Anbefalinger

Viser alle anbefaling-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Sammendrag og anbefalinger

Anbefalinger for utforming av poliklinikk- og dagområder

Det er mange vurderinger og temaer som må ivaretas i planlegging av arealer for gode og effektive poliklinikk- og dagområder. Det anbefales at hele dokumentet gjennomgås for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap som underlag for utforming av funksjonsområdene.

Overordnet bør det avklares:

  • Driftsmodell: Hvordan bør poliklinikk- og dagområdet organiseres og driftes for best mulig ansatt- og pasientflyt og logistikk? Skal det være:
    • Klinisk sentermodell?
    • Generelle poliklinikkområder?
  • Løsningskonsept: Hvor skal enhetene ligge i sykehuset og hvordan bør rommene plasseres for å bygge opp under den valgte driftsmodellen? Temaer som må avklares:
    • Hensiktsmessig gruppering og seksjonering av fagområder, funksjoner og arbeidsoppgaver?
    • Vertikal eller horisontal modell?
    • Eie- eller bruksrett til rommene?

Utforming av enhetene bør ivareta gode løsninger for bl.a.:

  • Arbeidsflyt og trivsel for ansatte med oversikt og mulighet for samhandling
  • Adkomst, veifinning, mottak og ventesoner for pasientene
  • Logistikkfunksjoner
  • HMS og smittevern

Det anbefales at det velges løsninger som legger til rette for fremtidige endringer innen fag, teknologi, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:

  • Fleksibilitet
    • Kunne endre størrelse på enheten ved endret kapasitetsbehov
    • Benytte ressursen mellom fagområder
    • Mulighet for å kunne endre bruk av sengeområder til poliklinikk eller dagområde m.m.
  • Generalitet
    • Standardisere romstørrelser i størst mulig grad slik at rom kan brukes av flere fagområder og kan endre funksjon uten ombygging.
  • Elastisitet
    • Mulighet for fremtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for poliklinikk- og dagområder i bygget.

Planlegging og utforming Smittevern

Anbefalinger smittevern

Poliklinikk- og dagområder skal være lette å holde rene. Her er noen eksempler på områder som er viktige ved utforming:

  • Tilgang til håndvasker
    - Tilgjengelighet øker bruken
    - Håndvask uten overløp, berøringsfri
    - Utforming av servant – unngå sprut
    - Lite bruk øker faren for oppvekst av bakterier
  • Berøringspunkter bør reduseres ved å ha mest mulig berøringsfrie døråpnere, håndvask, sprit- og såpedispenser, vanndispensere og heis
  • Materialer og overflater bør tåle desinfeksjonsmidler
  • Unngå «smussfeller»
  • Avslutte høye skap over himling eller med skrå topp
  • Fendring

Planlegging og utforming Logistikk

Anbefaling forbruksvarer

Når det gjelder lagring av forbruksvarer i enhetene er anbefalingene fra Byggveileder Smittevern at sterile medisinske forbruksvarer lagres i lukkede skap med hyller eller trådkurver, mens andre typer forbruksvarer kan lagres i småvarereoler eller skap uten dører i avdelingslageret.

Anbefaling - tøyforsyning

«Avdelingene må ha tilstrekkelig lagerkapasitet for tekstiler og fasiliteter for mottak av rene tekstiler. Ferdigbehandlede rene tekstiler lagres tørt, slik at støv og annen forurensning ikke påvirker tekstilenes kvalitet. Tekstiler lagres i lukkede skap eller rom med lukket dør.»

Anbefalinger - adkomst

  • Uteområdet må være dimensjonert og tilrettelagt for antall pasienter som kommer til sykehusets poliklinikk- og dagområder for parkering, offentlig transport, taxi og ambulanse
  • God adkomst med universell tilgjengelighet
  • Tydelig veifinning. Bygningsmessige virkemidler og god skilting er viktig for å finne frem i sykehuset
  • Teknologiske løsninger for innsjekking og henvisning til ventesone, samt betaling
  • Resepsjon/ekspedisjon med tilgjengelig personale
  • Venteareal nær hovedinngangen

Poliklinikk og dagområder Anbefalinger for utforming

Anbefalinger utforming

  • Store sykehus kan personalet være store deler av sin arbeidsdag på en funksjon og dermed kan poliklinikk- og dagområder ligge med avstand til andre funksjoner som sengeposter. Her anbefales generelle poliklinikker med flere fagområder samlet i større områder eller i egne bygg.
  • Små sykehus eller små fagområder kan stor avstand mellom poliklinikk og sengeområde innenfor et fagområde, medføre at personell bruker uhensiktsmessig mye tid på forflytning. Her anbefales klinisk sentermodell med horisontalt eller vertikalt løsningskonsept.
  • Plassering av poliklinikk- og dagområder nært inngangsparti er en fordel for å unngå stor trafikk og smitte inn i sykehuset. En modell med generelle poliklinikker på bakkeplan, eventuelt en vertikal sentermodell, gir de beste forutsetningene for god pasientlogistikk. Det gir redusert bruk av heis og redusert risiko for smitte lenger inn i sykehuset.
  • Utforming som ligger til rette for god arbeidsflyt, redusert gangavstand for personale, redusert ventetid for pasienter og som fremmer kommunikasjon og samhandling mellom ansatte. Her skal det vurderes enkel- eller dobbelkorridorløsning samt om det skal være soneinndeling mellom pasienter og ansatte.
  • Nærhet til blodprøvetaking og bildediagnostikk. Eventuelt til andre funksjoner
  • Logistikkløsninger for varer, medisin, ev. mat, tøy avfall, pasient- og ansattflyt som bygger opp under valgt driftsmodell
  • Samlokalisering av flere fagområder både i poliklinikk- og dagområdet gir effektiv arealutnyttelse og effektiv drift gjennom muligheter for sambruk av personale, støtterom som medisinrom, desinfeksjonsrom, lager, toalettområder, møterom, arbeidsstasjoner og hvile- og observasjonsplasser. Utover å spare areal, vil en slik løsning gi mulighet til å observere flere pasienter samtidig, og at standard UB-rom, videokonsultasjonsrom ol. kan brukes fleksibelt mellom flere fagområder.
  • Fleksibilitet er viktig for poliklinikk- og dagområder fordi behovet innenfor de ulike fagområdene varierer og fremtidige behov er forbundet med høy grad av usikkerhet. Generelle poliklinikker horisontalt og vertikalt som kan romme ulike fagområder, gir en fleksibilitet og robusthet mot fremtidige behov. Et løsningskonsept med poliklinikk, dag- og sengeområder på samme plan vil ha mindre fleksibilitet ved endringer i behov.
  • Utforming på dagområdet har betydning for pasientsikkerhet og kommunikasjon mellom ansatte. Det er observert at det er bedre kommunikasjon og sikkerhet i arealer med rektangulær form og arbeidsstasjon i midten. Det er viktig å ha god oversikt over pasienter slik at det er mulig å observere effekt av medisiner, bivirkninger samt følge med om infusjonen går som den skal
  • Sal eller enerom: Dagområder bør planlegges med både enerom og åpne saler med skjermingsmuligheter. Åpne saler må innrettes med skjermingsmuligheter mellom pasientene, mens enerommene må plasseres slik at personalet enkelt kan observere pasienten
  • Plassering av utstyr og varer: Gjennomtenkt plassering har stor betydning for hvor godt arbeidsoppgavene utføres.

Støtterom Resepsjon og ekspedisjon

Anbefalinger for resepsjon og ekspedisjon

  • Det anbefales å plassere ekspedisjoner ved inngangspartiet til poliklinikken eller dagområdet
  • Størrelsen på ekspedisjonen må planlegges i henhold til antall ansatte som skal jobbe der og type arbeidsoppgaver som skal utføres
  • Utforming av ekspedisjonene bør være åpne og imøtekommende, og samtidig ivareta konfidensialitet og konsentrasjonsarbeid. Det bør vurderes, hvordan en åpen og en lukket del skal utformes.
  • Det anbefales god oversikt til venteareal

Støtterom Venteareal

Anbefalinger for venteareal

  • Fleksibel møbleringsmulighet for endrede behov
  • Ventesoner nært hovedinngang samt flere desentrale inn mot poliklinikkene og dagområdene
  • Ventesoner bør være plassert så helsepersonell har oversikt over arealet
  • Det bør være egnet område for innlagte sengeliggende pasienter som skal til undersøkelse eller behandling
  • Ved poliklinikk- eller dagområder som behandler barn bør det være egen ventesone tilpasset dem
  • Er det samlokalisering somatikk og psykisk helse bør det vurderes skjermede eller adskilte soner
  • Arealene må utformes for å hindre smitte
  • Plass til pårørende bør planlegges inn
  • Viktig med toaletter nær ventearealer
  • Det bør vurderes om det skal være tilgang til drikke eller mat
  • Utforming av arealet bør legge vekt på å roe ned, gjerne med utsikt til grønt areal

Støtterom Lager

Anbefalinger for lager

  • Lagerkapasitet beregnes på bakgrunn av virksomhetens årsforbruk av forbruksvarer
  • Det må tidlig avklares hvilke logistikk konsepter som skal benyttes (hvor mange lagernivå, hvem som bestiller, leverer og legger på plass forbruksvarer) og hvilke rutiner som er knyttet til det valgte logistikkonseptet.
  • Basert på sykehusets logistikk konsept for forbruksvarer og tøy, samt programmert areal til lager, vurderes og besluttes løsning for lager i sengeområdet:
    • Ett felles avdelingslager for poliklinikken og/ eller dagområdet?
    • Flere mindre fordelt i enheten?
    • Skapløsninger i korridorer?
  • Utformingen av lagerrom må sikre optimal løsning med plassering av skap og hyller og gangsoner. Smale lagerrom med skap og hyller på vegg er hensiktsmessig for varer og utsyr som kan plasseres i hyller.
  • I planlegging av lager utstyr må avklares hvilket utstyr det er behov for å ha i nærheten av UB-rommene, og hvor ofte dette utstyret brukes. Dette er av betydning for plassering av lager.
  • Det bør også gjøres avklaringer rundt hvilket utstyr som ikke brukes ofte, men som det er en fordel å oppbevare nært UB-rommene. Det kan vurderes å planlegge flere rom for oppbevaring av utstyr for UB-rommene, f.eks. et stort felles utstyrslager på etasjen, mindre utstyrslager i UB-arealene.
  • Utstyrslagerets størrelse og utforming må ta høyde for arealkrevende utstyr, lagret på gulv. Smale rom anbefales ikke.
  • Lager for forbruksmateriell, rent og sterilt, sterilt sirkulasjonsgods og MTU gjennomgås med hensyn på kapasitets- og nærhetsbehov, se temaene Lager i kliniske områder og Sterile varer.

Venteareal

Ventearealet har flere funksjoner:

  • Først og fremst skal det være en komfortabel plass hvor pasienter og besøkende kan slappe av mens de venter på sine avtaler.
  • Ventearealet hjelper også å organisere og strukturere pasientstrømmen. Pasienter blir bedt om å møte opp til avtalte tider, og ventearealet fungerer som en mellomstasjon for å unngå overbelastning og unødvendig forsinkelse i behandlingsprosessen.
  • Ventearealet kan være et sted der pasienter mottar informasjon om prosedyren de skal gjennomgå, og de kan også registrere seg for konsultasjoner eller undersøkelser.
  • I noen tilfeller kan pasienter bli bedt om å vente i ventearealet før de blir kalt inn for nødvendige forberedelser før en medisinsk undersøkelse eller operasjon.

Studier viser at utforming og arkitektur har betydning for pasienttilfredshet og kvalitet på tjenestene. Faktorer som lys, lyd, utsikt, innredning og informasjon om ventetid kan påvirke pasientens opplevelse av stress. Andre viktige faktorer for å få ned stress, er at man lett finner frem, føler seg velkommen og at integriteten er ivaretatt. Ifølge studier oppleves ventetiden i attraktive venterom kortere (Chalmers 2016).


Ved poliklinikkene i A-fløya ved UNN, Tromsø er det et åpent og luftig venteområde med nærhet til ekspedisjon og blodprøvetaking. Videre er innsjekkingsautomater plassert i vestibylen ved inngangen til venteområdet. Store vinduer gir mulighet for daglys, men samtidig innsyn fra gateplan. For å begrense innsyn er vinduene frostet med pingvinlogoen til UNN.

Venteområde til poliklinikkene i A-fløya UNN, Tromsø.Kilde: Sykehusbygg HF
Venteområde i vestibylen ved Kirkenes sykehusKilde: Sykehusbygg HF

Venteområdet i vestibylen nær hovedinngangen ved Kirkenes sykehus er luftig med mye dagslys. Venteområdet er plassert nær resepsjon og innsjekkingsautomater.


Flere sykehus har desentrale venteareal og venteplasser med nærhet til undersøkelses- og behandlingsrommene. Vinduer med tilgang til dagslys og utsyn oppleves luftigere enn ventearealer plasser i midtkjernen av et bygg.

Venteareal i kreftavdelingen med dagslys og utsyn, Bærum sykehusKilde: Sykehusbygg HF
Venteareal for nevrologi i midtkjerne uten vindu, Sykehuset Østfold KalnesKilde: Sykehusbygg HF

Poliklinikk og arealer til medisinsk dagbehandling som infusjon, kjemoterapi, dialyse med mer planlegges ofte i samme områder i et sykehus. Mottaks- og ventesoner kan være felles.

I forbindelse med undersøkelse og behandling i poliklinikk og dagområder, kan det oppstå noe venting, både i forkant og mellom flere avtaler, samt i etterkant om pasienten trenger hjelp med hjemtransport. Lange avstander gjør at noen pasienter kommer i god tid før timeavtalen og må vente på hjemtransport. Dette bør hensyntas i planlegging av venteareal.

Utforming av trygge ventearealer

Ventesonenes utforming har innvirkning på pasientens forventning til helsetilbudet og til å redusere pasientens opplevelse av stress. Ifølge studier ligger pasienter vekt på renhold, god ventilasjon, informasjon om ventetid og at de føler seg sett av helsepersonell. Forskning viser at tilgang og utsikt til natur er viktig for mennesker. Eksponering av natur gjør at vi bedre håndterer vanskelige situasjoner, minsker stress og kan lindre smerter, ref. Chalmers 2016.

Arealet utformes for universell utforming med ulike høyder og bredder og møbler som er tilpasset ulike pasientbehov som falltendens og overvekt. Det bør også hensyntas avstandsbehov både for skjerming av privat sone for pasienten og ikke minst for smittevern. Ved plassering av flyttbare stoler bør man ta utsjekk med brannvernansvarlig på sykehuset.

Fra evalueringer av ulike sykehus er det erfart at pasienter ønsker noe skjerming av venteområdet fra innsyn utenfra – fra gate/bussholdeplass ol. Ved en eventuell samlokalisering av fagområder innen somatikk og psykisk helse, bør man vurdere noen skjermede eller adskilte venteareal/soner.

Gårdsrom, Nye Stavanger UniversitetssjukehusKilde: Nye SUS

Er det pasienter som skal til flere undersøkelser og lange opphold i poliklinikken bør det være tilgang til drikke og mat. Med til å trygge pasienter i venteområder er, at det er lett tilgang til toaletter. Dette gjelder særlig ved poliklinikker hvor pasienter må benytte toalett før en prosedyre.

Pasient kan ha behov for å ha med seg ledsager både pårørende og tolk så arealet må være dimensjonert for dette. Egne ventesoner for pasienter med særlige behov som nedsatt immunforsvar eller smitte bør det være planlagt for.

Fra evalueringen av NLSH, Bodø kommer det frem, at det er viktig å være oppmerksom på at samtaler ikke kan overhøres fra nærmeste UB-rom.

For barn bør det være lekeområder. Nye SUS har planlagt for barnepoliklinikk og dagområde i 1. etasje. Her er det lagt til rette for skolearealer i samme området, samt lekearealer både ute og inne. KORO (kunst i offentlige rom) vil utsmykke arealene med kunst tilpasset barn.

Venteareal med lekesone for barn, Ringerike sykehus, Vestre Viken HFKilde: Sykehusbygg HF

Lekeareal for barn i gårdsrom, direkte utgang fra lekeareal innendørs. Skulptur av Bjørn Bjarre for klatring og lek. Nye Stavanger Universitetssjukehus.Kilde: SUS

Plassering av ventearealer

God plassering av ventearealer handler om å få korte avstander fra ventesoner til UB-rom for å unngå mye spilltid mellom pasienter og konsultasjoner.

Ved planlegging av ventearealer bør det være både sentrale og desentrale venteplasser. Sentrale venteplasser kan være i tilknytning til ekspedisjonen, i kantine eller i vestibyleområdet. Desentrale venteplasser bør planlegges med korte avstander til UB-rom for å spare tid på gangavstander – både for pasientene og helsepersonell. I tillegg kan stoler plassert utenfor UB-rom gi pasientene mulighet til å vente nært behandlingsrommet. Dette bør ivaretas i planleggingen av poliklinikkområdet.

Inneliggende pasienter som skal til undersøkelse eller behandling på poliklinikk eller dagområdet kommer ofte i seng og det bør derfor være skjermet ventesone for disse pasientene.

Til ferdigbehandlede pasienter som venter på hjemtransport bør det være et venteareal nær hovedinngangen. Her kan pasienter bli sittende over tid så gode stoler og tilgang til drikke og ev. mat kan vurderes.

Ventearealer, NLSH BodøKilde: Sykehusbygg HF

Pasientene har ulik grad av helseutfordringer og det kan oppstå akuttsituasjoner mens de venter på timeavtalen. Ventearealene må plasseres slik at helsepersonell har god oversikt til ventende pasienter.

Dimensjonering

Ved beregning av ventearealets størrelse er det flere faktorer som må vurderes:

  • Ved oppstart om morgenen og rett etter lunsj vil det være flest pasienter til stede samtidig i ventearealet. Her bør man dimensjonere ventearealet ut fra antall undersøkelses- og behandlingsrom.
  • Hvor stor andel av pasientene som har med seg pårørende, assistent, tolk eller annen ledsager som må være ressurs for pasienten
  • Hensynta pasienter med nedsatt immunforsvar, smitte eller andre spesielle behov
  • Tilpasse ventearealet for barn og deres pårørende
  • Ved samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern bør man hensynta om det er ulike behov for pasientgruppene

Selve venteplassen kan være enkle klappstoler på vegg ved et konsultasjonsrom, faste eller flyttbare stoler, benker eller hvilestoler. Evaluering viser imidlertid at det bør legges vekt på komfortable sitteplasser, da noen pasienter kan oppholde seg flere timer i poliklinikkområdet. I tillegg er det viktig at stoler har armlener for pasienter som har vanskeligheter med å reise seg fra stolen.

Fleksibel møblering i Malmø Universitetssykehus fra Green Furniture Concept. Award winner i European Healthcare Design Conference i 2022.

Anbefalinger for venteareal

  • Fleksibel møbleringsmulighet for endrede behov
  • Ventesoner nært hovedinngang samt flere desentrale inn mot poliklinikkene og dagområdene
  • Ventesoner bør være plassert så helsepersonell har oversikt over arealet
  • Det bør være egnet område for innlagte sengeliggende pasienter som skal til undersøkelse eller behandling
  • Ved poliklinikk- eller dagområder som behandler barn bør det være egen ventesone tilpasset dem
  • Er det samlokalisering somatikk og psykisk helse bør det vurderes skjermede eller adskilte soner
  • Arealene må utformes for å hindre smitte
  • Plass til pårørende bør planlegges inn
  • Viktig med toaletter nær ventearealer
  • Det bør vurderes om det skal være tilgang til drikke eller mat
  • Utforming av arealet bør legge vekt på å roe ned, gjerne med utsikt til grønt areal