Arbeidsstasjoner

Arbeidsstasjoner er helsepersonellets arbeidssone for dokumentasjon, kommunikasjon og informasjonsutveksling. I mange poliklinikk- og dagområder er det også base for koordinering av dagens program. Det er ulike behov for hvilken type arbeidsstasjoner som trengs i poliklinikk- og dagområder avhengig av funksjonene som skal jobbe der.

For poliklinikker som primært har standard UB-rom trengs det ofte ikke arbeidsstasjon utover konsultasjonsrommene. For poliklinikker med mange spesialrom vil det være behov for arbeidsstasjoner for koordinering av driften og dokumentasjon av behandlingen.

I dagområder er arbeidsstasjoner sentralt plassert i soner hvor man kan observere pasienter. Arbeidsstasjonene kan ikke planlegges isolert og må ses i sammenheng med andre støtterom som møterom, arbeidsrom og lignende.

Nærhet og tilgjengelighet mellom de ansatte i poliklinikken og dagområdene kan forebygge feil og avvik og gjør at personalet trives bedre, ref. Chalmers 2020. Tilgang til arbeidsrom og arbeidsplasser er viktig for arbeidsflyten og effektiviteten i poliklinikk og dagområder. Plassering og arealbehov bør planlegges tidlig som en del av utformingen av arbeidsstasjoner.

I for små arbeidsstasjoner blir det ofte en utfordring å plassere IKT-utstyr som skrivere, etiketteskriver og skjermer.

Arbeidsrom / arbeidsplasser poliklinikker

For poliklinikkarealer hvor ansatte hovedsakelig jobber i standard UB-rom er det ofte ikke behov for ekstra arbeidsrom / arbeidsplasser da behandler kan dokumentere under og mellom konsultasjoner.

I UB-rom som bare brukes til pasientbehandling kan det være behov for eget kontorareal i tillegg.

På spesial rommene er det ofte plassert en arbeidsplass som brukes til dokumentasjon. Om det jobber flere faggrupper på rommet som for eksempel på endoskopirom, kan det være behov for flere arbeidsplasser for dokumentasjon. Flere prosedyrer krever dokumentasjon fra de ulike faggrupper som har vært involvert.

Arbeidsrom i tilknytning spesialrom, gir bedre arbeidsflyt og effektivitet. Her kan lege informere pasienten mens sykepleier gjør klar for ny pasient.

I arbeidstilsynet § 2-1 er det angitt at arbeidsplassen skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyr og den enkelte arbeidstaker. Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser.

Arbeidstilsynet arealkrav til arbeidsplasser er på minst 6 m2. Dersom hver arbeidsplass har et gulvareal tilsvarende arealkravet, vil Arbeidstilsynet som hovedregel vurdere løsningen som fullt forsvarlig. Arealnormen er ikke et absolutt ytelseskrav (løsningskrav).

I dagområder bør det være tilstrekkelig med arbeidsplasser for de som jobber i arealene. Det må kartlegges om arbeidsplassen kan være åpen eller om ansatte trenger å jobbe bak lukkede dører. Det kan være en kombinasjon med åpen og lukket del, eventuelt med stillesone.

I dagområdet ved Kirkenes Sykehus behandles pasienter i dialyse og får kjemoterapi.Personalet har hver sine arbeidsplasser med en åpen ytre og en indre lukket del. Dette ivaretar både oversikt over pasienter og kollegaer, samt mulighet for konsentrasjonsarbeid og utveksling av konfidensielle opplysninger mellom personalet. Se figuren nedenfor.

Sykehuset Østfold har egne områder for kjemoterapi og dialyse som er plassert i sengebygget i første etasje i poliklinikkområdet. Figuren nedenfor viser at hver dagplass (sal) innen kjemoterapi har en arbeidsplass som gir god oversikt over området.

Imidlertid viste evaluering at det kunne være en utfordring med tilgang til skjermede områder for konsentrasjonsarbeid. Et samtalerom ble etter innflytting benyttet som kontor. For konfidensielle samtaler med pasienter og pårørende ble det derfor behov for å reservere møterom.

I utredningen Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, NOU 2023 står det:

«Byggene som ansatte jobber i, må være hensiktsmessig store og tilpasset pasientenes og de ansattes behov. Uhensiktsmessig eller manglende areal går på bekostning av de ansattes produktivitet, fordi hver enkelt ansatt da får gjort mindre pasientbehandling. Det fører i neste omgang til at det trengs flere ansatte for å dekke samme behov for helsetjenester. Resultatet er høyere driftskostnader. Dermed vil kortsiktig kostnadseffektivisering i investeringer føre til unødvendig høye driftskostnader på lengre sikt. Helsepersonellkommisjonen anbefaler å vurdere konsekvensene for personellets produktivitet i vurderingen i planleggingen og dimensjonering av nye bygg i helse- og omsorgstjenestene. Det betyr at byggenes evne til å understøtte produktivitetsøkning, gitt den totale ressursbruken, må inn i investeringskalkylen på samme måte som kostnader per kvadratmeter.»

I flere prosjekter er arealer til arbeidsrom og møterom blitt skåret ned for å spare byggekostnader. Konsekvensen kan bli at rom for pasientbehandling tas i bruk til arbeids- og møterom etter at bygget er tatt i bruk. Ved redusering av areal i bygget bør man derfor ivareta helheten i prosjektet, og vurdere både behov for areal til pasientbehandling og arbeidsplasser for personalet.