Eiendomssektoren og bygge- og anleggsnæringen (BA) omtales ofte som «40 prosent-næringen», da den globalt i størrelsesorden har 40 % av energiforbruket, 40 % av materialforbruket og 40 % av avfallsgenereringen. Miljøbelastningen er med andre ord betydelig. Det anslås at helsesektoren alene står for 4-5 % av globale klimagassutslipp via kjøp og bruk av legemidler og utstyr, bygging og drift av bygninger, transport og reiser, informasjons-teknologi og annet som trengs for å yte helsetjenester (FNs klimakonferanse 2021 [4])
Klimaendringene er av verdens helseorganisasjon (WHO) omtalt som den største helsetrusselen vi står overfor. Klimaendringene bidrar globalt til sykdom, for tidlig død, feilernæring og psykisk uhelse. Derfor er det viktig at helseforetakene reduserer sitt klimafotavtrykk.
Byggeplasser er også en vesentlig kilde til direkte utslipp i byer. Som en av de største eiendomsbesittere og byggherrer i Norge, må helseforetakene ta sin andel av klimautslippsreduksjonen.
Klimarisiko - Klima i endring
Over hele jordkloden ser vi klare tegn på at klimaet endrer seg. I Norge merker vi klimaendringene best gjennom kraftige lokale nedbørshendelser som er svært vanskelig å forutse, og som medfører lokale flomkatastrofer. Vinteren i Sør-Norge er blitt to måneder kortere enn på 50-tallet. Klimarisiko er blitt et begrep som myndighetene er opptatt av å forstå og begrense.Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (ref. Miljødirektoratet).
FN har vedtatt sine bærekraftsmål [6], som også Norge står bak.
Norge har undertegnet Parisavtalen [7], som forplikter oss til å redusere klimagassutslippene. Stortinget har også vedtatt klimaloven, som slår fast at Norges utslipp reduseres med 80-95 % innen 2050. Andre bransjer tar betydelige grep når det gjelder utslippsreduksjon, enten det handler om gjenvinning av prosessvarme fra landbasert industri, batteridrift av ferger eller elektrifisering av olje- og gassnæringen. Selskaper verden over forholder seg til FNs bærekraftsmål og forsøker å gjøre en forskjell innenfor sitt virksomhetsområde. Hvordan sykehusprosjekter forholder seg til FNs bærekraftsmål er vist i vedlegg G.
Byggenæringen står for en stor andel av klimagassutslippene, og sykehusene er en av Norges aller største byggherrer og eiendomsforvaltere. Det er naturlig at vår sektor tar sin tørn i dugnaden for å bremse global oppvarming og konsekvensen av klimaendringene. Sørlandet sykehus i Kristiansand ble hardt rammet av flom i 2014 og flere avdelinger måtte stenge. Hendelsen kunne lett ha mørklagt hele sykehuset med de konsekvenser dette kunne ha for liv og helse. Ekstremværet Hans i august 2023 rammet spesielt Sør-Norge. Det førte til store ødeleggelser og viste hvor sårbart samfunnet er når nedbørsmengdene blir ekstreme.
Naturrisiko - Tap av natur
Natur over hele verden forringes raskere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Tap av natur er også betydelig i Norge og utgjør en risiko for næringer og sektorer. Tap av natur har ikke bare store konsekvenser for arter og økosystemer. Alle deler av samfunnet vårt er sårbare for at natur og naturmangfold forringes eller går tapt. Derfor er det viktig at nedbygging av natur stoppes og at effektive tiltak iverksettes for å re-etablere natur.
Naturavtalen [3] (FNs konvensjon om biologisk mangfold) har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer. Naturrisikoutvalget ble nedsatt av regjeringen i 2022 og peker på at naturrisiko som tema vil bli viktig framover. Den viktigste anbefalingen er at naturrisiko skal inngå i avveininger, beslutninger og langsiktige planer. For byggeprosjekter vil det bety at naturrisiko må «på bordet» når beslutninger f.eks. knyttet til lokalisering av sykehus og tomtevalg skal fattes. Utover dette ivaretas naturrisiko i reguleringsplanarbeidet.
Knapphet på energi
Sykehus bruker tradisjonelt mye energi, til oppvarming, kjøling og til medisinteknisk utstyr. Det er en knapphet på energi i samfunnet. Derfor er det viktig at sykehusprosjekter prioriterer løsninger som øker energieffektiviteten og bidrar til egenproduksjon av grønn energi. Mange nybyggprosjekter har utnyttet fjord- eller bergvarme som nye Drammen sykehus, nye Stavanger universitetssykehus og nye Hammerfest sykehus. Prosjektet Psykisk helsevern Nordbyhagen (PHN) etableres med solcelleanlegg på tak. Sykehusene jobber målrettet med å redusere sitt energibehov. Sykehuset i Vestfold har i 2024 nådd målet om 20% reduksjon i energiforbruk, i nytt bygg og energieffektiviseringstiltak i eldre bygningsmasse.
En detaljert beskrivelse av energibruk i sykehus finnes i vedlegg C.
