Metode

Funksjonsplanleggere, arkitekter, rådgivere, prosjektledere med flere, møter økte krav til at beslutninger om løsninger og utforming av sykehusarealer er basert på forskning, og man kan få spørsmål om et konkret løsningsforslag er forskningsbasert og pålitelig.

Et sykehusbygg er en kompleks helhet med en rekke sammenvevde funksjoner og egenskaper. En utfordring i helse- og sykehusforskning er at mange ulike variabler kan virke inn på fenomenet eller området som skal undersøkes. Det er derfor vesentlig å kjenne til hva som har støtte i forskningen og i hvilken grad resultater eller funn er relevante for den aktuelle løsningen i bygget.

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging av sengeområder er utarbeidet på bakgrunn av en metodikk som kombinerer flere kilder. Dette er forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes opplevelser. Disse er beskrevet nedenfor.

Forskningsbasert kunnskap

Forskningsbasert kunnskap er utviklet ved bruk av både kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitativ metode brukes ved innsamling og analyse av kvantitative data (som oftest tall), finne årsak – virkning og måle effekt av tiltak. Kvantitative metoder kan for eksempel benyttes i forbindelse med undersøkelser av årsaker til fallulykker eller smittespredning, samt statistikk knyttet til gangavstander i sykehus.

Hensikten med kvalitativ forskning er å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster. Dette kan skje gjennom individuelle intervjuer, fokusgruppeintervju, dokumentstudier eller observasjon. Man får innsikt i erfaringer, for eksempel kunnskap om helsepersonell og pasienters synspunkt knyttet til ensengsrom og flersengsrom i sengeområder.

Historisk sett har det vært diskusjoner om hva som gir pålitelig kunnskap. Dette har vært knyttet til bruk av kvalitative og kvantitative metoder, der kvantitative forskningsresultater ofte har blitt mer vektlagt enn de kvalitative. Ifølge Malterud (2021), trenger vi imidlertid ikke lenger omfattende argumenter for å legitimere bruken av kvalitative metoder, og i dag benyttes også gjerne en kombinasjon av metodene (Lappegaard 2017).

Å belyse virkeligheten ut fra ulike ståsteder bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget. Når man skal samle og analysere data om komplekse forhold og mangfoldet i helsetjenesten, er det hensiktsmessig å kombinere flere metoder eller perspektiv (triangulering). Dette gjelder for eksempel hvordan innflytting i et nytt sykehus påvirker pasienter, personell og kostnader. I en studie ble blant annet statistikk (fall, medikamentfeil, infeksjoner, beleggsprosent, liggetid, bemanning mm.) benyttet sammen med observasjoner og intervju av pasienter og personell (Maben et al. 2015. One size fits all?).

Kombinasjonen av flere metoder er også i samsvar med de regionale helseforetakenes rapport «Evaluering av sykehusbyggprosjekter» (2018), og metodene som benyttes i de forskningsbaserte evalueringsrapportene utarbeidet av Sykehusbygg HF. I tillegg hentes data fra ulike kilder, involverer flere forskere og flere teoretiske perspektiv (jf. Malterud 2021).

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis er rettet mot praksis i helsetjenesten, og betyr å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens (brukernes) ønsker og behov i en gitt situasjon (Helsebiblioteket 2021).

Formålet med Kunnskapsbasert praksis er å styrke beslutningsgrunnlaget og bevisstgjøre hvor kunnskapen hentes fra, dvs. reflektere over hvilke kunnskapskilder som ligger til grunn for handlinger og valg. Trinnene i kunnskapsbasert praksis er (kunnskapsbasertpraksis.no):

1. Refleksjon over egen praksis
2. Spørsmålsformulering
3. Finne forskningsbasert kunnskap (litteratursøk)
4. Kritisk vurdere forskningen (vurdere metode, resultat og overførbarhet)
5. Anvende forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov
6. Evaluere egen praksis.

Evidensbasert design (EBD)

Evidensbasert design (EBD) er rettet mot utforming av sykehus og andre lokaler for behandling, pleie og omsorg. I rapporten fra Chalmers Centrum för vårdens arkitektur, «EBD 2020 – Evidensbaserad Design», framheves betydningen av forskning og kunnskap om lokalenes effekt, og hvordan utforming av bygg og virksomhet (drift) påvirker hverandre.

EBD forstås som en kritisk og reflekterende prosess hvor beslutninger om utforming av lokaler er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen i form av analyser (vitenskapelig kunnskap), erfaringer og brukernes opplevelser. Ifølge rapporten er det viktig å merke seg at aktører i en designprosess må veie forskningsresultater og dokumentert erfaring opp mot de lokale forholdene.

Kunnskapsbasert praksis og EBD benytter en metodikk som integrerer flere aspekter. Disse er forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap, samt kontekst. Som nevnt, er det denne metodikken dette kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i og bygger på, i tillegg til lover, forskrifter og styrende dokumenter.

Kilder

Kunnskapsgrunnlaget er sammensatt av et bredt utvalg av kilder presentert i Del II. Lov, forskrift og styrende dokumenter er presentert først, og forstått som politiske og juridiske føringer. Her er det en lang rekke pålegg og styringssignaler som direkte og indirekte påvirker sykehusbygging, og det er søkt å relatere disse til vårt hovedtema – planlegging og utforming av sengeområder i sykehus.

Som nevnt er det, fra ulike fagområder, et stort og voksende tilfang av publisert kunnskap som omhandler behandlingsmiljøer. Utvalg og framstilling av dette materialet er i stor grad basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer fra Centrum för vårdens arkitektur, Chalmers publisert i hhv. 2012 (EBD 1.0) og 2021 (EBD 2020). Disse er underlagt en protokoll fra SBU (Statens beredning för medicinsk och social utvärdering) med retningslinjer for systematiske litteraturstudier, og har definert følgende PICO:

Tilsvarende har Sykehusbygg HF gjennomført litteratursøk rettet mot sengeområder i sykehus. Totalt er det oppsummert forskning fra 54 kilder, herav 49 er forskningsartikler i vitenskapelige databaser og 5 er rapporter og andre kilder. Litteraturen omfatter tema om ensengsrom vs. flersengsrom, arbeidsstasjoner og plassering av støtterom, oversiktlighet, kommunikasjon og samarbeid, gangavstander, konfidensialitet og smittevern mm.

Det er begrenset forskning på sengeområder som et samlet område (helhet). De fleste artiklene beskriver og analyserer enkeltelementer knyttet til sengeområder, som ensengsrom vs. flersengsrom, pasientsikkerhet, oversikt over sengeområder m.m. Det foreligger lite kunnskap om studiekonteksten og det mangler beskrivelser av hvordan de forskjellige elementene påvirker hverandre mht. driftsøkonomi, bemanning, organisering av arbeidsprosesser og logistikkprinsipper. Det kan derfor være problematisk å overføre forskningsresultat og erfaringer fra andre land direkte til norske forhold.

Kunnskapsgrunnlaget viser i tillegg til relevante veiledere, referanseprosjekter, evalueringer av sykehus, konsept- og designdokumenter som omhandler planlegging av sengeområder i sykehus.

Kunnskap som blir referert i Del 3 er en del av grunnlaget for drøftinger og anbefalinger videre i dokumentet. Kunnskapsoppsummering om sengeområder vil bli oppdatert jevnlig og være tilgjengelig i Kunnskapsbanken.