. Ifølge studier oppleves ventetiden i attraktive venterom kortere (Chalmers 2016).

Ved poliklinikkene i A-fløya ved UNN, Tromsø er det et åpent og luftig venteområde med nærhet til ekspedisjon og blodprøvetaking. Videre er innsjekkingsautomater plassert i vestibylen ved inngangen til venteområdet. Store vinduer gir mulighet for daglys, men samtidig innsyn fra gateplan. For å begrense innsyn er vinduene frostet med pingvinlogoen til UNN.

Venteområdet i vestibylen nær hovedinngangen ved Kirkenes sykehus er luftig med mye dagslys. Venteområdet er plassert nær resepsjon og innsjekkingsautomater.

Flere sykehus har desentrale venteareal og venteplasser med nærhet til undersøkelses- og behandlingsrommene. Vinduer med tilgang til dagslys og utsyn oppleves luftigere enn ventearealer plasser i midtkjernen av et bygg.

Poliklinikk og arealer til medisinsk dagbehandling som infusjon, kjemoterapi, dialyse med mer planlegges ofte i samme områder i et sykehus. Mottaks- og ventesoner kan være felles.

I forbindelse med undersøkelse og behandling i poliklinikk og dagområder, kan det oppstå noe venting, både i forkant og mellom flere avtaler, samt i etterkant om pasienten trenger hjelp med hjemtransport. Lange avstander gjør at noen pasienter kommer i god tid før timeavtalen og må vente på hjemtransport. Dette bør hensyntas i planlegging av venteareal.

Utforming av trygge ventearealer

Ventesonenes utforming har innvirkning på pasientens forventning til helsetilbudet og til å redusere pasientens opplevelse av stress. Ifølge studier ligger pasienter vekt på renhold, god ventilasjon, informasjon om ventetid og at de føler seg sett av helsepersonell. Forskning viser at tilgang og utsikt til natur er viktig for mennesker. Eksponering av natur gjør at vi bedre håndterer vanskelige situasjoner, minsker stress og kan lindre smerter, ref. Chalmers 2016.

Arealet utformes for universell utforming med ulike høyder og bredder og møbler som er tilpasset ulike pasientbehov som falltendens og overvekt. Det bør også hensyntas avstandsbehov både for skjerming av privat sone for pasienten og ikke minst for smittevern. Ved plassering av flyttbare stoler bør man ta utsjekk med brannvernansvarlig på sykehuset.

Fra evalueringer av ulike sykehus er det erfart at pasienter ønsker noe skjerming av venteområdet fra innsyn utenfra – fra gate/bussholdeplass ol. Ved en eventuell samlokalisering av fagområder innen somatikk og psykisk helse, bør man vurdere noen skjermede eller adskilte venteareal/soner.

Er det pasienter som skal til flere undersøkelser og lange opphold i poliklinikken bør det være tilgang til drikke og mat. Med til å trygge pasienter i venteområder er, at det er lett tilgang til toaletter. Dette gjelder særlig ved poliklinikker hvor pasienter må benytte toalett før en prosedyre.

Pasient kan ha behov for å ha med seg ledsager både pårørende og tolk så arealet må være dimensjonert for dette. Egne ventesoner for pasienter med særlige behov som nedsatt immunforsvar eller smitte bør det være planlagt for.

Fra evalueringen av NLSH, Bodø kommer det frem, at det er viktig å være oppmerksom på at samtaler ikke kan overhøres fra nærmeste UB-rom.

For barn bør det være lekeområder. Nye SUS har planlagt for barnepoliklinikk og dagområde i 1. etasje. Her er det lagt til rette for skolearealer i samme området, samt lekearealer både ute og inne. KORO (kunst i offentlige rom) vil utsmykke arealene med kunst tilpasset barn.

Plassering av ventearealer

God plassering av ventearealer handler om å få korte avstander fra ventesoner til UB-rom for å unngå mye spilltid mellom pasienter og konsultasjoner.

Ved planlegging av ventearealer bør det være både sentrale og desentrale venteplasser. Sentrale venteplasser kan være i tilknytning til ekspedisjonen, i kantine eller i vestibyleområdet. Desentrale venteplasser bør planlegges med korte avstander til UB-rom for å spare tid på gangavstander – både for pasientene og helsepersonell. I tillegg kan stoler plassert utenfor UB-rom gi pasientene mulighet til å vente nært behandlingsrommet. Dette bør ivaretas i planleggingen av poliklinikkområdet.

Inneliggende pasienter som skal til undersøkelse eller behandling på poliklinikk eller dagområdet kommer ofte i seng og det bør derfor være skjermet ventesone for disse pasientene.

Til ferdigbehandlede pasienter som venter på hjemtransport bør det være et venteareal nær hovedinngangen. Her kan pasienter bli sittende over tid så gode stoler og tilgang til drikke og ev. mat kan vurderes.

Pasientene har ulik grad av helseutfordringer og det kan oppstå akuttsituasjoner mens de venter på timeavtalen. Ventearealene må plasseres slik at helsepersonell har god oversikt til ventende pasienter.

Dimensjonering

Ved beregning av ventearealets størrelse er det flere faktorer som må vurderes:

• Ved oppstart om morgenen og rett etter lunsj vil det være flest pasienter til stede samtidig i ventearealet. Her bør man dimensjonere ventearealet ut fra antall undersøkelses- og behandlingsrom.
• Hvor stor andel av pasientene som har med seg pårørende, assistent, tolk eller annen ledsager som må være ressurs for pasienten
• Hensynta pasienter med nedsatt immunforsvar, smitte eller andre spesielle behov
• Tilpasse ventearealet for barn og deres pårørende
• Ved samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern bør man hensynta om det er ulike behov for pasientgruppene

Selve venteplassen kan være enkle klappstoler på vegg ved et konsultasjonsrom, faste eller flyttbare stoler, benker eller hvilestoler. Evaluering viser imidlertid at det bør legges vekt på komfortable sitteplasser, da noen pasienter kan oppholde seg flere timer i poliklinikkområdet. I tillegg er det viktig at stoler har armlener for pasienter som har vanskeligheter med å reise seg fra stolen.