Akuttmottak må sikre en effektiv og hensiktsmessig håndtering av pasienter ved ankomst, særlig når det oppstår pasientansamlinger eller kapasitetsutfordringer. Spørsmålet er om det er mest hensiktsmessig å ta pasientene direkte inn på mottaksrom (ensengsrom), eller å samle dem på en triageringssal før de flyttes videre.
Fordeler ved triageringssal
Erfaringene fra Akershus universitetssykehus, som har det høyeste antallet henvendelser pr. dag i landet, understreker betydningen av en romslig triageringssal. Her er det innredet for syv pasienter, men fleksibiliteten i utformingen tillater at langt flere kan tas imot under press. Dette bidrar til at flere pasienter kan vurderes parallelt, og forhindrer flaskehalser og kapasitetsproblemer i mottakssituasjonen. Uten en slik mulighet ville ikke akuttmottaket kunne håndtert samtidige pasientankomster like effektivt, noe som potensielt vil kunne redusere pasientsikkerhet og øke ventetidene betraktelig.
Triageringssal kan dessuten gi gevinst i personalbruk. St. Olavs erfaring viser at man sparer betydelig personalressurs ved å samle pasienter på triageringssal fremfor å spre dem umiddelbart ut på enkeltrom. Arbeidsoppgaver kan samordnes, logistikk og overvåkning forenkles, og pasientene flyttes først videre når videre utredning/annen vurdering er på plass.
Utfordringer ved triageringssal
Samtidig er det flere utfordringer knyttet til bruk av triageringssal, særlig knyttet til areal, personvern og opplevelse for pasient. Ved Bodø sykehus gir utformingen både utfordringer med hensyn til plass, manøvrering av utstyr og sikring av konfidensialitet. Den opprinnelige utformingen var ikke tilpasset denne funksjonen, og det har vært behov for provisoriske løsninger som øreklokker for å sikre personvernet ved samtaler. Lange ventetider på triageringssal kan også oppstå dersom logistikken ikke fungerer optimalt.
Også ved Haukeland har man erfart hvor viktig det er med oversikt og logistiske løsninger som sikrer både effektivitet og tilfredsstillende personsikkerhet. Her har man valgt en romløsning med sitteplasser i hvilestoler, arbeidsstasjon sentralt og gode muligheter for avskjerming mellom pasientene. Likevel påpekes det klart at en for stor triageringssal kan være uheldig. Erfaring fra Stavanger viser at større triageringssaler kan gi lengre oppholdstid i akuttmottak. Det trekkes også frem en tydelig balanse mellom ivaretagelse av personvern og hensynet til pasientsikkerhet – økt personvern gjennom ensengsrom kan gå direkte på bekostning av oversikt og hurtighet i behandling.
Alternativer til triageringssal
Enkelte sykehus foretrekker at pasientene tas direkte inn på mottaksrom. Ved Bærum sykehus er dette prosedyre. Akuttmottaket har en kun en liten sal med to plasser, så de fleste tas imot på mottaksrommene. Her uttrykkes det heller ikke ønske om en egen triageringssal. Det skal nevnes at det angis mangel på mottaksrom. Erfaringene fra Malmö og Linköping viser at det ved tilstrekkelig antall mottaksrom og god arbeidsflyt er mulig å fordele pasientene direkte dit, gjerne basert på prehospital triage. Dette forutsetter imidlertid tilstrekkelige ressurser, kapasitet og koordinering i mottaksteamene.
Vurdering
Hva som fremstår som mest hensiktsmessig, avhenger av lokale forhold. For sykehus med stort pasientvolum og risiko for samtidighetskonflikter, er en hensiktsmessig utformet triageringssal åpenbart ressurs- og tidsbesparende, samtidig som det gir bedre oversikt og fleksibilitet. Areal, bemanning, og mulighet for avskjerming og konfidensielle samtaler må prioriteres i utformingen for å balansere effektivitet og personvern.
For mindre sykehus eller sykehus med god kapasitet på mottaksrom, vil det kunne være tidsbesparende å ta pasientene direkte til mottaksrom.
Samlet sett viser erfaringene at triageringssal er et nyttig og effektivt verktøy i håndteringen av mange samtidige pasienter, særlig ved høy belastning og i større mottak. Dette også ut fra et pasientsikkerhetsperspektiv. Areal, utforming og bemanning er avgjørende for at triageringssalen skal fungere etter hensikten. Samtidig må man ivareta grunnleggende krav til pasientverdighet og personvern. Det finnes ikke én optimal løsning for alle, og lokal tilpasning bør alltid ligge til grunn for valg av organisering i akuttmottaket.