Dette kapittelet viser hvordan miljøledelse skal være en integrert del av prosjektledelsen allerede fra tidligfase. God miljøledelse krever riktig kompetanse og at det settes av tid hos prosjekteier, i prosjektledelsen, i arkitekt- og prosjekteringsgruppen og i samhandlingen med entreprenør og leverandører. Prosjektledelsen skal fra tidligfase styrkes med rollen koordinator miljø (KM). KM bistår prosjektledelsen med å etterleve denne standarden.
Miljøledelse i prosjekter
Miljøledelse i prosjekt handler enkelt sagt om å sette seg mål, etablere krav og så «følge opp - følge opp - følge opp». Det er prosjekteier ansvar at miljømål og -krav blir besluttet, mens det er prosjektledelsen sin oppgave å påse at kravene faktisk omsettes til miljøriktige beslutninger og -løsninger. Miljøledelse må starte i tidligfase, fordi det er i denne fasen de viktigste beslutninger som påvirker klima og miljø fattes og som vil påvirke klimafotavtrykket gjennom hele brukstiden av bygget.Dette er beslutninger knyttet til:
- Skal helseforetaket rehabilitere eller bygge nytt?
- Hvor skal det nye sykehuset lokaliseres?
Det er mange hensyn å ta når slike vedtak skal fattes. Miljø- og klimahensyn har tradisjonelt kommet i andre rekke, vel vitende om at nettopp nybygg vs. ombruk/ombygging og plassering av sykehuset i forhold til transport og logistikk, bidrar til de største klimautslippene.
Miljøledelse – hvorfor er det viktig?
Erfaringer viser at mange prosjekter starter med klart definerte miljøambisjoner, men at de mister mye av miljøfokuset i prosjektgjennomføringen. Symptomer på dette er at prosjektets miljøoppfølgingsplan (MOP) ikke oppdateres og at klimagassberegninger ikke benyttes som beslutningsstøtte, men kun fungerer som dokumentasjon på «som bygget». Ved revisjoner har Sykehusbygg også avdekket at miljø og klima ikke har fått tilstrekkelig plass i prosjektmøter med leverandører eller prosjekteiere. Årsakene er sammensatte, men har ofte rot i at miljø og klima ikke oppfattes som viktig nok og at det ikke settes av tilstrekkelig tid og ressurser.
Skal vi lykkes med å redusere energibehovet, stoppe nedbygging av natur og redusere klimagassutslippene til netto null, må alle aktører jobbe sammen for å finne de beste løsningene (jfr. FNs bærekraftsmål nr. 17 [6]). Det betyr at miljøledelse må bli en naturlig del av prosjektledelsen og være en ledetråd i samhandlingen med prosjekteier, arkitekt, prosjekteringsgruppe og entreprenør.
Prosjekteiers ansvar (Helseforetaket)
I september 2022 ble felles klima- og miljømål med indikatorer i spesialisthelsetjenesten vedtatt av de fire RHF-ene (se kap. 4.1). Det anslås at helsesektoren står for 4-5 % av globale klimagassutslipp via kjøp og bruk av legemidler og utstyr, bygging og drift av bygninger, transport og reiser, informasjonsteknologi og annet som trengs for å yte helsetjenester. Helsedirektoratet anslo i 2023 at utslippene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten i Norge utgjør 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) årlig, men nye data tyder på at disse utslippene er høyere. Klimaregnskapet for spesialisthelsetjenesten alene i 2023 viser årlig CO2-utslipp på 2 077 244 tonn. Tallene inkluderer ikke utslipp fra byggeprosjekter (referanse «Veikart [6] mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste», Helsedirektoratet 2024). Samtidig er klimaendringer en trussel mot folkehelsen. Det er derfor bestemt at helseforetakene skal bidra til en vesentlig reduksjon av klimagassutslipp.
Sykehusene har et ansvar for å forebygge og redusere utslipp til jord, luft og vann. Dette er forankret i Nasjonal sykehusplan del 3, kap.17 [14].
Spesialisthelsetjenesten har i flere år arbeidet systematisk med klima og miljø i henhold til systematikken i ISO 14001.
Krav til prosjektenes miljøledelse
Følgende hovedkrav gjelder for byggeprosjektenes miljøledelse:
- Koordinator miljø (KM): Prosjektledelsen skal styrkes med rollen KM. Det skal være kort veg opp til prosjektdirektør/prosjektsjef/prosjektleder. Denne rollen har som oppgave å koordinere miljøarbeidet i prosjektet, og følge opp at denne standarden etterleves. KM er en delstilling (typisk 15-20% i tidligfase). Det stilles krav til at KM har miljøkompetanse på bachelor-nivå eller erfaring som RIM i store industri- eller byggeprosjekter. KM skal oppnevnes ved oppstart av prosjektet og har et særskilt ansvar for at prosjektets miljømål blir etablert. Prosjektledelsen har et selvstendig ansvar for at miljøledelse gjennomføres i tråd med beskrivelsen i denne standarden. Dette innebærer bl.a. at prosjektledelsen holder KM fortløpende orientert, og kaller inn KM når tema knyttet til klima og miljø står på dagsorden. KM skal sørge for at miljødokumentasjon blir utarbeidet og at dokumentasjonen gir et godt grunnlag for prosjekteiers beslutninger. Se ellers vedlegg I.
- Miljøprogram: Ved prosjektstart skal det utarbeides et prosjektspesifikt miljøprogram som tar utgangspunkt i miljømålene i kapittel 4.2. Mal for miljøprogram finnes i Vedlegg D. Alle prosjekter skal ha konkrete miljømål, slik som reduksjon av klimagassutslipp, avfallsreduksjon og kildesortering i byggefasen. KM sørger for at miljøprogram utarbeides. Miljøprogrammet skal forelegges eier for godkjenning. KM samhandler med Rådgivende Ingeniør Miljø i rådgivnings-/prosjekteringsgruppen
- Rådgivende Ingeniør Miljø (RIM): Byggherre sørger for at arkitekt- og prosjekteringsgruppen har en Rådgivende Ingeniør Miljø (RIM) som har ansvar for å følge opp at skisser og løsningsforslag ivaretar mål og krav i miljøprogrammet. Det er spesielt viktig at miljøprogrammet blir en klar premiss for arkitektens arbeid. RIM samhandler med KM
- Miljøoppfølgingsplan (MOP): Fra og med forprosjektering skal det utarbeides en MOP som identifiserer spesifikke tiltak for å oppfylle miljømål og -krav i MP. Ansvar for tiltakene skal angis og det skal settes tidsfrister for ferdigstillelse av dokumentasjon. MOP er et levende dokument som videreføres og oppdateres i de følgende prosjektfaser. Bruk vedlegg B «Komplett kravliste» som mal
- Klimagassberegninger skal benyttes som et beslutningsstøtteverktøy fra tidlig fase og oppdateres i prosjektgjennomføringen, herunder som grunnlag for valg av lokalisering, utbyggingskonsept og systemløsninger
- Rapportering: Klima og miljø skal være på agendaen i prosjektmøter og status skal regelmessig rapporteres til prosjekteier
- Standardkrav: Det er i Vedlegg B utarbeidet et sett med standardkrav som skal være et utgangspunkt for alle store sykehusprosjekter (> 500 mill.kr). Kravlisten brukes for å lage en MOP for prosjektet. Kravene/tiltakene må tilpasses det konkrete prosjektet
- Avvikshåndtering: Eventuelle avvik fra kravlisten skal begrunnes og godkjennes av prosjekteier
- Krav til dokumentasjon:En komplett liste over hvilken dokumentasjon som skal utarbeides i prosjektgjennomføringen, fra tidlig fase og fram til overlevering, finnes i vedlegg A
Miljøsertifisering av bygg
Det fins mange forskjellige ordninger for miljøsertifisering av bygninger. BREEAM-Nor og Svanemerket er kanskje de mest brukte her i Norge. Formålet er å redusere miljøpåvirkningen fra bygg og byggeprosesser. Det er ikke noe krav om at prosjekter eller bygg skal sertifiseres, men erfaring viser at prosjekter som velger en slik ordning oppnår normalt bedre miljøprestasjoner enn andre prosjekter.
BREEAM antas å være Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. Sertifisering innebærer strengere krav til miljøtiltak og dokumentasjon.
En BREEAM-Nor sertifisering (norsk versjon av BREEAM) til nivået «Very good» vil f.eks. bety miljøkrav som er noe strengere enn denne standarden.
Det vil være ekstra kostnader knyttet til BREEAM-sertifisering både til oppfølging, til dokumentasjon og til selve sertifiseringen (bl.a. til ekstern revisor).
En beslutning om sertifisering bør tas så tidlig som mulig i prosjektet, fordi BREEAM har krav som må gjennomføres i tidlig fase. Samtidig er det ofte et ønske fra prosjekteier å få synliggjort konsekvensene av en BREEAM-sertifisering. Standard for klima og miljø og BREEAM-NOR har stor “overlapp” når det gjelder miljøtema og miljøkrav generelt, også i tidligfase. Det er derfor ikke noe vesentlig merarbeid i tidligfasen å jobbe “som om” prosjektet skal BREEAM-sertifiseres.
I vedlegg H er det vist en sammenligning mellom denne standarden og BREEAM-NOR. Tabellen er hentet fra prosjektet Videreutvikling av Sykehuset Innlandet (konseptfase).
Miljøstyring i «mindre» prosjekter
Også «mindre» prosjekter i spesialisthelsetjenesten (< 500 MNOK) skal jobbe systematisk med klimagassreduksjon og fremme miljøvennlige løsninger for bygging og drift. Antallet slike prosjekter er betydelig og har i skrivende stund en investeringsramme på nivå med store nybyggprosjekter. I årene fremover forventes omfanget av ombygging og rehab-prosjekter å øke ytterligere. Det er derfor viktig at miljøstyring er en integrert del av prosjektledelsen også i disse prosjektene.
Hovedprinsippene fra SKM skal gjelde også for slike prosjekter. Det betyr:
- Prosjektene skal etablere miljømål i tidlig fase og beskrive hvordan miljøledelse organiseres (Miljøprogram). Miljømålene skal godkjennes av prosjekteier.
- Det må gjøres vurderinger/utredninger for å prioritere miljøtiltak
- Klimagassberegninger og miljøkonsekvenser (ref. miljøtema i kap. 4) skal foreligge som beslutningsgrunnlag ved viktige veivalg, slik som ombruk/rehab vs. nybygg, lokalisering og utbyggingsløsning.
- Regelen er at det ikke skal velges løsninger som er klart ugunstig for klima, miljø og natur.
- Det må regelmessig rapporteres status på måloppnåelse til prosjekteier
- Vedlegg B – Kravliste skal være et utgangspunkt for prosjektenes Miljøoppfølgingsplan (MOP). Kravene tilpasses prosjektets omfang og rammebetingelser
- MOP skal vise prosjektets miljøtiltak og status på disse. MOP skal oppdateres gjennom prosjektets faser
Prosjektleder/prosjektsjef eller prosjekteringsleder kan ivareta rollen som koordinator miljø. Forutsetningen er at man har tilstrekkelig erfaring/kompetanse innen miljøledelse.
Foto kapittelforside: Sykehusbygg HF