Planlegging og utforming Prosjektet må tidlig i planleggingen av helikopterlandingsplass avklare med helseforetaket/ regionalt helseforetak hvilket helikopter som skal være det dimensjonerende helikopteret i søknad om teknisk og operativ godkjenning. Dette vil ha betydning for landingsplassens størrelse og sikkerhetsområder. Normalt står dette mellom luftambulansetjenestens største helikopter per 2024, AW139 og nytt redningshelikopter SAR Queen (AW101).
Viktige forskjeller mellom disse helikoptre er:
1. Vekt på helikopteret som det må tas hensyn til ved dimensjonering av støtlast ved ulykke og punktlast fra hjul.
2. Størrelsen på helikoptre (D-verdi) som har betydning for størrelse på landingsområde (FATO), sikkerhetsområde og inn- og utflygingsflater
3. Forskjell i styrken på rotorvind som kan ha effekt på beskyttende tiltak som må gjøres mot omgivelser
Tidlig avklaring om en helikopterlandingsplass inngår i reguleringsplan er viktig da en endring av reguleringsplan er tidkrevende. Tidlig avklarende møter med relevante myndigheter som kommunal byggesak og Statsforvalter (miljø og forurensning) om behovet for utredninger anbefales da dette kan avdekke behov for tidkrevende utredninger.
Prosjektet må tidlig i prosjektet avklare hvor helikopterlandingsplassen skal lokaliseres i forhold til sykehuset.
Kan nærmeste lufthavn benyttes?
Kan helikopterlandingsplassen ligge i en avstand fra sykehuset hvor pasient omlastes til ambulansebil for frakt til sykehuset? Bør helikopterlandingsplass plasseres så nært sykehuset at en ikke trenger å omlaste pasient til ambulansebil?
Endelig plassering og transportvei av bårepasient fra/til helikopterlandingsplass og akuttmottak bør gjøres i medvirkning med relevant helsepersonell.
Endelig plassering bør også avklares med nødetater, spesielt avklaring av tilkomstvei for brannvesen ved en ulykkeshendelse.
Inn- og utflygingssektorer må avklares tidlig som en del av endelig plassering av helikopterplassen, da dominerende vindretninger, plassering av hindre som høye piper, master og andre hindre, sensitiv omliggende bebyggelse med mer, kan gi føringer for plasseringen. Det anbefales at en trekker inn fly-operativ bistand for å gi råd om dette, enten fra Luftambulansetjenesten, 330-Skvadronen eller annen rådgiver med relevant kompetanse.
Krav til landingsområde (FATO), sikkerhetsområde, inn- og utflygingsflate og sideflater er beskrevet i forskrift BSL E 3-6 kapittel 2 og 3.
Når det gjelder sikkerhetsområde har Luftfartstilsynet i pågående prosjekter akseptert et avvik i forhold til BSL E 3-6 hvor sikkerhetsområde ikke trenger å ha bæreevne, men kan være luft eller vann. Dette vil være et nødvendig avvik spesielt for eleverte helikopterlandingsplasser. Siden dette er et avvik fra forskrift, må hvert prosjekt avklare dette med Luftfartstilsynet.
Helikopterlandingsplass må inngå i reguleringsplan.
Det er flyplasseier, dvs. helseforetaket, som har ansvar for drift og samt søknad om konsesjon og teknisk-operativ godkjenning for helikopterplassen. Prosjektet bidrar med underlag til slike søknader.
Luftfartstilsynet har utarbeidet en veiledning for søknad om ny eller fornyet konsesjon. Gjeldende veileder per 2024 finnes på følgende nettside hos Luftfartstilsynet:
Søknad om ny eller fornyet konsesjon
Behandling av konsesjonssøknad kan ta opptil 6 måneder, da søknaden sendes til offentlig høring. Det anbefales at en har fått konsesjon før en igangsetter byggearbeid Det anbefales at prosjektet i god tid før konsesjonssøknaden sendes gjennomfører et informerende møte med Luftfartstilsynet for å informere om prosjektet og avklare krav til utredninger i konsesjonssøknad samt avklare eventuelle ønskede avvik fra gjeldende forskrifter Viktige saker som må utredes og som inngår i konsesjonssøknaden er miljøutredning, støyberegning og ROS-analyse.
Som del av prosjektgjennomføring og konsesjonssøknad må det gjennomføres en miljøutredning. Innholdet i en slik miljøutredning er beskrevet i Luftfartstilsynets veileder for søknad om konsesjon.
Det må også gjennomføres en miljøutredning som del av rammesøknad. Statsforvalter vil være høringsorgan for en slik miljøutredning, og bør kontaktes i forkant for å innhente informasjon om krav til omfang av slik miljøutredning.
Det vil være et krav både ved konsesjon og rammesøknad, og ved en planregulering, at det er gjennomført en støyberegning med støysoner etter Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2012. Støykartleggingen vil inngå i kommunens kartverk. Ifølge føringer fra Miljødirektoratet gitt til Sykehusbygg i 2015 skal programmet NORTIM eller tilsvarende benyttes til slike støyberegninger. NORTIM er et beregningsprogram utviklet av Sintef, Avinor med flere. Dersom det skal benyttes andre beregningsverktøy for støy som grunnlag for den offentlige saksbehandlingen bør dette avklares med rette offentlig myndighet.
Prosjektet må framskaffe følgende data før en støyberegning kan gjennomføres:
Nøyaktig plassering (origo) og kotehøyde på landingsplassen Inn- og utflygingsretninger 10 års prognose for antall landinger for hver helikoptertype som skal lande på helikopterplassen. Luftfartstilsynet har anbefalt til Sykehusbygg at en legger inn en buffer på 25% på prognosen[1]. Fordeling av trafikk på døgnsegment – dag (7-19) – kveld (19-23) – Natt (23-7) Fordeling av trafikken på inn- og utflygingsretninger Slik prognose for trafikkinformasjon kan med fordel innhentes med bidrag fra operativt miljø. Det bør også vurderes demografisk utvikling av akuttinnleggelser som med stor sannsynlighet vil påvirke luftambulanse trafikken.
Støyberegningen må vurderes av akustiker for å identifisere behov for tiltak i nærliggende sykehusfasader og nabobebyggelse. Slik utredning av akustiker vil også være et verktøy for å beregne eventuelle kostnader.
Ved prosjektering av nye sykehus og nye landingsplattformer legges "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven", TEK17, til grunn. I Veiledningen til TEK17 vises det til grenseverdier gitt i Norsk Standard 8175:2012 "Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper"
For helikopterlandingsplasser ved sykehus bør krav ut over krav i Norsk standard vurderes når det gjelder krav til maksimale støynivåer for særlig sensitive sykehusarealer. Dette er blant annet beskrevet i kunnskapsgrunnlag for nyfødtintensiv. I prosjektet Nye Hammerfest sykehus i 2024 er det også vurdert andre funksjonsarealer hvor det bør tas hensyn til maksimale støyverdier, ref. figur under. Det er spesielt støyverdier fra SAR Queen som gir de dimensjonerende maksimale støyverdiene.
Spesielt støyfølsomme rom i sykehus. Eksempel fra Nye Hammerfest sykehusKilde: Sykehusbygg HF I veileder for konsesjon fra Luftfartstilsynet er det beskrevet at «For helikopterplasser plassert på bygninger for eksempel sykehus og kontorbygninger, skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Luftfartstilsynet kan i det enkelte tilfelle bestemme at slik analyse også skal utføres for andre landingsplasser.
Det anbefales at det tidlig i prosjektet avklares med Luftfartstilsynet om det vil stilles krav til slik ROS analyse selv om landingsplassen det planlegges med ikke er plassert på bygninger.
Før helikopterlandingsplassen kan tas i bruk må den ha teknisk og operativ godkjenning. Slik godkjenning gis av Luftfartstilsynet. Søknad sendes av flyplasseier med tegninger og beskrivelser som utarbeides av utbyggingsprosjektet.
Luftfartstilsynet har anbefalt at søknad om teknisk og operativ godkjenning sendes inn 6 måneder før en planlegger operativ drift. Slike frister kan ev. avklares i informerende møte med Luftfartstilsynet.