Dette kapittelet gir et overblikk over standardens innhold og hvordan den skal brukes i byggeprosjektene.
Fortsatt er det slik at mange prosjekter av rene økonomiske grunner må prioritere bort miljøriktige løsninger. Dette er et dilemma og byggherrene må i sine budsjetter ta høyde for at nye prosjekter skal tilfredsstille lavutslipps-samfunnets krav og forventninger.Miljøkravene skal innarbeides i tidligfase.
Miljøkravene vil utvilsomt føre til at prosjektenes investeringskostnad blir noe høyere, men dette vil delvis bli kompensert i form av lavere kostnad til drift og vedlikehold.
De viktigste beslutninger for klima- og miljø tas i tidlig fase og er knyttet til:
- Skal helseforetaket ombruke/rehabilitere eller bygge nytt? (Produksjon av betong, stål og andre byggematerialer er en stor kilde til globale utslipp.)
- Hvor skal et eventuelt nytt sykehus lokaliseres? (Transport/logistikk over byggets levetid er hovedkilden til klimautslipp og det er viktig å ta vare på natur)
- Hvordan kan vi redusere behovet for tilført energi?
Formål og hovedprinsipper
Formålet med «Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» (SKM) er i første rekke å innføre effektive tiltak i prosjektene, slik at sykehusene når sine miljømål (Spesialisthelsetjenestens klima og miljømål 2030) og at sektoren kan bidra til at Norge når sine miljø og klimaforpliktelser (jfr. Parisavtalen [2] og Naturavtalen [3])).Det er en uttalt ambisjon at Standard for klima og miljø skal benyttes i alle større sykehusprosjekter, nybygg- så vel som rehabiliteringsprosjekter.
SKM stiller konkrete krav til hvordan helseforetakene (prosjekteier), prosjektledelse, arkitekter, rådgivere og entreprenører skal følge opp klima og miljø i det enkelte sykehusprosjekt. Standarden er basert på følgende hovedprinsipper:
- Miljømål skal etableres og skal være et utgangspunkt for miljøledelse i alle sykehusprosjekter fra tidligfase.
- Miljøledelse skal være en integrert del av prosjektledelsen allerede fra tidligfase. Prosjekteier er ansvarlig for at denne standarden blir etterlevd. Det innebærer at prosjektledelsen skal styrkes med en Koordinator miljø (KM) som har ansvar for å koordinere miljøarbeidet i prosjektet (se Vedlegg I). God miljøledelse krever riktig kompetanse i alle ledd og at det settes av tid hos prosjekteier, i prosjektledelsen, i sykehusets driftsorganisasjon, i arkitekt- og prosjekteringsgruppen og i samhandlingen med entreprenør.
- Klima- og miljø skal vektlegges. Klima- og miljøhensyn skal ha stor betydning ved beslutning om nybygging vs. rehabilitering og i spørsmål knyttet til lokalisering, konsept-, material- og systemvalg.
Miljømål i sykehusprosjekter
Miljømålene nedenfor skal være et utgangspunkt for å etablere prosjektspesifikke mål. Det betyr at hvert prosjekt må tilpasse målene til sine muligheter og rammebetingelser.
| # | Tema | Målbeskrivelse |
|---|---|---|
| 1 | Klimagass-reduksjon | a. Bundne utslipp fra materialer i bygg reduseres i tråd med BA-bransjens Parisavtale-kurve 1 |
| b. Nye sykehus skal plasseres ved knutepunkt for kollektiv transport og bidra til utviklingen av bærekraftige byer og tettsteder | ||
| 2 | Energi | a. For nybygg skal levert energi reduseres med 25% sammenlignet med referanseverdi2. |
| b. Egenproduksjon av lokal, fornybar energi skal prioriteres. | ||
| 3 | Natur, økologi og omgivelser | a. Unngå å bygge ned natur eller på dyrket mark. |
| b. Økologiske kvaliteter på tomten skal forbedres (naturpositiv) | ||
| 4 | Sirkularitet | a. Bygg skal prosjekteres for høy arealeffektivitet og lang levetid |
| b. Endret bruk skal ikke kreve omfattende ombygging (generalitet/fleksibilitet/elastisitet) | ||
| c. Det skal legges til rette for ombruk og materialgjenvinning av bygningsdeler i bygg som må rives | ||
| d. I nye bygg skal bygningsdeler i størst mulig grad kunne demonteres og ombrukes («vugge-til-grav») | ||
| 5 | Klimaendringer, klimarisiko og klimatilpassing | a. Det skal gjennomføres særskilte klimarisikovurderinger og iverksettes effektive tiltak for å forhindre flom/skred og skader på bygg og infrastruktur som følge av ekstremvær. Dette er spesielt viktig ved valg av tomt. |
| 6 | Klima og miljø i byggeperioden | a. Bygg-avfall skal ikke overstige 25 kg per bygget kvadratmeter (brutto). |
| b. Sorteringsgrad skal være minimum 90%. | ||
| c. Byggeplasser skal være fossilfri og det skal legges til rette for utslippsfrie løsninger. | ||
| d. Det skal iverksettes særskilte tiltak for å redusere ulemper for sykehus i drift og nærmiljøet. |
1) Oppdatert referanseverdi for klimagassutslipp knyttet til materialene som inngår i et sykehusbygg, se Vedlegg F
2) Med “Referanseverdi energi” menes helseforetakets energiforbruk i eksisterende sammenlignet med funksjonsareal
Krav til prosjekteier og prosjektledelsen
Miljøledelse i prosjekt handler enkelt sagt om å sette seg mål, etablere krav og så «følge opp - følge opp - følge opp». Det er prosjekteiers ansvar at miljømål og -krav blir besluttet, mens det er prosjektledelsens oppgave å påse at kravene faktisk omsettes til miljøriktige løsninger.
De fem viktigste kravene til prosjektgjennomføringen er:
- Byggherrens prosjektorganisasjon: Prosjektledelsen skal styrkes med en Koordinator miljø (KM). Det stilles krav til miljøledelseskompetanse. KM skal utnevnes ved oppstart av prosjektet. En veiledning til KM-rollen finnes i vedlegg I
- Miljøprogram: Senest i konseptfase skal det utarbeides et miljøprogram. Dokumentet skal godkjennes av prosjekteier og inneholde prosjektets miljømål/miljøambisjoner og prinsippene for etterlevelse av denne standarden. Det er spesielt viktig at kravene blir en klar premiss for arkitektens arbeid Miljøprogrammet skal oppdateres ved hver faseovergang. Mal for miljøprogram finnes i vedlegg D
- Miljøoppfølgingsplan (MOP): Det skal utarbeides en MOP som identifiserer spesifikke tiltak for å oppfylle miljømål og -krav i miljøprogrammet. MOP skal foreligge i forprosjektfasen og være et levende dokument som oppdateres i de påfølgende prosjektfaser. Mal for MOP finnes i vedlegg B
- Klimagassberegninger: Klimagassberegninger skal benyttes som et beslutningsstøtteverktøy fra tidlig fase, herunder som grunnlag for valg av lokalisering, utbyggingskonsept og material- og systemløsninger
- Rapportering og eierstyring: Klima og miljø skal være på agendaen i prosjektmøter og miljøstatus skal rapporteres til prosjekteier gjennom hele prosjektforløpet
Kravene til miljøledelse er nærmere beskrevet i kapittel 6.
Miljøsertifisering av bygg
Det er et krav at alle sykehusprosjekter i tidligfase vurderer om bygg skal BREEAM-NOR sertifiseres. En BREEAM-sertifisering (versjon 6.0 og senere) til nivå «Very good» vil gi en miljøprestasjon noe over ambisjonen i denne standarden. Sertifisering innebære strengere krav til dokumentasjon. Det vil være ekstra kostnader knyttet til BREEAM-sertifisering både til oppfølging, til dokumentasjon og til selve sertifiseringen.
Sykehusbygg HF anbefaler at nybygg BREEAM-NOR sertifiseres.
Miljøkrav i anskaffelser
Klima- og miljøkrav skal innpasses i alle offentlige anskaffelser. Sykehusprosjekter skal legge til rette for miljøhensyn og klimavennlige løsninger. Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter beskriver fremgangsmåten for å oppnå dette. Vedlegg B i standarden gir en detaljert oversikt over miljøkrav som, dersom de innarbeides, gir prosjektet et solid grunnlag for å oppfylle kravene i Lov om offentlige anskaffelser (LOA).
Kapittel 8 beskriver hvordan klima og miljø ivaretas i anskaffelser av entrepriser og rådgivningskontrakter.
Foto kapittelforside: Sykehusbygg HF