Sengetun bidrar til å redusere gangavstander ved nærhet mellom arbeidsstasjon, nærlager og de sengerommene som skal betjenes.
Plassering av støtterom i og mellom sengetun påvirker både oversikt og gangavstander. Personalet i sengeområdene går mye, mellom sengerom, arbeidsstasjon, spiserom og til støtterommene lager (forbruksvarer, tøy, legemidler, utstyr, avfall), desinfeksjonsrom og medisinrom. Alt som kan legge til rette for å redusere total gangdistanse per vakt er viktig for å øke tid for direkte pasientrettet arbeid. Derfor er plassering av alle typer støtterom og oppholdsrom avgjørende for å oppnå reduserte gangavstander. Støtterom som brukes hyppig bør plasseres nær sengerom og arbeidsstasjon for å redusere gangavstander. Evalueringer viser at plassering av støtterom og arealer for teknikk påvirker både oversikt og gangavstander.
Erfaringer fra sykehus med pasientnære arbeidsstasjoner, nærlager for forbruksvarer og pasienttøy ved sengerom (sengetun), er at denne løsningen reduserer gangavstander. Evalueringer viser at sengetun uten nærlager, og i tillegg at lang avstand til støtterom og spiserom øker personalets gangtid. Internasjonal forskning bekrefter at sengeområdets utforming har direkte konsekvenser for personalets gangtid og dermed for tid til direkte pasientrettet arbeid. Studier har vist at sentraliserte vaktrom (arbeidsstasjoner) og forsyningsrom gir størst gangtid for pleiepersonalet, mens desentrale arbeidsstasjoner plassert i eller like ved sengetunet reduserer gangavstand og øker andelen pasientnær tid (Chaudhury et al. 2009The effect of environmental design on reducing nursing errors and increasing efficiency in acute care settings: A review and analysis of the literature. . Environment and Behavior, 41(6), 755–786.https://doi.org/10.1177/0013916508330392).
Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom fysisk utforming, arbeidsprosesser og hvor mye tid sykepleiere bruker på gange kontra direkte pasientrettet arbeid. Watkins et al. (2012)Destination bedside: using research findings to visualize optimal unit layouts and health information technology in support of bedside care. The Journal of nursing administration, 2012 May;42(5):256-265https://journals.lww.com/jonajournal/abstract/2012/05000/destination_bedside__using_research_findings_to.5.aspx, Pati et al. (2015)An empirical examination of the impacts of decentralized nursing unit design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 8(2), 56–70https://doi.org/10.1177/1937586715568986 fant at hensiktsmessig plassering av teknologi og desentralisert dokumentasjon, forsyning, utstyr og legemiddelhåndtering kan bringe sykepleierne nærmere pasienten og bidra til mer direkte pasientrettet arbeid. Studien viste blant annet at dokumentasjon på én sentralisert hovedarbeidsstasjon førte til økte gangavstander og at sykepleierne tilbrakte mindre tid inne på sengerommene. Yi og Seo (2012)The effect of hospital unit layout on nurse walking behavior. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 6(1), 66–82https://doi.org/10.1177/193758671200600104 konkluderer på tilsvarende vis med at plasseringen av støtterom, for eksempel medisinrom, i forhold til sengerommene har betydning for gangavstander.
I evalueringen av Østfoldsykehuset Kalnes var plassering av støtterom i sengeområdet et tema. Felles støtterom som medisinrom, utstyrslager, avdelingslager for forbruksvarer og avfallsrom, er lagt nærmere inngangspartiet til sengeområdet. Mellom sengetunene er kun desinfeksjonsrom og nærlager for forbruksvarer og tøy plassert. Ansattes erfaringer viste at plassering av arbeidsstasjon i forhold til sengerom, pasientbad, nærlager og desinfeksjonsrom ble opplevd som hensiktsmessig og nært. Resultatene er i samsvar med forskning som tilsier at plassering av arbeidsstasjon nært sengerom reduserer gangavstander og legger til rette for bedre oversikt over pasienter. Gangavstander fra arbeidsstasjon til utstyrslager, avdelingslager for forbruksvarer, medisinrom, buffé, rom for personalet, kontorer og ekspedisjon ble opplevd som for lange.
Kartlegging av bevegelsesmønsteret til sykepleiere kan gi viktig informasjon for plassering av rom i forhold til hverandre. Ved å plassere rom som benyttes oftest, kan gangavstander reduseres. En studie fra Zadeh et al. (2012) viste at de rommene som sykepleierne brukte mest, var sengerom og arbeidsstasjon (hhv. 30 og 18 prosent). De øvrige rommene lå mellom 5 og 9 prosent. Liknende resultat kom fram i en observasjonsstudie av bevegelser i sengetun utført ved St. Olavs hospital i 2019. Den viste at de fleste arbeidsprosesser foregår innenfor sengetunet og at arbeidsstasjonen har flest stopp.
Det er vanlig med ett spise-/oppholdsrom per sengeområde. Avstand mellom kjøkken og spise-/oppholdsrom kan være en utfordring i forbindelse med matservering til pasient på sengerommet. I evalueringen av Kirkenes sykehus påpekte ansatte at nærhet mellom sengerom og spiserom legger til rette for sosialisering og motiverer til aktivitet. Dersom spiserom er plassert langt fra sengerommene vil pasientene i mindre grad gå til spiserommet, noe som går ut over tidlig mobilisering. Et læringspunkt fra norske evalueringer er behovet for sosiale soner nær pasientrommene, noe som styrker pasientmobilisering. Dette kom blant annet fram i evalueringen av Hammerfest sykehus.
De samme erfaringene er gjort i de nyeste sykehusene («Evaluering på tvers» 2026): Plassering av spiserom i utkant av sengeområde har gitt uheldige konsekvenser ved at personalet erfarer at pasientene benytter spiserommet i mindre grad, og dette medfører økt gangtid. Personalet må hente mat og drikke og levere tilbake urent gods i mye større omfang enn dersom oppholdsrom hadde vært plassert mer sentralt i området. Kompenserende tiltak kan være etablering av lokal nisje for drikkestasjon (vann, kaffe/te) og tralle for urent gods inntil arbeidsstasjonene. Det er også viktig at spiserommet er utformet slik at det er plass til å ha med behandlingshjelpemidler, og at møblene er behagelige å sitte i/ved.
Referanser
- Chaudhury, H., Mahmood, A., & Valente, M (2009). The effect of environmental design on reducing nursing errors and increasing efficiency in acute care settings: A review and analysis of the literature. . Environment and Behavior, 41(6), 755–786.. https://doi.org/10.1177/0013916508330392
- Nicholas Watkins, Mary Kennedy, Nelson Lee, Michael O'Neill, Erin Peavey, Maria Ducharme, Cynthia Padula (2012). Destination bedside: using research findings to visualize optimal unit layouts and health information technology in support of bedside care. The Journal of nursing administration, 2012 May;42(5):256-265. https://journals.lww.com/jonajournal/abstract/2012/05000/destination_bedside__using_research_findings_to.5.aspx
- Pati, D., Harvey, T. E., Jr., Redden, P., Summers, B., & Pati, S. (2015). An empirical examination of the impacts of decentralized nursing unit design. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 8(2), 56–70. https://doi.org/10.1177/1937586715568986
- Yi, L., & Seo, H.-B. (2012). The effect of hospital unit layout on nurse walking behavior. HERD: Health Environments Research & Design Journal, 6(1), 66–82. https://doi.org/10.1177/193758671200600104