Hva er et sengeområde?

Pasient- og brukerrettighetsloven definerer en pasientPasientPasient- og brukerrettighetsloven definerer en pasient som en person som gis eller tilbys hjelp fra helsetjenesten eller som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. som en person som gis eller tilbys hjelp fra helsetjenesten eller som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Loven omhandler også pasientens rett til medvirkning og informasjon, samt barns særegne rettigheter.

Når pasienter blir innlagt på et sykehus får de tildelt en seng, og historisk var sengeområder utformet som store «sovesaler» med mange pasienter samlet, og med en arbeidsbase sentralt plassert i rommet. Salen ga sykepleierne god oversikt over pasientene, korte gangavstander og god kollegakontakt. Disse funksjonskravene er fortsatt aktuelle prinsipper for utforming av sengeområder, men i moderne bygg er det lagt betydelig mer vekt på smittevern, ivaretakelse av pasientens privatliv og på driftseffektive enheter.

Utfordringen med store saler var bl.a. ivaretakelse av smittevern og taushetsplikt.
Behovet for gruppering av pasientene førte til etablering av to- til åttesengsrom, og med enkelte ensengsrom for spesielt syke, smitteførende eller døende pasienter. Sengeområder i nye sykehus er en tverrfaglig samhandlingsarena hvor diagnostikk og behandling skjer i et samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell fra ulike profesjoner og med ulike fagspesialiteter. Sengeområdet er også en arena for utdanning, opplæring, forskning og innovasjon.

I nye norske sykehusprosjekter tilstrebes generalisering og standardisering av sengeområder for å bygge fleksible sengeområder som kan møte utviklingen innenfor medisin og teknologi, nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer.

Et sengeområde består ofte av flere sengetun, dvs. grupper av sengerom med pasientnære arbeidsstasjoner og nærlager, som deler på felles støtterom som samtalerom, undersøkelse og behandlingsrom, kjøkken og spise-/oppholdsrom for pasienter, møte-/undervisningsrom, arbeidsrom med tverrfaglige arbeidsplasser, pauserom, desinfeksjonsrom, medisinrom, ulike typer lager og avfallsrom m.m.

Hva er et sengetun?

Et sengetun er et "kluster» av senger og utgjør en del av sengeområde, men ikke er en organisatorisk enhet. Sengetunet består av en arbeidsstasjon, oftest med en åpen og en lukket del, nærlager, sengerom med bad og ev. isolat. Flere sengetun deler på støtterom som nevnt over og vist i rapporten "Sengetun" et brukbart konsept. Sengetun kan ses på som en byggestein i et sengeområde, med støtterom mellom seg, pasienter, ansatte og forsyning i midten. Et sengetun består vanligvis av 7 til 10 sengerom.

Utformingen av sengetun kan variere. For eksempel har noen sengeområder flere støtterom mellom sengetun, mens andre kun har desinfeksjonsrom eller medisinrom mellom to sengetun.

"Vaktrommet som forsvant"

Sengeområder har tradisjonelt hatt ett hovedsamlingspunkt, én base for alle medarbeidere i et sengeområde, kjent som «vaktrommet». Der foregikk det meste av (tverr-)faglig arbeid, samarbeid, møter, administrasjon og sosiale markeringer med alt fra previsitt, rapportskriving, muntlig overlevering til neste skift, dokumentasjon, telefonsamtaler med pårørende, oppdatering av kurver, men også til fredagskaffe og bursdagsfeiringer. Utfordringene med vaktrommet var stor aktivitet, mye uro og problemer med konsentrasjonsarbeid. Dessuten kan et lukket vaktrom oppfattes som utilgjengelig av pasienter og pårørende.

Nyere sykehusplanlegging har delt opp vaktrommets mange funksjoner i separate rom som bl.a.: Arbeidsstasjon, teamarbeidsplasser, dokumentasjonsplasser, samtalerom og pauserom. Det gir kortere gangavstander for personalet og bedre forutsetninger for å skape gode arbeidsplasser tilpasset det arbeidet som skal utføres. Samtidig må planlegging av sengeområder sørge for å gjenskape gode kommunikasjonsarenaer og effektiv drift gjennom døgnet. Av hensyn til effektivt arealbruk og reduserte gangavstander bør det vurderes om flere rom kan utformes generelle til flere funksjoner.

Hvordan brukes senger i dagens sykehus?

Innleggelser og opphold i sengeområder i sykehus er betydelig endret med bl.a. redusert gjennomsnittlig liggetid fra om lag 10 døgn i 1980 til 7,6 døgn i 1989 og ned til 4,04 døgn i 2021 (NPRNPRNorsk pasientregister, SSBSSBStatistisk sentralbyrå). Pasientgruppen som har høyest forbruk av liggedøgn er mellom 70-80 år (NPR, Sykehusbygg HF), og disse pasientene har ofte komplekse lidelser og flere diagnoser. Fra Forskning.no og Helsedirektoratet.

Dagens inneliggende pasienter er mer overvåkingskrevende og pleietrengende, og dette innebærer mer plasskrevende medisinsk teknisk utstyr. Denne utviklingen stiller større krav til kompetanse og samhandling mellom helsepersonell med ulike profesjoner, og i noen tilfeller utformingen av rom/arealer.

I dag får stadig flere diagnosegrupper standardiserte pasientforløp, ofte definert som pakkeforløpPakkeforløpEt standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.. Pasientbehandling i forløp krever mer samarbeid på tvers av fag, tradisjonell klinikkstruktur og helsetjenestenivåer. I mange utviklingsprosjekter er det nedfelt som et prinsipp at tjenesten skal komme til pasienten slik at hen skal slippe å transporteres rundt i sykehuset.

I dag er opphold i sengeområder oftest kortvarig for å utføre diagnostikk og iverksette behandling, til forskjell fra tidligere da deler av restitusjon og rehabilitering skjedde mens pasienten var innlagt for en primærsykdom. Samtidig vil det fortsatt være en viss prosent pasienter som krever sykehusopphold over lang tid.

Hvem jobber i et sengeområde

Sykehus er i stor grad basert på tverrfaglig samarbeid om pasienten. Det stilles høye krav til dokumentasjon for alle profesjoner. Klinikknære ikke-faste arbeidsplasser bidrar til bedre tid- og ressursbruk av helsepersonell, spesielt for helsepersonell som er tilknyttet sengeområdet.

Det er flere aktiviteter i forbindelse med behandling og pleie som skjer i sengerommet; undersøkelse og behandling, konfidensielle samtaler, dokumentasjon, opptrening og mobilisering. Fysio- og ergoterapeut er bl.a. involvert i mobilisering og mestring, klinisk farmasøyt gir veiledning til pasient og helsepersonell, klinisk ernæringsfysiolog og andre fagpersoner kommer til pasienten i stedet for at pasienten kommer til dem. Studenter, helsepersonell og andre i utdanning og spesialisering får mye av sin opplæring på sengerommet og innenfor sengeområdet. I tillegg finner man helsesekretærer, helsefagarbeidere, postverter, renholdsarbeidere, logistikkmedarbeidere, servicemedarbeidere, portører m.fl. i sengeområdet.

Det er kjent at det vil bli en økende mangel på helsearbeidere, og behovet for mer oppgavedeling og ansettelse av personell med annen type kompetanse vil bli nødvendig. Hvordan arbeidsplassen legges til rette med gode arbeidsforhold som fellesarealer, pauserom, undervisningsarealer m.m., vil ha betydning for rekruttering.