Personalfasiliteter er gjennomgående et tema som tas opp ved befaring i de ulike akuttmottak. Mangel på tilstrekkelige arbeidsplasser og funksjonelle rom som møterom, simuleringsrom og toaletter påvirker både kvalitet, effektivitet og trivsel. Erfaringer viser at utilstrekkelige arealløsninger får organisatoriske og arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Romorganisering har stor betydning for behandlingskvalitet og arbeidsflyt. Forskning viser at fysisk utforming kan forklare over halvparten av variasjonen i pasientflyt. Uhensiktsmessige avstander, for eksempel mellom behandlings- og medisinrom, øker risikoen for feil. Tilstrekkelige, ergonomiske og godt plasserte arbeidsplasser fremmer kvalitet, læring og trivsel, mens mangel på stillerom, møterom og pauserom kan forsterke stress og slitasje.
Akuttmottak må legges til rette med funksjonelle, fleksible og desentraliserte arbeidsplasser for alle faggrupper, med god visuell oversikt og tilstrekkelig plass til dokumentasjon, undervisning, pauser og debrifing. Godt utformede løsninger legger til rette for effektiv samhandling, god informasjonsflyt og nødvendig skjerming for konsentrasjonskrevende arbeid.
Akershus universitetssykehus oppgir at både leger og sykepleiere har utilstrekkelig tilgang på arbeidsplasser. Dette begrenser muligheten for effektiv dokumentasjon og samhandling, og kan i tillegg redusere kvaliteten på pasientbehandlingen gjennom svekket mulighet for samhandling og kommunikasjon. Videre trekkes det frem mangel på toaletter, pauserom med tilstrekkelig kapasitet, og behov for undervisnings- og debrifingsrom, noe som også går utover arbeidsmiljø, læring og krisehåndtering. Akershus universitetssykehus har iverksatt planer om utvidelse av areal for flere arbeidsplasser og møterom i akuttmottaket.
Bærum sykehus får gode tilbakemeldinger på egne pc-rom, men bemerker at disse er noe bortgjemte og uten skillevegger, noe som kan utfordre både konfidensialitet og konsentrasjon. De har tilstrekkelig stort pauserom sentralt plassert, men da pauserommet også benyttes som arbeidsplass, oppleves miljøet for støyende for konsentrert arbeid. Legene sitter fordelt i to ulike kontorlandskap, hvor sammenslåing etterspørres for å fremme større grad av samhandling og fleksibilitet. Både stillerom og gode løsninger for uforstyrret arbeid etterlyses.
I Bodø er det lagt til rette for felles pauserom for alle yrkesgrupper, og rommet er stort nok til formålet. Samtidig oppleves det som ugunstig å ha arbeidsplasser i pauserommet, både med tanke på ro og på mulighet til å distansere seg fra arbeidsoppgavene i pauser. Legekontorene er uten dagslys og ligger lite hensiktsmessig plassert, og det uttrykkes misnøye blant leger med utformingen. Sykepleierne dokumenterer hovedsakelig på pasientrom, noe som gir begrensede muligheter til å samhandle med kolleger utenfor den akutte behandlingssituasjonen. Tilgang på møterom og fleksibel bruk av disse kan til en viss grad kompensere for manglende dedikerte arealer, men binder kapasitet og gir logistiske utfordringer.
Ved Haukeland akuttmottak har man i større grad tenkt helhetlig rundt utformingen av arbeidsbaser, med en hovedarbeidsstasjon i mottakssonen og vinduer for innsyn inn til pasientrom. Dette gir ansatte oversikt og bidrar til sikkerhet og effektiv kommunikasjon. Et forslag til forbedring for arbeidsbasene er at de heves opp fra gulvet.
Det mangler faste arbeidsplasser for radiologer – noe som er viktig for tverrfaglig samarbeid og raskere beslutningsprosesser.
Det rapporteres at enhetens pauserom er underdimensjonert. Akuttmottaket etterspør egne rom for simulering og debrifing og det mangler flere overnattingsrom for leger.
Erfaringene fra Linköping og Malmö viser at de har større sentrale arbeidssoner for hver sone, noe som understøtter tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og kollegastøtte. Dette fremmer både pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og informasjonsflyt.