Viktige miljøtema

Det er viktig å ha kunnskap om hvilke forhold som bidrar mest til klima- og miljøavtrykket for bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Dette kapittelet beskriver seks tema for å styre sykehusprosjekter i en klima- og miljøvennlig retning

Følgende miljøtema anses som sentrale:

• Klimagassutslipp
• Energi
• Natur, økologi og omgivelser
• Sirkularitet
• Klimaendringer, klimatilpassing og klimarisiko
• Klima og miljø under bygging

De ulike miljøtemaene er omtalt nærmere nedenfor.

Klimagassutslipp

Sykehusprosjekter har klimagassfotavtrykk knyttet til følgende:

• Transport (idriftsfase): Valg av sted/lokalisering vil ha stor betydning for samlet transportmengde og dermed klimagassutslippet over byggets levetid. En sentral plassering vil redusere transportmengden betydelig.Med «Transport» menes arbeidsreiser for ansatte, besøk av pårørende, transport i forbindelse med polikliniske undersøkelser, transport av varer, service på bygninger og utstyr osv.
• Energi (i driftsfase): Et lavt netto energibehov samt stor grad av egenproduksjon av miljøvennlig fornybar energi vil redusere behovet for tilført energi.Dette vil igjen bidra til redusert klimagassbelastning. Energi omtales nærmere i eget punkt nedenfor, men nevnes også her da energibruk (mengde) og type energikilder har indirekte konsekvenser for klimagassutslipp
• Materialer til bygging: Det er knyttet store klimagassutslipp til framstilling av byggematerialer samt å få de transportert fram til byggeplass. Det er viktig å velge byggematerialer og en utbyggingsløsning som bidrar til så lave klimagassutslipp som mulig. Rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse gir klart lavere klimagassutslipp sammenlignet med å bygge nytt. Videre er det viktig å se på forhold rundt fundamentering, antall etasjer, utforming av bærekonstruksjoner/dekker og valg av materialer til både bærende konstruksjoner og overflater. Bruk av tre og trekonstruksjoner framfor stål og betong gir reduserte klimagassutslipp. Ved bruk av betong finnes ulike typer lavkarbonLavkarbonEt produkt som bruker lite CO2 i fremstillingen, f.eks. betong med tilsetning av flyveaske.-betong som benyttes i størst mulig grad for å få ned det samlede klimagassutslippet fra materialer. I tillegg til de typiske “byggematerialene” er det også betydelig klimagassutslipp knyttet til materialer brukt i forbindelse med tekniske anlegg (VVS og elektro)   

Nedbygging av natur er også en del av klimaproblematikken fordi natur-ødeleggelse vil gi mindre CO₂ – opptak og dermed ha en negativ klimagasskonsekvens. Dette er nærmere omtalt i delkapittel 5.3 «Natur og økologi».

Energi

Med energi menes energiforbruk/energieffektivitet, samt hvilke energikilder som benyttes for at sykehuset skal få dekket behovet for energi. Et lavt netto energibehov samt stor grad av egenproduksjon av fornybar energi vil redusere behovet for tilført energi. Se prinsippfigur nedenfor som viser sammenhengen mellom levert energi, egenprodusert energi og netto energibehov.

Viktige energiposter i et sykehusbygg er oppvarming, bruk av medisinteknisk utstyr og belysning, varmtvann og kjøling.

Tiltak som kan bidra til å redusere behovet for levert energi vil være:

• Passive tiltak (isolasjon, tetthet, u-verdi, utnytte materialenes termiske egenskaper mm.) for å sikre lavt energibehov ved nybygging og totalrehabilitering
• Utnytte bygningsmassen mer effektivt gjennom arealeffektivisering og utvidet åpningstid
• Stille strenge krav til effekt- og energiforbruk på utstyr (teknisk og medisinsk)
• Gjenvinne kjøleenergi
• Produsere fornybar energi lokalt

Fra 1. juli 2022 ble det innført ny nettleiestruktur som belønner bygninger som reduserer topplasten og flater ut elektrisitetsbruken. Det er derfor viktig å redusere effekttopper gjennom effektiv styring og overvåking for å redusere makslasten. Videre vil lagring av overskuddsenergi både termisk (f.eks. i energibrønner) og elektrisk (batterier) være effektive tiltak. Gjenvinning av varme fra ventilasjonsluft, samt egenproduksjon av fornybar energi, vil også bidra til å redusere effekttoppene.

Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom levert/kjøpt energi, egenprodusert energi og netto energibehov.

Natur, økologi og omgivelser

Tap av natur er et stort miljøproblem både i Norge og i verden ellers. Et sykehusprosjekt vil kunne påvirke natur og økologi på flere måter. I tillegg viser forskning at grønne omgivelser og opplevelse av natur er positivt både for pasientbehandling og ansattes trivsel og arbeidsmiljø. For å bidra til å redusere problemet med tap av natur samt øke trivsel til pasienter og ansatte, vil følgende tiltak være viktige:

• Valg av tomt; viktig å bygge på tidligere utbygget areal (grå arealer) og unngå å bygge ned natur og på dyrket mark
• Økologiske kvaliteter på valgt tomt må kartlegges, og prosjektet må så langt som mulig begrense negativ økologisk påvirkning på valgt tomt, og i tillegg forbedre de gjenværende økologiske kvalitetene
• Etter overtakelse er det viktig at HF-et vedlikeholder og videreutvikler de økologiske kvalitetene på sykehusområdet
• Helseforetakene eier mange kulturminner som må tas vare på og brukes (jfr. Landsverneplan Helse [13]). Sykehusbygg har spesialkompetanse på område og er tillagt oppgaven å bistå byggeprosjekter og helseforetak

Sirkularitet

Den vestlige verden har over mange tiår hatt et forbruk og en «bruk- og-kast» mentalitet som ikke er bærekraftig. Et sykehusprosjekt legger beslag på store ressurser. Sirkularitet i denne sammenheng handler om å gjenbruke ressurser ved at bygninger, bygningsdeler, materialer og utstyr holdes i kretsløpet så lenge som mulig. Dermed reduseres behovet for nye materialer produsert av jomfruelige råvarer og avfallsmengden blir mindre.

For et sykehusprosjekt er dette viktig tiltak:

• Sørge for ombruk av bygninger/bygningsdeler/materialer
• Bidra til at nye bygg er endringsdyktige, dvs. byggets evne til å tilpasse seg endringer i bruk (fleksibilitetFleksibilitetFleksibilitet er en bygnings evne til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper – det vil si gjøre tekniske / bygningsmessige inngrep med minimale kostnader og forstyrrelser. Tiltak kan være målsamordning, standardisering og laginndeling., elastisitetElastisitetElastisitet er en bygnings mulighet for tilvekst til eller underoppdeling av arealene – det vil si økning eller reduksjon av bruksareal. Tiltak kan være mønster – og areal - for tilvekst og underoppdeling, bærekonstruksjoner med ”buffer”, og flerbruk- / fellesrom. og generalitetGeneralitetGeneralitet er en bygnings evne til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre egenskaper – det vil si uten tekniske eller bygningsmessige inngrep. Tiltak kan være jevnstore rom, uavhengig adkomst, jevne dagslysforhold og overdimensjonering i plan og snitt.)
• Legge til rette for sirkulære prosesser og logistikk i sykehusdriften (slik som å bruke flergangsutstyr fremfor engangsutstyr)
• Velge materialer, bygningsdeler og utstyr med lang levetid
• Forberede bygget på fremtidig ombruk av bygningsdeler og materialer (donorbygg). Dette innebærer at man i størst mulig grad velger løsninger som gjør at bygningsdeler og materialer er “demonterbare” og at materialdata er tilgjengelig.
• Unngå «prosjekteringsavfall», dvs. at man i planlegging og prosjektering velger løsninger som reduserer mengden byggavfall. Tiltakene beskrives i «Plan for ombruk og minimalisering av avfall”. Tiltak kan være:
  • Unngå at bygg rives
  • Forenkle byggets geometri, ha stor grad av “repetisjon” av løsninger.
  • Unngå midlertidige konstruksjoner, engangsforskaling mm
  • Tidlig involvering av leverandører og entreprenører
  • Returavtaler på byggeplass
  • «Precut og prefab»
  • Gi bort overskuddsmaterialer

Klimaendringer, klimatilpassing og klimarisiko

Et sykehusprosjekt må ta høyde for eksisterende og fremtidige naturpåkjenninger på bygninger, utomhusanlegg etc. Dette vil kunne ha betydning for valg av tomt, plassering på tomten, bygningsmessig utforming og materialvalg.

Man må ta høyde for å kunne håndtere situasjoner forårsaket av ekstreme nedbørsmengder.Det legges vekt på å oppnå naturbaserte løsninger som utnytter naturens evne til å dempe effektene av klimaendringer.

Et våtere klima vil stille krav til fuktsikker byggeprosess for å unngå at fuktighet kommer ukontrollert inn i materialer og bygningsdeler som igjen kan føre til inneklimaproblemer.

Det må gjennomføres en klimarisikoanalyse. Klimarisiko handler både om de fysiske konsekvensene av klimaendringer (fysisk klimarisiko) og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (såkalt overgangsrisiko). I risikoanalysen må det også vurderes om byggeprosjektet eventuelt vil medføre økt klimarisiko for andre bygg og omgivelser.

Klima og miljø i byggefasen

Ivaretakelse av klima og miljø i byggefasen er viktig og handler om å:

• Redusere ulemper for sykehus i drift og nærmiljøet knyttet til støv, støy, vibrasjoner og anleggstrafikk
• Stille krav til fossilfri og en mest mulig utslippsfri byggeplass
• Optimalisere massehåndtering hvor hensikten er å redusere transportmengden
• Minimalisere utslipp fra maskiner og byggoppvarming og -tørking. En god praksis er å etablere varmesentral for termisk fornybar energi tidlig slik at den kan benyttes i byggeprosessen.
• Redusere byggavfallsmengden og kildesortere det byggavfallet som oppstår i gjenvinnbare fraksjoner. Legge til rette for ombruk f.eks. ved å gi bort/selge overskuddsmaterialer.
• Unngå forurensning av grunn og ukontrollerte utslipp til grunnvann og resipienter.

Byggeprosjektet skal etablere kontraktskrav som regulerer hvilke klima- og miljøkrav som prosjektet stiller til prosjektets leveranser og leverandører.

Foto kapittelforside er tatt under rivingen av høyblokka på St. Olavs hospital i 2011. Foto: St. Olavs hospital