Ved utendørs rivning og byggearbeid bør det iverksettes tiltak for å hindre at støv og fukt trenger inn i sykehuset. Dette inkluderer tetting av vinduer og ventiler, samt at dører holdes lukket eller forsegles. Inntrenging av støv og fukt fra konstruksjon krever barrierestrukturer (enten prefabrikkerte eller konstruert av mer holdbare materialer etter behov) og tekniske kontroller for å rense luften i og rundt byggeplass.1,3,10
En smittevernfaglig risikovurdering som gjennomføres før rivning, bygging eller renovering, er avgjørende for å identifisere potensiell eksponering av sårbare pasienter for støv og fukt. Vurderingen gir grunnlag for å avgjøre behovet for tiltak som begrenser spredning av støv og fukt inn i pasientnære områder.6,7,11 Risikovurderingen bør ta utgangspunkt i type og omfang av byggeaktiviteten i det aktuelle arbeidsområdet. I tillegg bør tilstøtende arealer vurderes, inkludert pasientbehandlingsområder, lager og etasjer over og under byggeplassen, da disse også kan påvirkes av byggearbeidet.1,3
Kunnskap om luftstrømsmønstre og trykkforhold i bygget er avgjørende for å redusere eller forhindre utilsiktet spredning av støv. Slike partikler kan forurense luften, pasientbehandlingsutstyr og overflater, og kan dermed utgjøre en smitterisiko. Et konkret eksempel på dette er et utbrudd av aspergillose, der ufiltrert uteluft strømmet inn gjennom dører og vinduer. Dette førte til at pasienter ved en hematologisk avdeling ble eksponert for soppsporer, med alvorlige konsekvenser.1,7 Hendelsen understreker viktigheten av å kontrollere luftstrømmer og sikre tilstrekkelig filtrering, spesielt i områder med immunsupprimerte pasienter.
Ved langvarige byggeprosjekter bør det etableres midlertidige, nødvendige fasiliteter for bygningsarbeidere innenfor prosjektområdet, som toaletter, salgsautomater og lignende. Dette bidrar til å redusere trafikken inn og ut av området, og dermed øke sikkerheten og effektiviteten. Det er viktig å definere hvilke typer barrieresystemer som kreves, basert på prosjektets omfang og kompleksitet.1,9 Avhengig av byggeplassens plassering og størrelse, kan det bli nødvendig å flytte pasienter til andre deler av sykehuset som ikke påvirkes av byggestøv. Dette er særlig aktuelt ved arbeid som ligger nær enheter med immunsupprimerte pasienter, som for eksempel alvorlig nøytropene pasienter eller pasienter som får kortikosteroider. En forhåndsvurdering av høyrisikoområder og planlegging for eventuell pasienttransport til alternative avdelinger kan bidra til å redusere forsinkelser og unngå unødig ventetid i korridorene.2,3,9
Under byggeprosjekter bør overvåkingsaktivitetene styrkes gjennom målrettede, forebyggende strategier. Ved å kartlegge forekomsten av helsetjenesteassosierte luft- og vannbårne infeksjoner, kan smittevernpersonell følge med på endringer i infeksjonsrater både under og rett etter byggearbeid, renovering eller reparasjon.1
Utvendig rivningsarbeider og graving kan generere store mengder støv som potensielt inneholder luftbårne mikroorganismer.1 For å beskytte immunsupprimerte pasienter mot slike eksponeringer, kan det være aktuelt å plassere dem i rom med overtrykksisolasjon under oppholdet på sykehuset. Dette gir en ekstra barriere mot bakterier og sopp som virvles opp ved utvendige byggearbeider.2,3,9
Før rivningsarbeid igangsettes, bør følgende forhold vurderes nøye:1
- Luftinntakssystemets plassering i forhold til arbeidsområdet, for å unngå at støv og mikroorganismer trekkes inn i ventilasjonssystemet.
- Tetting av vinduer og dører, vurder om eksisterende pakninger er tilstrekkelige for å hindre spredning av støv og partikler.
- Nærhet til områder med immunsupprimerte pasienter, for å sikre at disse ikke utsettes for økt risiko ved eksponering.
- Plassering av teknisk utstyr og maskiner som brukes i grunnmassene, for å unngå skade på kritisk infrastruktur under rivningsarbeidet.