Mottak av pasient basert på hastegrad

Forskning og erfaring viser at det er viktig å skille akutt og elektiv virksomhet, samt legge til rette for rask hastegradsvurdering.

Selv om det er forskjeller på fysisk plassering av sorteringsfunksjon i akuttmottak, er mottaksfunksjon relativt lik i de fleste sykehus. Figur 8 gir et eksempel på beskrivelse av pasientflyt avhengig av hastegrader.

Det vurderes å være viktig for pasientsikkerheten at triage foregår systematisk og ensartet, dvs. på samme måte hver gang og i samme rom/område og med samme tilgang til utstyr. Dette innebærer at det er viktig med standardisering av rom og utstyr.

Ofte er pasienten pretriagert av ambulansepersonell før ankomst, og ved kort transporttid kan ambulansepersonell også utføre triage 2 etter ankomst.

Det røde forløpet fungerer godt ved de fleste sykehus, det foreligger gode prosedyrer for arbeidsprosesser, og personalet har klare definerte roller. Denne pasientgruppen er svært ressurskrevende, og stiller høye krav til samhandling. Derfor øves det jevnlig på samhandling i team i traumerom. Når det utløses traume- eller medisinsk akutt-team innebærer det at mange forlater andre oppgaver for å stille i akuttmottaket, og annen aktivitet i sykehuset kan stoppe.

Det oransje forløpet løses litt forskjellig ved ulike sykehus: Ved enkelte sykehus tas pasienten inn på triagerom eller mottaksrom, mens andre samler flere av denne pasientgruppen i en sal for å kunne overvåke og behandle flere i samtidighet med færre ressurser. Dette forløpet er mindre ressurskrevende enn det røde, men kan i enkelte tilfeller kreve 1:1 overvåking.

Det grønne forløpet er det forløpet som oftest gir størst utfordringer. Denne pasientgruppen er den største i antall, får lavest prioritet, har lengst ventetid og derved større risiko for uønsket hendelse/avvik. Det er viktig med rask vurdering slik at pasienten kommer til rett omsorgsnivå så snart som mulig. Det har betydning for pasientsikkerhet og vil bidra til mindre opphopning i akuttmottaket.

Det er vist gjennom forskning og erfaring at det er viktig å skille pasientforløpene fysisk for å sikre rask gjennomstrømning til rett adresse. Akuttstrømmen utgjør hele 2/3 av pasientstrømmen, mens elektiv aktivitet utgjør bare 1/3. Ved å skille akutt og elektiv virksomhet kan man bedre skjerme den elektive virksomheten.

Akuttpoliklinikk

Ved flere sykehus utvikles det nye pasientforløp for poliklinisk akuttbehandling. Ett eksempel er St. Olavs hospital hvor de minst alvorlige akuttpasientene et eget forløp, med eget ankomststed i akuttpoliklinikk med egen kartlegging og behandling utenfor selve akuttmottaket.

Akutten ved St. Olavs hospital har opprettet en samhandlingstelefon hvor fastleger kan ringe og avtale time direkte på akuttpoliklinikken, samme dag eller påfølgende dag. Pasienten slipper på den måten ventetid i akuttmottaket, og akuttmottaket har redusert pasienttilstrømming.

Ved andre sykehus overføres pasienten til en akuttpoliklinikk etter vurdering i akuttmottaket. Pasienten kan bli undersøkt innenfor noen timer eller får time 1 til 2 dager etterpå.