Hva foregår i et akuttmottak?

I Norge er det 51 somatiske sykehus med akuttmottak av ulik størrelse og organisering. Dreining av ressurser fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk har vært en ønsket utvikling som forventes å fortsette de kommende årene. Denne utviklingen har ikke ført til redusert arealbehov i akuttmottak, men en endring i bruk av rom og personalressurser, og i mange tilfeller en utvidelse av areal i de nærliggende områdene til akuttmottaket.

Utforming og innhold i et akuttmottak skal understøtte arbeidsprosesser og pasientflyt som muliggjør rask og sikker diagnostikk og behandling.

Virksomheten i akuttmottak krever tilgang til personale med høy kompetanse og et godt utbygd og dimensjonert diagnostisk apparat som muliggjør rask vurdering, prioritering og avklaring for den enkelte pasient. Akuttmottaket skal ha beredskap for å håndtere hverdagsberedskap (f.eks. mange syke og kritisk skadde pasienter i samtidighet) og katastrofeberedskap (masseskade, massetilstrømning).

I Norge er det ca. 7000 traumealarmer pr år. Av disse mottas 2500 på et regionalt traumesenter, mens de resterende 4500 tas imot på akuttsykehus med traumefunksjon. Av 34 akuttsykehus med traumefunksjon har 18 sykehus <100 traumealarmer pr år, 5 sykehus har 100-200 traumealarmer pr år, og 11 sykehus har mer enn 200 traumealarmer pr år. Mange traumepasienter mottas altså på akuttsykehus med traumefunksjon som til dels har liten erfaring med potensielt alvorlig skadde pasienter. For å kompensere for manglende erfaring, må sykehusene gjennomføre kurs og øvelser for å bygge opp og opprettholde kompetanse.

Figuren under viser noe av kompleksiteten ved ulike pasientforløp og -flyt i et akuttmottak. Den viser også at rekkefølgen av rom har konsekvenser for tidsbruk og god logistikk med tanke på pasientbehandling.

Byggets utforming gir muligheter og begrensninger for plassering av rom. Arbeidstilsynets krav til dagslys og areal spiller inn

Det er viktig å ha gode muligheter for sambruk av personalet. Dette gjelder generelt, men også spesielt hvis det skulle oppstå hendelser som krever rask bistand fra kollegaer. Oversikt over kollegaer og pasienter er vist å ha stor betydning for beredskap, faglig trygghet og pasientsikkerhet. Utforming av akuttmottak skal derfor være slik at det gir god oversikt over pasientene og kontakt mellom personalet.

Det skal være mulig å skille pasientforløpene etter grad av hast, og om de er gående eller ankommer på båre. Det skal ikke være kryssende trafikklinjer mellom akuttpasienten og andre pasienter med lavere hastegrad. Kødannelse kan bidra til forsinkelse i rett kompetanse- og ressursbruk og økt ventetid. Samtidig skal det være enkelt å flytte pasient fra en hastegrad til en annen ved akutt forverring.

For å sikre rask og effektiv diagnostikk og behandling, må alle støttefunksjoner være best mulig plassert i forhold til behandlingsrom og pasient-/ansatte flyt, og forsyningskjeden må fungere.

I dimensjonering og planlegging av et akuttmottak vil akuttmottakets driftsmodell påvirke størrelse og til dels innhold. Det er en trend både nasjonalt, jamfør driftskonsept ved St. Olav, Haukeland, SUS, Kalnes, Skien, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, Bodø m.m. og internasjonalt at det tilstrebes økt grad av diagnostikk og behandling i akuttmottak. Dette kan skje i akuttmottaket, i en akuttpoliklinikk, i kort-tids observasjonsplasser i akuttmottaket, i en observasjonspost eller i en utredningsenhet. Akutt- og mottaksfunksjonen omfatter derved flere arealer enn bare akuttmottaket, og det er viktig at disse ses i en sammenheng i planleggingen.