Behandlingsarealer

Behandlingsarealene omfatter omkledningsrom og behandlingsrom og tekniske areal for strålemaskinene.

Omkledningsrom

Før strålebehandlingen må pasienten kle av seg på den delen av kroppen som skal bestråles. For effektiv drift anbefales det at hvert strålebehandlingsrom planlegges med 2 omkledningsrom. Omkledningsrommene bør utformes slik at pasienten unngår å komme ut i fellesområdet eller på annen måte skjermes fra å bli observert av andre pasienter/ansatte. Rommene innredes i henhold til universell utforming.

I enheter hvor omkledning gjøres inne i strålebehandlingsrommet trengs det en nisje med stol og mulighet for å trekke for, der klær og personlige eiendeler oppbevares under behandlingen. Denne løsningen kan påvirke utnyttelsesgraden per behandlingsmaskin da hver pasient må være lengre i rommet.

Tilbakemeldinger fra ulike stråleterapisentre viser at plassering har mye å si for om omkledningsrommene fungerer. I bildene under vises løsningen ved HUS HF. Omkledningsrommene ligger i front av en skjermet korridor som fungerer svært godt og ivaretar pasientene som har kledd av seg på en god måte. Bilder som kommer senere i kapittelet viser plantegning fra HUS HF der vi ser omkledningsarealer. Øverst ligger en sluse som ivaretar pasienter som kommer med seng. I den indre korridoren er det en skyvedør som kan åpnes og lukkes mellom behandlingssonene for to strålebehandlingsmaskiner dersom det er behov for samarbeid mellom de ansatte.

• 
• 

OncoCubus, Recklinghausen, Tyskland

OncoCubus - Recklinghausen, Tyskland

2A.12 Stråleterapi, foton og brachyterapi. Protonterapi.

Skjerming og byggpåvirkende utstyr til strålebehandlingsrommet

Skjerming

Skjerming av strålebehandlingsrom har tradisjonelt blitt utført med betong. Standard betong har en tetthet på 2,35 g/cm³. Avhengig av energien til linaken gir dette vegger og eventuelt tak med en tykkelse på 1- 1,5 m for å ivareta skjermingsbehovet. Man kan endre komposisjonen av betongen for å gi økt tetthet. På denne måten kan man redusere dimensjonen på de flatene som må skjermes. Spesialbetong koster imidlertid opp mot 5 ganger så mye som vanlig betong. Det er viktig at medisinsk fysiker blir involvert i planlegging og beregning av skjerming på et tidlig tidspunkt. I tillegg skal planene godkjennes av DSA før oppstart bygging. Det anbefales at det tas elementanalyse av betongen, for å unngå grunnstoffer som kan aktiveres over tid og genere radioaktiv byggavfall ved dekommisjonering.

Det finnes andre skjermingsmetoder, som modulbyggeklosser med ulik tetthet og oppbygging.

Det foreligger ikke norsk erfaring fra driftssituasjon med byggeklosser, men sykehuset Sahlgrenska i Gøteborg og flere sykehus i Storbritannia har benyttet slike byggesteiner. Det finnes flere leverandører som har spesialisert seg på dette eller alternative skjermingsmetoder til betong, og ved den årlige stråleterapikonferansen ASTRO 2022 var det hele 13 leverandører som presenterte slike produkter.

Fordelen med byggesteiner, sammenlignet med plasstøpt betong, er at de er mindre plasskrevende, byggetiden reduseres og veggene er mulig å ta ned i ettertid. Byggesteiner er imidlertid mer kostbart enn plasstøpt betong.

Byggpåvirkende utstyr

Linak og strålebehandlingsutstyr er svært byggpåvirkende. Ved planlegging av en slik funksjon er det svært viktig med tverrfaglig prosjektering. Det må tas høyde for utstyrets vekt og dimensjon, men også krav til takhøyder, el-tilførsel, behov for vann og avløp, kjøling, ventilasjon, brannslokking, evakuering og tilførsel av gass, stråleskjerming (nevnt over), støy og vibrasjon. Det er også viktig at ikke utsyr og kabelgjennomføringer er i strålefeltet.

Utstyret som skal installeres på behandlingsrommet har så stor innvirkning på design av rommet og det må derfor hensyntas alle leverandørers krav til utsparinger, gruber i gulv, slisser/kabelrenner/føringsveier osv. Ved tekniske gjennomføringer er det viktig å unngå lekaksjestråling og disse må kvalitetssikres av medisinsk fysiker. Detaljert informasjon om utstyret finnes i leverandørenes installasjonsforutsetninger. Det anbefales så tidlig som mulig med tett dialog med leverandør for planlegging og prosjektering av behandlingsrom, tekniske rom og manøverrom. Før leverandør er på plass, må all nødvendig infrastruktur føres fram til rommet. Det må også tas høyde for størrelse og teknikkbehov for ulike typer maskiner, slik at man unngår at binde seg til en type maskin eventuelt leverandør. Dette fordi utstyr vanligvis bestilles sent i byggefasen.

På grunn av komplekst og kostbart utstyr anbefaler leverandører å ikke benytte sprinkleranlegg inne i strålebehandlingsrommet. Dersom sprinkler derimot benyttes, må dette være pre-actionanlegg, det vil si at det ikke står vann i rørene i siste delgrener av anlegget. Dette reduserer risiko for lekkasjer og drypp på linak, modulator og etc. Andre slokkemetoder bør likevel vurderes og anbefales å installere.

Adkomst til strålebehandlingsrommet

Adkomst til strålebehandlingsrommet skjer enten via maze eller stråleskjermet dør. Begge løsningene kan gi utfordringer med nøytronlekkasje. Adkomstløsningen som velges vil ha innvirkning på den videre utformingen og arealet av strålebehandlingsrommet.

Maze

Mazens utforming må sikre at nivået av spredt stråling ikke er over anbefalte nivåer ved inngang maze. Utformingen må i tillegg tilpasses slik at pasient i seng, og transport av stort utstyr inn og ut ivaretas. Se bildet under.

Det må i tillegg etableres et interlocksystem som bryter strålen ved passasje, enten i form av dør eller annen adgangsregulering, se eksempel fra Ullevål i bildene under.

• 
• 

Fordeler med maze

• Ikke behov for skjermet dør inn til behandlingsrommet
• Pasientene opplever rommet mindre innestengt enn med stråleskjermingsdør
• Den ansatte kan gå rett inn etter behandling
• Mer rom for tekniske føringer og installasjoner
• Utforming kan føre til flere muligheter for lagringsplass inne på behandlingsrommet

Ulemper med maze

1. Krever større areal enn ved bruk av stråleskjermingsdør
2. Krever mer betong enn ved bruk av stråleskjermingsdør
3. Lengre gåavstand for å komme inn til behandlingsrommet
4. Kan være behov for bor-dopet dør ved inngang for å stoppe nøytronstråling

Stråleskjermingsdører

Stråleskjermingsbehovet gjør at dør direkte inn til strålebehandlingsrom blir stor og tung. Dette krever kraftig fundamentering og konstruksjon. I tillegg kreves det en teknisk løsning (motorisering) for åpning og lukking. Dørene kan leveres både som skyvedører og med sidehengsel. Det må være mulig å kunne åpne døren manuelt dersom det oppstår strøm- eller mekanisk feil – både innenfra og utenfra rommet slik at rommet har en løsning for rømning. Det anbefales å gjennomføre en risiko og sårbarhetsanalyse når man skal velge adkomst til strålebehandlingsrommet.

Fordeler med stråleskjermingsdører

1. Plassbesparende i forhold til maze
2. Mindre betongforbruk
3. Kort gåavstand inn til behandlingsrommet
4. Enkel adkomst for sengepasienter
5. Enklere tilgang for utskifting av strålemaskinen

Ulemper med stråleskjermingsdører

1. Lengre tid å lukke og åpne døren
2. Dørens dimensjoner kan få pasienten til å føle seg innestengt
3. Vedlikehold og service på dør kan gi nedetid for behandling
4. Nøytronstråling kan bli en utfordring utenfor døren
5. Mindre plass inne på rom for lagring

Stråleterapi ved Haukeland Sykehus

Helse Bergen HF - Haukeland universitetssjukehus

2A.12 Stråleterapi, foton og brachyterapi. Protonterapi.

Strålebehandlingsrommet

I strålebehandlingsrommet utføres selve behandlingen. Behandlingstiden er relativ kort, og det kan være 4 - 6 pasienter per time for hvert strålebehandlingsrom. Dimensjonering og utforming har mye å si for optimal pasientbehandling. Rommet må utformes med tilstrekkelig plass til utstyret som skal installeres i rommet og for arbeidsprosedyrene som skal foregå der.

De ulike leverandørene av strålemaskiner har arealanvisninger for arbeidsflaten rundt strålemaskinen og ofte også forslag til innredning. Disse anvisningene inkluderer ikke nødvendigvis all oppbevaringsplass det er behov for i behandlingsrommet. Det er viktig med nok gulvareal for pasienter som ankommer i rullestol eller seng, som blir stående i rommet under behandling (obs kollisjonsfare). Tekniske installasjoner i tak og på vegg slik som skjermer, lyd- og kameraovervåkingsutstyr, posisjoneringslasere og overflateskanning må også hensyntas. Sykehusbygg HF anbefaler areal for strålebehandlingsrom på 80 m² uten maze og 100 m² inkludert maze. Anbefalingen gis på bakgrunn av erfaring fra stråleterapisentrene i Norge.

Strålebehandlingsrommene må være dimensjonert for gode arbeidsforhold til 2-3 ansatte og pasient.

I taket eller på vegg vil det være skjermer som viser pasientinformasjon.

Posisjonslasere som ikke er innebygd i strålemaskinen må monteres på fast vegg og tak. Dette krever fri veggplass. Montasje på gulv er også en mulighet. Dette gjelder også utstyr til overflateskanning og gating (pustestyrt behandling). Det må være tilstrekkelig med plass slik at enhetene ikke kommer ut av posisjon.

Hvert behandlingsbord må ha løftebøyle (søsterhjelp) montert fra tak, som pasienten skal kunne holde i når vedkommende skal på og av behandlingsbordet. Det kan vurderes takheis, men dette utstyret kan komme i konflikt med installasjonskrav til behandlingsmaskinen, noe som ble en utfordring ved nye SUS. Det er derfor viktig å planlegge installasjoner i tak nøye i samarbeid med leverandøren av strålebehandlingsutstyret. Dette gjelder alt utstyr som skal monteres i tak over himling i tillegg til ventilasjon inn og ut av strålebehandlingsrommet. For eksempel må kamera for overflateskanning ha en minimumsavstand fra tilluftskanaler. Dette for å unngå temperaturpåvirkning som krever kalibrering av utstyret.

For å ivareta pasientsikkerhet må det være kameraovervåkning og toveis lydkommunikasjon mellom strålebehandlingsrom og manøverrom. Kameraer plasseres gjerne i tak eller vegg i fotenden av behandlingsbordet.Det kan også være installert alarmsystem hvor pasienten kan ha en alarmknapp i hånden, som enkelt kan aktiveres ved behov. I tillegg må det være uttak for anestesi. Dette er sjeldent i bruk, men må være tilgjengelig ved behov.

Fikseringsutstyret skal sikre at pasienten ligger likt for hver behandling. Utstyret er plasskrevende og persontilpasset samt merket med navn og personnummer, derfor bør dette plasseres inne i skap.

Eksempler på fikseringsutstyr:

• Brystkreftpasienter fikseres med for eksempel et mammae-bord
• Øre-nese-hals-pasienter fikseres med 3- eller 5-punkts masker
• Individuelle Vacfix madrasser krever stor plass inne i strålebehandlingsrom

• 
• 
• 

Dersom behandlingsmaskiner skal ha mulighet for elektronbestråling, er det behov for tilleggsutstyr til maskinen, kalt tubuser. Disse er plasskrevende og må ha plass i skap på behandlingsrommet og bør henges i skinner oppunder hver hylle, se bilde.

Se bildene under for eksempel på ulike lagringsløsninger inne på behandlingsrom.

• 
• 

Det er ikke stort behov for forbruksmateriell inne i strålebehandlingsrommene. Engangshansker og papirruller brukes for å dekke på behandlingsbordet. Dette skiftes mellom hver pasient og det trengs derfor en stor søppeltralle. I tillegg trengs det lagerplass for teppe og laken.

Vask må etableres inne på behandlingsrommet. Disse må plasseres hensiktsmessig i forhold til arbeidsflyt. Armaturen bør være berøringsfri.

Ventilasjon i rommet må ivareta flere funksjoner som avkjøling av maskin, utlufting (luftskift pr time) og temperaturstabilitet i tillegg til hensyn til pasient som ligger lenge og avkledd på behandlingsbordet.

Kjølebehov er leverandør- og maskinavhengig. Utstyret i rommet er følsom for temperaturforandringer noe som gjør at nattsenking må vurderes opp mot utstyret som skal installeres (for eksempel overflateskanningsutstyret).

Behandlingsrom skal være utstyrt med ventilasjon som gir tilstrekkelig luftskift for å unngå for høy konsentrasjon av indusert aktivitet i luft, nitrøse gasser og ozon. Man skal, ifølge ArbeidsmiljølovenArbeidsdepartementet (2021)Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Arbeidsdepartementethttps://www.arbeidstilsynet.no/globalassets/regelverkspdfer/forskrift-om-tiltaks--og-grenseverdier, ikke overskride et ozonnivå på 0,1 ppm (parts per million). Behovet for antall luftskift kan beregnes. Her vises til ulike publikasjoner fra IAEAs:

• Radiological Safety Aspects of the Operation of Electron Linear AcceleratorsINTERNATIONAL ATOMIC ENERGY AGENCY (1979)Radiological Safety Aspects of the Operation of Electron Linear Accelerators . INTERNATIONAL ATOMIC ENERGY AGENCY https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/trs188_web.pdf
• Selecting Megavoltage Treatment Technologies in External Beam RadiotherapyInternational Atomic Energy Agency (2022)Selecting Megavoltage Treatment Technologies in External Beam Radiotherapy. AEA HUMAN HEALTH REPORTS No. 17https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/PUB1948_web.pdf
• Radiotherapy Facilities: Master Planning and Concept Design ConsiderationsInternational Atomic Energy Agency (2014)Radiotherapy Facilities: Master Planning and Concept Design Considerations. IAEA HUMAN HEALTH REPORTS No. 10https://www-pub.iaea.org/MTCD/Publications/PDF/Pub1645web-46536742.pdf

Materialvalg inne på behandlingsrommet er en viktig faktor for opplevelsen til pasienten. Bruk av materialer som imitert treverk kan benyttes både til innredning og overflatemateriale. Dette har gitt gode tilbakemeldinger fra både ansatte og pasienter.

Positiv distraksjon ved bruk av farger, kunst eller utsyn til natur kan minske stress hos pasienten, og gjøre situasjonen mer trygg, ref. Chalmers 2016. Lysinstallasjon i taket kan være en god løsning for at rommet oppleves mer varmt, luftig og trygt.

Manøverrom

Strålebehandlingen styres fra manøverrommet. Dette er fast arbeidsplass for 4 stråleterapeuter. I perioder vil i tillegg onkologer, fysikere og studenter være til stede og dette må hensyntas i arealplanlegging og innredning av rommet. Det vil kunne være opptil 8 personer i rommet samtidig.

Faste arbeidsplasser har krav til daglys og utsyn, jamfør ArbeidsplassforskriftenArbeidstilsynet (2024)Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser, arbeidslokaler og innkvartering (arbeidsplassforskriften). Arbeidstilsynethttps://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/arbeidsplassforskriften/2/2-10/, men reglene for strålevern kan gjøre dette vanskelig å imøtekomme. Ved mange sentre i Norge er dette løst med indirekte dagslys via vindu i vegg. Løsningen må godkjennes av Arbeidstilsynet.

Det er hensiktsmessig å etablere ulike arbeidssoner i rommet, se bildet under. Soneinndeling muliggjør at de som administrerer strålebehandlingen, og de som forbereder og går gjennom planene for neste pasient, kan arbeide i separate soner – noe som sikrer effektivitet og konfidensialitet. Størrelse på arbeidsplassene må dimensjoneres for mange skjermer særlig i behandlingssonen. Det må også planlegges med ergonomiske løsninger slik som hev- og senkbare bord, jamfør ArbeidstilsynetArbeidstilsynet (2024)Ergonomi. Arbeidstilsynethttps://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/. Designet av rommet må hensynta taushetsplikt og det må ikke være innsyn til skjermer med pasientinformasjon fra korridor/forrom.

• 
• 

Under selve bestrålingen kan ikke stråleterapeutene oppholde seg fysisk i strålebehandlingsrommet. Pasienten overvåkes derfor fra manøverrommet, via videokameraer og lydutstyr for toveis kommunikasjon, under bestrålingen.

Manøverrommet må plasseres med enkel adkomst til stråleterapirommet både med tanke på arbeidsflyt og teknikk. Det anbefales, hvis mulig, å etablere to tilkomstmuligheter for eksternt personell, for å skjerme pasienter i den indre sonen. Dette ved behov for assistanse på maskin fra for eksempel fysiker eller ingeniør. Støyende og varmegivende utstyr slik som PC og annet IKT-utstyr bør plasseres i eget rom i direkte tilkobling til manøverrommet.

Teknisk rom

Det er behov for tekniske rom for strålemaskinen i tilknytning til behandlingsrommet. Det tekniske rommet ligger i bakkant av lineærakseleratoren. Maskinen innehar en svært sterk strømkilde og rommet utformes slik at det er en sikker og trygg arbeidsplass for serviceingeniør.

Kabling fra behandlingsmaskinen og utstyret til manøverrommet kan ikke gå direkte gjennom veggen, på grunn av svekkelse av stråleskjerming. Det etableres derfor gruber under gulvnivå for kabelgjennomføringer.

• 
• 

For noen linaker er all teknikk integrert i maskinen og da trengs ikke teknisk rom.

Enkelte sentre internasjonalt har etablert tekniske korridorer i bakkant av behandlingsrommene, se løsningsforslag fra Comprehensive Cancer Center, University of Texas Southwestern, USA.

Comprehensive Cancer Center, University of Texas Southwestern, USA

2A.12 Stråleterapi, foton og brachyterapi. Protonterapi.

Datarom

Det er behov for et teknisk rom for datakabinetter for IKT og PC-er. Dette rommet krever tilstrekkelig kjøling på grunn av stor varmeavgivelse fra utstyret. God ventilasjon og støyreduksjon til omgivelsene er nødvendig. Modulatorer til lineærakseleratoren kan også plasseres her. Rommet bør ha direkte tilkobling til manøverrommet, eventuelt i umiddelbar nærhet. Eksempler på tekniske rom vises under.

• 
• 
• 

Grensestråleapparat/Strålebehandling hud

Strålebehandling ved hudkreft utføres ikke ved bruk av linak, men ved hjelp av en annen type strålemaskin, som har maks 250 kV. Skjermingsbehovet er normalt sett 2-3 mm bly. Eksempelvis har Sørlandet sykehus plassert sitt hudbestrålingsutstyr inne i et behandlingsrom som står tomt, i påvente av utskifting av linak.