Mål for klima og miljø i byggeprosjekter

Publisert 15.01.2026. Endret 28.01.2026

Dette kapittelet beskriver målene for klima og miljø i sykehusprosjekter. De er forankret i Spesialisthelsetjenestens klima og miljømål 2022-2030 [8], FNs bærekraftsmål [6], Parisavtalen (FN) [2], Naturavtalen (FN) [3], og nasjonale krav og føringer, herunder Eierskapsmeldingen [9] (Meld.St. 6 «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap») og Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste [10].

Sykehusenes klima og miljømål

Den aller viktigste føringen er helseforetakenes egne miljøambisjoner, nedfelt i «Spesialisthelsetjenestens klima og miljømål 2022-2030» som ble vedtatt av RHF-ene i september 2022 [8]. Hovedmålet er å redusere CO2e-utstlipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med referanseåret 2019 og være klimanøytral innen 2045. Delmål inkluderer bl.a. 20 prosent redusert energiforbruk og bidra til bærekraftig skjøtsel av natur.

Modellen viser hvilket klimamål spesialisthelsetjenesten har satt fram til 2030. I 2024 var det en reduksjon på utslipp med 11% fra 2019.
Figur 4: Spesialisthelsetjenestens klima- og miljømål 2022-2030 [8] Kilde: HSØ

Klima- og miljømål i sykehusprosjekter

Sykehusprosjekter må bidra til at sykehusene når sine miljømål og at Norge etterlever sine internasjonale forpliktelser. Prosjekter må også forholde seg til kommunale klimamål, slik som i Oslo der politisk ledelse har vedtatt å redusere direkte lokale utslipp med 95% innen 2030.

Målene nedenfor er etablert for porteføljen av sykehusprosjekter.

Med utgangspunkt i disse målene skal hvert prosjekt etablere sine miljømål som er tilpasset prosjektets muligheter og rammebetingelser.

#TemaMålbeskrivelse
1Klimagass-reduksjona. Bundne utslipp fra materialer i bygg reduseres i tråd med BA-bransjens Parisavtale-kurve 1
b. Nye sykehus skal plasseres ved knutepunkt for kollektiv transport og bidra til utviklingen av bærekraftige byer og tettsteder
2Energia. For nybygg skal levert energi reduseres med 25% sammenlignet med referanseverdi2.
b. Egenproduksjon av lokal, fornybar energi skal prioriteres.
3Natur, økologi og omgivelsera. Unngå å bygge ned natur eller på dyrket mark.
b. Økologiske kvaliteter på tomten skal forbedres (naturpositiv)
4Sirkulariteta. Bygg skal prosjekteres for høy arealeffektivitet og lang levetid
b. Endret bruk skal ikke kreve omfattende ombygging (generalitet/fleksibilitet/elastisitet)
c. Det skal legges til rette for ombruk og materialgjenvinning av bygningsdeler i bygg som må rives
d. I nye bygg skal bygningsdeler i størst mulig grad kunne demonteres og ombrukes («vugge-til-grav»)
5Klimaendringer, klimarisiko og klimatilpassing a. Det skal gjennomføres særskilte klimarisikovurderinger og iverksettes effektive tiltak for å forhindre flom/skred og skader på bygg og infrastruktur som følge av ekstremvær. Dette er spesielt viktig ved valg av tomt.
6Klima og miljø i byggeperiodena. Bygg-avfall skal ikke overstige 25 kg per bygget kvadratmeter (brutto).
b. Sorteringsgrad skal være minimum 90%.
c. Byggeplasser skal være fossilfri og det skal legges til rette for utslippsfrie løsninger.
d. Det skal iverksettes særskilte tiltak for å redusere ulemper for sykehus i drift og nærmiljøet.

1) Oppdatert referanseverdi for klimagassutslipp knyttet til materialene som inngår i et sykehusbygg, se vedlegg F
2) Med «Referanseverdi energi» menes helseforetakets energiforbruk i eksisterende sammenlignbart funksjonsareal

Foto kapittelforside: Nye Drammen sykehus, Sykehusbygg HF