Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter

I planlegging av sykehus er det anbefalt at alle prosjekter bør følge Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter, vist i figuren under.

I tabellen under beskrives kort de forskjellige fasene, sammenstilt med de prosesser og beslutninger som er relevante for et sengeområde. Beslutninger ved hver fase må vurderes helhetlig opp mot tidligere faser for å sikre sammenhengen mellom konkrete beslutninger og overordnet strategi.

Det er viktig å sette seg grundig inn i planprosessen – hva besluttes når – for å forstå hvilket detaljeringsnivå planlegging og medvirkning skal foregå på i de forskjellige faser. I de første faser (utviklingsplan, prosjektinnramming og konseptfase steg 1) er det strategiske beslutninger som fattes, og detaljeringsnivået er lavt.

Utviklingsplan

Alle HF og RHF skal ha en utviklingsplan for sin virksomhet, inkludert en arealbruksplan, som revideres hvert 4. år.

Helseforetakets utviklingsplan er helseforetakets øverste strategiske dokument, og øvrig planverk er en videreføring av denne. Utviklingsplanen baseres på nasjonale og regionale føringer og strategier, og sammen med økonomisk langtidsplan gir den en samlet utviklingsretning for helseforetaket. Utviklingsplanen skal også vise hvordan de viktigste innsatsfaktorene understøtter den ønskede utviklingsretningen for helseforetaket. Bygg er en av disse innsatsfaktorene.

• I Utviklingsplan beskrives hvilke trender som vil ha påvirkning på den framtidige pasientbehandlingen, før det gjøres en framskriving av aktivitetsgrunnlaget.
• Utviklingsplanen bør beskrive virksomhet og oppgavedeling: Hvilke fagområder skal sykehuset ha, på hvilket nivå, og samhandling med andre helseforetak rundt funksjonen.
• Beslutning om ensengs- eller flersengsrom kan være en av føringene.

B1 - beslutning om oppstart tidligfase

Prosjektinnramming

Prosjektinnrammingsfasen skal påse at oppdraget er tilfredsstillende tydeliggjort, avgrenset i forhold til andre tiltak, avklart i forhold til hvilke alternativer som skal utredes/evalueres og hvordan disse prosessene planlegges gjennomført.

Dersom det ikke framgår av B1-beslutningen eller øvrig grunnlag for prosjektet, vil det potensielt være behov for en rekke avklaringer mellom helseforetaket og prosjektet. Dette kan være:

• Konsept for forsyning og overordnede prinsipper for alle forsyningskjeder
• Avklaring av sykehusstruktur og lokalisering
• Virksomhetsmodell; ev. oppgavedeling mellom sykehus, samlokalisering somatikk/PHV/rus, samlokalisering mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste
• Framskrivning av kapasiteter (antall døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom m.m.) gjennomgås, justeres og oppdateres.
• Foreligger det økonomiske rammebetingelser, og er tiltaket innarbeidet i økonomisk langtidsplan?

B2 - beslutning om oppstart konseptfase

Konseptfasen - Steg 1

I det første steget klargjøres premissene for innholdet i bygget i form av et hovedprogram. Deretter utredes og utvikles alternative bygningsmessige konsepter (muligheter) for hvordan hovedprogrammet kan løses i form av fysiske løsninger.

Hovedprogrammet består av fem delprogram:

1. Funksjon,
2. Teknikk,
3. Utstyr,
4. Overordnet IKT konsept,
5. Rom og areal.

Driftsmodellen kan beskrive organisering av øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet, om sykehuset skal ha observasjonssenger/korttidspost, hvor stor andel av pasientene som kan diagnostiseres og behandles som dagpasienter/poliklinisk, i kommunehelsetjenesten etc.

For sengeområdene beskrives driftskonseptet med vekt på antall senger per driftsenhet på ubekvem tid, oppdeling i sengetun med arbeidsstasjoner, alternativt organisering med hele enheten uten oppdeling i grupper, langs en korridor. Kriterier for evaluering og valg av bygningskonsept utvikles i funksjonsprogrammering i steg 1.

B3A - Beslutte valg av konsept som grunnlag for videre utdypning i steg 2

Konseptfasen - Steg 2

Ved hjelp av skisser, modeller, beskrivelser og kalkyler, utredes og detaljeres hovedalternativet (valgt ved B3A) til et nivå som gir grunnlag for beregning av bruttoareal, prosjekt- og driftskostnader. Hovedprogrammet kvalitetssikres og oppdateres i tråd med den virksomhetsmodellen og det løsningsalternativet som er valgt, og beskrivelse av delfunksjonene og romprogrammet ferdigstilles..

I skisseprosjektet plasseres alle funksjonsområder i bygget med ivaretakelse av nærhetskrav mellom funksjonsområder. Som en del av Hovedprogrammet skal det foreligge romprogram per funksjonsområde. Sengeområdene er ett av funksjonsområdene i et sykehus. Andre er poliklinikk, dagområde, operasjon, bildediagnostikk, ikke-medisinske servicefunksjoner m.fl.

Noen rom inngår i flere funksjonsområder og det kan derfor være nyttig å planlegge disse rommene tverrgående. Støtterom som medisinrom og desinfeksjonsrom er eksempler på slike rom.

I steg 2 skjer det en utdyping av driftsmodell og det avklares hvilke prinsipper for person- og vareflyt som skal legges til grunn i planleggingen. Framskriving av kapasitet på senger kvalitetssikres, og det totale antallet senger fordeles på normalsenger, observasjonssenger, intensivplasser o.l.

I løpet av konseptfasen (steg 1 og steg 2) skal følgende diskuteres og besluttes:

• Dimensjonering av sengeområde, etter funksjon og kvalitetssikring av framskriving.
  • Hvor mange normalsenger (døgnplasser)
  • Hvor mange intensivplasser
  • Hvor mange plasser for intermediær
  • Hvor mange andre kategorier senger (barn, barsel, observasjon, pasienthotell etc.)
• Plassering av sengeområder i sykehuset og i forhold til andre fagområder og avdelinger
• Generelle eller fagtilpasset sengeområder
• Overordnet driftsmodell:
  • Ensengs- eller flersengsrom?
  • Plassering av bad i fht. sengerom.
  • Dobbelkorridorløsning med støtterom i midtkjernen eller enkeltkorridorløsning?
  • Organisering av sengeområde, sengetun (kluster) eller ei
  • Hvor mange kontaktsmitteisolat per antall sengerom, samlet eller fordelt på fagområder
  • Hvor mange luftsmitteisolat per antall sengerom, samlet eller fordelt på fagområder

Videre i konseptfasen berøres også:

• Fleksibilitet for framtidige endringer
• Nærhetsbehov mellom sengeområder og andre funksjoner som f.eks. poliklinikk, operasjon, intensiv, bildediagnostikk o.l.
• Nærhetsbehov mellom funksjoner internt i sengeområdet.
• Overordnet driftsmodell/arbeidsprosesser: Kartlegging av behov for funksjoner, og kombinasjon av rom.

Skisseprosjektet, som utgjør en del av konseptfasens leveranse, bør være gjennomgått med hensyn på viktige kvalitetsaspekter ut over funksjonalitet, som for eksempel smittevern, lyd- og lysforhold og arbeidsmiljøforhold.

• Da areal for sengeområder utgjør en stor andel av sykehusets nettoareal, er det vanlig å teste ut ulike modeller av sengeområder for å se om byggets fotavtrykk gir rom for en eller flere alternative løsninger.

B3 - Endelig valg for hvilket konsept som skal utredes videre i en forprosjekt- fase

Forprosjektfasen

Formålet med forprosjektfasen er å verifisere kalkylen og bearbeide det valgte konseptet til et nivå slik at endelig beslutning om investering kan fattes. Etter forprosjekt er prosjektet klart for videre prosjektutvikling gjennom detaljprosjektering og etter hvert bygging.

Alle rom plasseres i forhold til hverandre. Prosjektet er nå klart for detaljprosjektering og etter hvert bygging. Det utarbeides detaljerte romfunksjonsprogram som beskriver rommets funksjon, areal og tekniske krav til rommet (strøm, datauttak, ventilasjon, overflater etc.), samt utstyrsliste. Det lages 3D modeller med beskrivelse av alle rom.

• Gjennomgang av pasientflyt, arbeidsflyt og plassering av alle rom med hensyn på utforming, møblering og utstyr er vesentlig.
• Sikre at kvalitetsaspekter blir ivaretatt i funksjonsprosjektet og detaljplanleggingen.
• Plassering av kontaktsmitteisolat, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes for best mulig ivaretakelse av smittevern.
• Plassering av forbruksvarer, rent lager etc. må være hensiktsmessig for drift.
• Hensyn til driftsøkonomiske driftsenheter og mulighet for å ha oversikt over en hel driftsenhet må ivaretas.

B4 - Beslutning om gjennomføring av byggeprosjektet