Soneplan, robusthetsmatrise og beredskapstrinn

Publisert 22.04.2026. Endret 11.05.2026

Soneplan#

Arbeidet med soneplan skal startes allerede ved de første skissene av bygget. Soneplanen vil gi både de prosjekterende, de utførende og brukerne en mulighet til å se for seg hvordan man skal sikre en verdi, og kanskje viktigst: hvordan det blir for de som bruker bygget å bevege seg rundt med de avlåsninger som er valgt.

Beredskapstrinn#

Benyttes for uteområder bygninger som skal kunne avlåses, stenges av eller kontrolleres ved hevet beredskapsnivå. Kun definerte ressurser skal ha tilgang. For å visualisere beredskapstrinnene benyttes grønn, gul og rød skravur.

For å visualisere er det følgende farger som skal benyttes.

Soneplan, uteområde#

Sone 0: Åpent område for alminnelig ferdsel, normalt ikke avstengt.

Sone 1A: Åpent område for alminnelig ferdsel, stengt for kjøretøy (tilgjengelig for drift og beredskap), visuelle tiltak. Område er videoovervåket og har sikkerhetsbelysning. Eks. utearealer for besøkende og pasienter, sykehushotell osv.

Sone 1B: Åpent område for alminnelig ferdsel, stengt for kjøretøy (tilgjengelig for drift og beredskap), behov for dimensjonering av perimetersikring må vurderes (fysiske tiltak). Område er videoovervåket og har sikkerhetsbelysning. Eks. sykehusbarnehage, inngangspartier osv.

Sone 2: Utvendig område som er stengt for alminnelig ferdsel, kun personer med særskilt tillatelse. Krav til dimensjonering av perimetersikring. Området er videoovervåket og har sikkerhetsbelysning. Eks. psykiatri uteområde, kritisk infrastruktur osv.

Soneplan, bygning#

Fargekoder som skal brukes på de ulike sonene er vist som grønn, gul, grå, blå, lilla og rød.

Grønn sone: Åpne fellesområder og rom som er tilgjengelig for ansatte, studenter, pasienter og besøkende til enhver tid, gitt at man har kommet inn på sykehuset.

Gul sone: Delvis åpent område. Fri adgang deler av dag/døgn som defineres som åpningstid (som grønn sone i åpningstiden) og adgangskontrollert område utenfor åpningstid eller definerte tidsrom. AAK kan gis eksterne uten følge av ansatt (eks. leverandører, drift/elektriker, bøttekott, kantine osv.)

Grå sone: Sone/rom med fysisk nøkkel, kan avlåses hvis ønskelig

Blå sone: Lukket og adgangskontrollert område. Begrenset adgang hele døgnet. Nivå på adgangskontroll varierer etter behov og tid på døgnet fra kun kort til kort og kode.

Lilla sone: Lukket og adgangskontrollert rom. Rommet skal kunne låses, men være tilgjengelig for definerte ressurser.

Rød sone: Strengt begrenset adgang, kun for personell med tjenstlig behov. Det skal være kontroll av innpasserende til rommet både innenfor og utenfor arbeidstid ved hjelp av automatisk adgangskontroll.

Soneinndeling iht. Sikkerhetsloven og virksomsikkerhetsforskriften#

Soneinndeling iht sikkerhetsloven og virksomsikkerhetsforskriften med Sykehusbyggs soneinndeling til venstre.Illustrasjon: Sykehusbygg HF

Kontrollert sone#

En kontrollert sone skal være et tydelig avgrenset område der virksomheten skal kunne ha kontroll med personer, kjøretøy og annen aktivitet. (Sykehusbyggs soneinndeling Blå, lilla og grå)

Beskyttet sone#

En beskyttet sone skal ha en fysisk avgrensning der sikkerhetstruende virksomhet skal kunne oppdages. Personer som skal gis permanent adgang til beskyttet sone, skal være sikkerhetsklarert for KONFIDENSIELT. Dersom andre personer skal gis adgang, skal adgangen registreres, og personene som skal følges av personer med permanent adgang. (Sykehusbyggs soneinndeling rød)

Sperret sone#

Skal være tydelig merket med det høyeste tillatte graderingsnivået og sikres i samsvar med dette graderingsnivået. Personer som gis permanent adgang til sperret sone skal være sikkerhetsklarert og autorisert for informasjonen i området. Dersom andre personer skal gis adgang, skal adgangen registreres og personene følges av personell som har permanent adgang. Det skal være beskyttet sone rundt (inkl. over og under) sperret sone. (Sykehusbyggs soneinndeling rød)

Byggetegninger som viser hvilke sikkerhetsnivåer de ulike delene av en bygning er definert som ved angi arealer som blå, lilla, gule og røde.
Eksempel på soneplan

Robushetsmatrisen#

Sykehusbygg HF har utviklet en egen robusthetsmatrise som brukes i prosjekter innen psykisk helsevern og rus. Robusthetsmatrisen benyttes for å illustrere områder hvor det er fare for at pasienten(e) skader seg selv eller andre. Robusthetsmatrisen visualiseres på samme måte som soneplanen ved å fargelegge plantegningene. I tillegg er det en matrise som gir beskrivelse av ønsket robusthet for de ulike installasjonene innenfor en robusthetssone. Denne matrisen er et verktøy som definerer krav til bygningsmessige løsninger og tekniske komponenter for å redusere risiko for skade, hærverk og utilsiktede hendelser i slike bygg. Det er krav til at robusthetsmatrise benyttes inne psykisk helsevern, det anbefales å utarbeide dette også for somatiske sykehus, særlig for akuttmottak, sengeposter, operasjon og andre tilvarende funksjoner.

Grønn, gul, oransje og rød farger som visuelt skal gi støtte til å tolke robusthet.
Fargekart robusthetsmatriseKilde: Sykehusbygg HF

Grønn farge: Ingen robusthetskrav
Dette er rom/soner der pasienter ikke oppholder seg, eller rom der pasienten ikke oppholder seg uten at det er en planlagt hendelse og hvor personalet har rutiner som tar hensyn til at de tar pasienter med i usikret, ikke robust sone. Eksempel på rom er personalrom, kontorer, bygg-tekniske rom etc.
Her er ingen spesielle robusthetskrav utover det som er vanlig i kontorer og for øvrig ved tilsvarende rom ved somatiske sykehus.Det er dog krav til overfallsalarm i rom tilknyttet rom med robusthetsnivå R1-gul, R2-oransje og R3-rød.

Gul farge: Robusthetsnivå 1 (R1-gul). Medium robusthetskrav
Dette er rom /soner der pasienten ikke regelmessig og planlagt er alene, og der omfattende utagering eller selvskading som en regel oppdages og forhindres av ansatte. Eksempel på rom er stuer, fellesrom og aktivitetsrom.
Utforming av bygg i gul sone skal ta hensyn til at der det er pasienter kan det forekomme situasjoner med utagering eller trusler hvor personalet fysisk må ta kontroll over pasienten for å begrense farlige situasjoner. Ved inngripen og utagering kan det oppstå kontakt med vegger, gulv og inventar, med stor energi. For å unngå /begrense skade på personer må det i utforming av bygg være minst mulig vinkler, utstikk ol som øker fare for skade.

Oransje farge: Robusthetsnivå 2 (R2-oransje). Omfattende robusthetskrav.
Dette er rom der pasient regelmessig og planmessig er alene (hovedsakelig pasientrom og pasientbad). Dette medfører at ansatte ikke har oversikt til enhver tid og at situasjoner med selvskading, vold og hærverk ikke oppdages umiddelbart.
I denne sone er det derfor behov for omfattende robusthetskrav med forsterket innfesting av alle elementer, anti-heng utforming (antiligatur utforming), og ingen gulv og taklister eller andre bygningselementer som kan rives av og brukes til selvskading eller vold mot andre.

Rød farge: Robusthetsnivå 3 (R3-rød). Svært omfattende robusthetskrav
Dette er rom der det er stor sannsynlighet for situasjoner med selvskading, vold, hærverk og rømning. Eksempel: Høyintensivrom, skjermingsrom og behandlingsrom med særskilte behov

Tabell som forklarer de ulike robusthetsnivåene og knytter de opp mot fargekoder og NS-standarder.
Eksempel Robusthetsmatrise. NS 200 og NS 234 er systemkoder og refererer til bygningsdeltabellen (NS 3451:2022). Kilde: Sykehusbygg HF
Planskisse med arealer fargelagt med gult, oransje og grønt for å angi de ulike robusthetsnivåene.
Eksempel på robusthetsplan
Analyseobjekter med soneplan og robushetsnivå angitt med fargekoder.
Verktøy for å presentere sone-, robusthets- og beredskapsnivå for ulike rom og soner som tegningsunderlag til ARK og LARK. Eksempler i kursiv, fargenivå er kun eksempler og ikke gjeldende for angitte rom under.Kilde: Sykehusbygg HF