Romtyper

Standardromskatalogen

Standardromskatalogen er et veiledningsprodukt fra Sykehusbygg HF som har til hensikt å gi en standardisert beskrivelse av bygningsmessige krav – inkludert arealstandard, romfunksjonsprogram og utstyrsprogram – for romtyper som går igjen på tvers av avdelinger og prosjekter. Den finnes som nedlastbar PDF på www.sykehusbygg.no og som et standardoppsett i planleggingsverktøyet dRofus. Hvert prosjekt utvikler sine egne standardrom basert på Sykehusbygg sin Standardromskatalog.

Noen funksjoner og romtyper er egenartede for nyfødtavdelinger. I dette dokumentet beskrives bakgrunnen for hvordan de spesifiseres i Standardromskatalogen.

Familieenhet, familierom og funksjonssoner

Familiesentrert behandling innebærer å legge til rette for at foreldre kan være sammen med barnet sitt så mye som mulig. Erfaringsvis betyr det i praksis å utforme barnets pasientrom slik at foreldrene kan bo og sove sammen med – eller i nær tilknytning til – barnet.

"Familierom" er et hyppig brukt begrep i denne sammenheng, om løsninger som kombinerer sengeplass for barnet med opphold- og sengeplass for foreldre. Imidlertid brukes dette begrepet med sprikende meningsinnhold mellom prosjekter, samtidig som det også er noe misvisende i den forstand at løsninger som tilrettelegger for familiesentrert behandling gjerne består av flere rom, framfor ett enkelt.

Jamfør Klassifikasjonssystemet for helsebygg er korrekt benevnelse for sengeplass for barnet med opphold- og sengeplass for foreldre Sengerom, familierom under delfunksjon 1A.8 Nyfødtintensiv. Rommet er kapasitetsbærende.

I dette dokumentet benyttes begrep som er uten antagelse om romvis seksjonering:

Det er et stort kombinatorisk mulighetsrom i konfigurasjonen av en familieenhet, som følge av et antall faktorer som kan påvirkes. Blant annet:

• Intensivitetsnivå: Pasientsonen kan være tilrettelagt for alt fra et lavt intensivt behandlingsnivå med enkle uttak og begrensede fasiliteter for monitorering, til plasskrevende høyintensiv behandling med omfattende uttak-, utstyrs- og monitoreringsbehov. Dette henger sammen med den aktuelle nyfødtavdelingens behandlingskategori. (Jfr. Tabell 3: Kategorisering av nyfødtavdelinger i Norge.)
• Overgang mellom pasientsone og foreldresone: Pasientsonen og foreldresonen kan være kombinert i ett åpent rom, delvis avskjermet med en form for regulerbar skillevegg, eller fullt avskjermet som separate rom.
• Antall sengeplasser i pasientsonen: Pasientsonen kan være tilrettelagt for tvilling-opphold, med to pasientsengeplasser, eller enda flere.
• Plassering av foreldresenger: I løsninger med helt eller delvis adskilt foreldresone sees det flere løsninger for plassering av foreldresenger:
  • Dobbeltseng i foreldresone.
  • Dobbeltseng i foreldresone og enkeltseng i pasientsone.
  • Enkeltseng i foreldresone og enkeltseng i pasientsone.
• Tilretteleggelse for søsken: En familieenhet kan være tilrettelagt for søskenopphold, med ekstra barneseng.
• Isolat-egenskap: En familieenhet kan være tilrettelagt for håndtering av kontaktsmitte og luftsmitte, med henholdsvis forrom og sluse, samt bad med dekontaminator og andre nødvendige tilpasninger.
• Utførelse av foreldresone: Det må være tilgang til dusj og toalett for foreldre.
• Plassering av foreldresone i relasjon til pasientsonen: Pasientsonen ligger ofte nærmest korridor. Foreldresonen kan legges ut mot vinduer foran, eller til siden for pasientsonen. Som beskrevet er dette en vesentlig beslutning med implikasjoner også for byggets utforming.

Selv om det i praksis forekommer mange forskjellige varianter, er det to hovedtrekk ved varianter av familieenheter som ofte går igjen:

• Familieenhet tilrettelagt for mindre intensiv behandling, med kombinert pasientsone og foreldresone.
• Familieenhet tilrettelagt for mer intensiv behandling, med skjermet foreldresone.

Dimensjonering, utforming og innredning av familieenheter må hensynta at de utgjør oppholdssfæren for foreldre, foruten fellesområder, under potensielt langvarige sykehusopphold.

I Norge er det per dags dato ingen nyfødtavdelinger i drift som er bygget nytt med utgangspunkt i prinsippet om familiesentrert behandling. Imidlertid er flere eksisterende avdelinger blitt bygd om for å etterleve prinsippene de siste 10 årene, og i samtlige pågående nybygg legges de som nevnt, til grunn.

Det foreligger ikke erfaring fra driftssituasjon av nybygde familiesentrerte nyfødtavdelinger i Norge. Det er erfaring fra driftssituasjonen ved ombygde avdelinger som utgjør grunnlag for beslutninger omkring utforming av planlagte avdelinger og pågående byggeprosjekter. I tillegg er en del faglige anbefalinger fra Standards on NICU design, utarbeidet av ECFNI – European foundation for the care of newborn infants, samt det amerikanske Recommended Standards for Newborn ICU Design, utarbeidet av Consensus Committee on Recommended Design Standards for Advanced Neonatal Care, benyttet.

Ett eksempel er nytt sykehus i Drammen, hvor planleggingen av nyfødtavdelingen i nytt sykehus bygger på erfaringer fra nyfødtavdelingen i eksisterende sykehus, bygd om i 2012.

Sammenligning av prosjekterte familieenheter ved pågående nybygg indikerer en generell praksis for dimensjonering og utforming. Arealsammenligning vises i tabellene under, sammenligning av utforming framkommer i kapittel 9, Løsningskonsepter.

I tabellene under er det satt inn programmert (planlagt) areal og prosjektert (tegnet, bygd) areal for prosjektene. Kilder er prosjektenes plantegninger (2020) og romdata hentet fra dRofus 2022 på prosjektert areal.

Familieenheter med kombinert pasient- og foreldresone, mindre intensiv behandling.
Kilde: Plantegninger 2020 og dRofus 2022.