Risikoen for HAI ved ombygging og rivning i sykehusmiljøer er særlig knyttet til eksponering for mikroorganismer som finnes i bygningsmaterialer. En viktig risikofaktor er Aspergillus-sporer som forekommer naturlig i miljøet, men som også finnes i mur, treverk og andre byggematerialer. Ved rivning og byggearbeid kan disse sporene frigjøres og spres i luften, noe som utgjør en betydelig helserisiko for immunsupprimerte pasienter. I tillegg kan lekkasjer fra utette eller skadede tilførselskanaler føre til vanninntrengning i bygningsmassen, med påfølgende kontaminering av luft og vann.1,2,3,4 Dette kan bidra til spredning av bakterier og sopp, som for eksempel Bacillus cereus fra bygningsstøv og Legionella ved brudd på vannledninger.2,5,6,7
For å beskytte utsatte pasientgrupper, som immunsupprimerte voksne og barn, anbefales det at disse oppholder seg i god avstand fra området som bygges om, eller oppholder seg i spesialrom med positivt lufttrykk og HEPA-filtrering, eller under laminær luftstrøm i byggeperioden. Det anbefales også bruk av vannfiltre, spesielt i dusjer, for å redusere risikoen for vannbåren smitte knyttet til ombygging.8
Operasjonspasienter som oppholder seg i områder nær byggeaktivitet anses å ha forhøyet risiko for HAI, og det bør derfor iverksettes særskilte tiltak for å sikre et trygt behandlingsmiljø.2,3,4
Ved planlegging av ombygging i sykehus bør det gjøres en grundig vurdering av hvorvidt daglig drift kan opprettholdes i det aktuelle arealet. Dette gjelder særlig for funksjoner som operasjonsvirksomhet og andre kliniske aktiviteter. Det bør også vurderes om det er forsvarlig at pasienter, spesielt immunsupprimerte, som oppholder seg i tilstøtende områder til byggeaktiviteten. Vurderingen bør baseres på en helhetlig risikoanalyse, der smittevernhensyn veier tungt. Dersom det er fare for eksponering for støv, mikroorganismer eller andre risikofaktorer, bør det iverksettes nødvendige tiltak for å sikre pasientsikkerheten, eller alternativt flytte virksomheten midlertidig.