Linak benyttes til strålebehandling av pasientene. Dette er avansert og tungt medisinsk utstyr, som produserer høyenergetiske stråler. Bildene viser linak fra to leverandører presentert på ASTRO 2022.
Linak Harmony fra Elekta AB. ASTRO 2022Kilde: Sykehusbygg HF
Konvensjonelle linaker er arealkrevende og en stor del av maskinen (gantry, se bilde under) roterer rundt sin egen akse. De fleste maskinene som er i bruk i dag krever et teknisk rom i bakkant (stand, se bilde under), og/eller et eget rom der kontrollenhet for utstyret, PC-er med mer er plassert. Behandlingsbordet kan også roteres (couch turnable, se bilde under og dette må hensyntas i planleggingen av rommet.
Prinsippskisse av en konvensjonell linak.Kilde: https://www.who.int/publications/i/item/9789240019980
Stråleproduksjonen i en linaken skjer ved hjelp av en elektronkanon som produserer en stor mengde elektroner. Disse akselereres gjennom elektriske felt til svært høy energi. Elektronstrålen treffer så et «target» (metall i strålebanen) og fotonstråler dannes. Strålefeltet formes for hvert behandlingsfelt ved hjelp av en kollimator før strålen går ut av maskinen (se bilde over).
Linaken har innebygd conebeam CT som benyttes til pasientinnstilling og kontroll. Før hver behandling tas et feltkontrollbilde som brukes til å verifisere pasientens anatomi i behandlingsposisjon. Dette sammenlignes med den opprinnelige planleggings-CTEinar Dale, overlege dr. med, OUS (2014)Adaptiv stråleterapi. OnkoNytthttps://onkonytt.no/adaptiv-straleterapi/ Når posisjonering er verifisert starter behandlingen og gantryet på linaken roterer rundt pasienten som bestråles fra ulike behandlingsvinkler. Linaken har avanserte kontroll- og sikkerhetssystemer for å påse nøyaktig levering av strålene, og de overvåkes nøye av stråleterapeutene.
Noen leverandører kan levere linaker som ikke trenger teknisk rom i bakkant i tillegg til at bordene ikke skal roteres, se bilde under. Dette gir mindre arealbehov på behandlingsrommet, men gir en økt investeringskostnad for utstyret.
Eksempel på linak uten teknisk rom, St. Augustinus Gelsenkirchen GmbH. Kilde: sektor 3 architekten
Det er viktig ved planlegging av behandlingsrommet at man tar hensyn til alle leverandørene og de ulike maskinene som er på markedet. Utviklingstrender innen stråleterapiutstyr er beskrevet tidligere i Kapittel 4.9. Det anbefales at det prosjekteringsfasen innhenter kravspesifikasjonene til de ulike behandlingsmaskinene, slik at rommets dimensjoner ikke utelukker framtidig utvikling og utskiftning. Elekta AB’s MR-linak nevnes spesifikt, siden denne krever en 1 m dyp grube i gulvet under selve behandlingsmaskinen.
Utskiftning av linak skjer etter ca. 10 -15 års drift og må hensyntas i planleggingen av prosjektet. Inn- og uttransport av tungt og volumkrevende utstyr skal ikke forstyrre annen drift og transportvei må kartlegges allerede i detaljprosjektering. Fra et utstyr tas ut av drift til et nytt er klart til pasientbehandling, tar det ca. 6 måneder. Derfor er mange stråleterapienheter utstyrt med et tomt behandlingsrom, for å unngå nedetid i pasientbehandling.
Inne på behandlingsrommet monteres skjermer som viser behandlingsinformasjon som er nødvendig for stråleterapeutene. Disse monteres på vegg eller i tak, se bilde.
Informasjonsskjermene er duplisert i rommet og montert på hver side av behandlingsmaskinen.
Skjermer på den ene siden av behandlingsrommet. Kilde: Sykehusbygg HF
Enkelte behandlinger er pustestyrt – det vil si at strålingen bare er aktiv når pasienten holder pusten. Pustestyrt behandling krever utstyr som monteres i tak/vegg. Her er det viktig å ha en nøyaktig takplan så ikke utstyret kommer i konflikt med for eksempel ventilasjon.
For å sikre en nøyaktig posisjon av pasient ved hver behandling, brukes posisjonslasere under planlegging og administrering av stråleterapi. Det er strenge krav til installasjon av disse laserne, og informasjon finnes i leverandørens spesifikasjoner. Dette gjelder også på CT-doseplan og fikseringsrom. Laserne må festes på stabil vegg (som oftest betongvegg) gulv eller tak, se bilde over. Nyere maskiner kan ha disse laserne innebygd.
Gjennom utvikling av en virksomhetsarkitektur for stråleterapi, vil behovet for systemstøtte kartlegges, samt hvilke integrasjoner som kreves i denne sammenheng. Denne type systemløsning anskaffes normalt som en del av utstyret, med behov for integrasjoner mot sykehusets andre IKT-systemer. Her bør det være tett dialog mellom prosjektet, lokal IKT-tjeneste på sykehuset og helseforetakenes IKT-leverandør.
Arbeid med virksomhetsarkitektur for stråleterapi må starte opp i god tid før utstyrs- og systemanskaffelsen.