Arbeidsstasjonene i sengeområdene er steder hvor personalet tilbringer tid til dokumentasjonsarbeid. Det har derfor stor betydning at det er oversikt over sengeområdet fra arbeidsstasjonen, slik at personalet samtidig kan ha kontroll og visuell kontakt med pasienter og kollegaer (Johanes og Atmodiwirjo 2015Visibility analysis of hospital inpatient ward. International Journal of Technology, volume 6, s. 400-409https://scholar.ui.ac.id/en/publications/visibility-analysis-of-hospital-inpatient-ward). Sikt- og overvåkningslinjer mellom arbeidsstasjon, korridor og sengerom er en av de mest brukte parameterne for å vurdere ulike planløsninger, og er en viktig premissgiver for både korridorvalg og romplassering.
Utformingen av arealer i sengeområdene påvirker hvordan personalet samarbeider. Trzpuc og Martin (2010)Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55https://doi.org/10.1177/193758671000400104 viser at fysisk utforming kan fremme kommunikasjon mellom sykepleiere, effektivisere arbeidsflyt og øke sikkerheten. Forskerne løfter også fram ergonomi som en sentral faktor i utforming av sengeområder og personalarbeidsplasser.
Desentrale arbeidsstasjoner i et sammenhengende sengeområde krever bevisst planlegging av kommunikasjonsstrukturene. En studie av sykepleierteamenes kommunikasjonsmønster viste at fysisk avstand mellom arbeidsstasjoner reduserte spontan faglig kommunikasjon og koordinering, noe som understreker at desentral struktur må kombineres med felles møteplasser og tydelige siktlinjer (Hua et al. 2012Effects of nursing unit spatial layout on nursing team communication patterns, quality of care, and patient safety. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 6(1), 8–38.https://doi.org/10.1177/193758671200600102).
Desentrale arbeidsstasjoner har bidratt til gode observasjonsmuligheter og fremmer dermed pasientsikkerhet knyttet til for eksempel risiko for fall. Evalueringer av flere av sykehusene omtalt i dette kunnskapsgrunnlaget, viser at ansatte er fornøyde med plassering av arbeidsstasjoner nært sengerom og opplever at gangavstand fra arbeidsstasjon til sengerom er kort. Desentrale arbeidsstasjoner fører også til at personalet kan oppholde seg nært pasientene. Dette er i samsvar med kunnskapsoppsummering fra Ali et al (2018Do portable nursing stations within bays of hospital wards reduce the rate of inpatient falls? . An interrupted time-series analysis. Age and Ageing, 47(6), 818–824https://doi.org/10.1093/ageing/afy097), Ulrich et al (2008)A review of the research literature on evidence-based healthcare design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(3), 61–125https://doi.org/10.1177/193758670800100306 og Copeland og Chambers (2017) Effects of unit design on acute care nurses' walking distances, energy expenditure, and job satisfaction: A pre-post relocation study. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 10(4), 22–36https://doi.org/10.1177/1937586716673831.
I evalueringer av norske sykehus (2018-2026) kommer det tydelig fram at siktlinjer mellom desentraliserte arbeidsstasjoner og korridorer uten vinkel eller «brudd» er vesentlig både for oversikt og kollegasamarbeid. I mange sengeområder deles arbeidsstasjonen inn i en ytre, åpen del og et indre, mer skjermet areal.
Bildet under illustrerer visuell sikt mellom tre arbeidsstasjoner plassert på begge sider av en rett korridor. Ytre del av arbeidsstasjonene er framskutt i korridoren slik at det skapes siktlinjer mellom dem.
Innen tjenestedesign har Designit, på oppdrag fra Sykehusbygg HF laget rapporten «Erfaringer: Desentraliserte arbeidsstasjoner på sengetun» som viser viktigheten av visuell kontakt ved bruk av vindu mellom korridor og pasientrom (som ved Ringerike sykehus). Designit har også beskrevet behovet for tilstrekkelig dokumentasjonsplass for både leger og sykepleiere, og behovet for å skaffe flere erfaringer med å dokumentere på pasientrommet.
Studier har vist at desentraliserte arbeidsstasjoner kan gi opplevelse av manglende kollegial kontakt og svekket teamlæring, mens rene sentraliserte arbeidsstasjoner kan øke gangtid og oversikt over pasientene. Hybride løsninger med en sentral arbeidsstasjon kombinert med desentraliserte arbeidsplasser nær rom anbefales i noen nye veiledere og forskning (Bayramzadeh et al. 2014Centralized vs. decentralized nursing stations: An evaluation of the implications of communication technologies in healthcare. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 7(4), 62–80https://doi.org/10.1177/193758671400700406; Fay et al. 2017Shifting landscapes: The impact of centralized and decentralized nursing station models on the efficiency of care. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 10(5), 80–94https://doi.org/10.1177/1937586717698812).
Behovet for å kunne møtes i løpet av en vakt, kom også fram i evaluering av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og Stavanger universitetssjukehus, der begge sykehusene benytter desentraliserte arbeidsstasjoner. Tilsvarende viste evalueringen av Hammerfest sykehus. Når personalet i hovedsak oppholder seg i sengetunene, ser man lite til kollegaer i andre sengetun. I sengeområdet for medisin og for kirurgi/ortopedi er det imidlertid en stor og to mindre arbeidsstasjoner, noe som gir mulighet for at flere kan samles i den største og sentralt plasserte arbeidsstasjonen i sengeområdet.
Referanser
- Ali, U. M., Judge, A., Foster, C., Brooke, A., James, K., Marriott, T., & Lamb, S. E. (2018). Do portable nursing stations within bays of hospital wards reduce the rate of inpatient falls? . An interrupted time-series analysis. Age and Ageing, 47(6), 818–824. https://doi.org/10.1093/ageing/afy097
- Bayramzadeh, S., & Alkazemi, M. F (2014). Centralized vs. decentralized nursing stations: An evaluation of the implications of communication technologies in healthcare. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 7(4), 62–80. https://doi.org/10.1177/193758671400700406
- Copeland, D., & Chambers, M. (2016). Effects of unit design on acute care nurses' walking distances, energy expenditure, and job satisfaction: A pre-post relocation study. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 10(4), 22–36. https://doi.org/10.1177/1937586716673831
- Fay, L., Carll-White, A., Schadler, A., Isaacs, K. B., & Real, K. (2017). Shifting landscapes: The impact of centralized and decentralized nursing station models on the efficiency of care. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 10(5), 80–94. https://doi.org/10.1177/1937586717698812
- Hua, Y., Becker, F., Wurmser, T., Bliss-Holtz, J., & Hedges, C. (2012). Effects of nursing unit spatial layout on nursing team communication patterns, quality of care, and patient safety. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 6(1), 8–38.. https://doi.org/10.1177/193758671200600102
- Mikhael Johanes, Paramita Atmodiwirjo (2015). Visibility analysis of hospital inpatient ward. International Journal of Technology, volume 6, s. 400-409. https://scholar.ui.ac.id/en/publications/visibility-analysis-of-hospital-inpatient-ward
- Trzpuc, S. J., & Martin, C. S. (2010). Application of space syntax theory in the study of medical-surgical nursing units in urban hospitals. . HERD: Health Environments Research & Design Journal, 4(1), 34–55. https://doi.org/10.1177/193758671000400104
- Ulrich, R. S., Zimring, C., Zhu, X., DuBose, J., Seo, H.-B., Choi, Y.-S., Quan, X., & Joseph, A. (2008). A review of the research literature on evidence-based healthcare design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 1(3), 61–125. https://doi.org/10.1177/193758670800100306