Prosjektet bør tidlig definere hva som legges i begrepet nærhet.I noen tilfeller kan tilgjengelighet redusere behovet for fysisk nærhet, i andre tilfeller vil det være avgjørende at funksjonene ligger vegg i vegg. Om behovet for nærhet omfatter en fysisk nærhet, er det også ulike grader av dette: Innenfor samme rom, vegg i vegg med dør imellom, innenfor samme sone, etasje eller bygg, samme helseforetak etc.
Tema som bør drøftes, er:
Nærhetsbehov til øvrige sykehusfunksjoner og nærhetsbehov internt i akuttmottak ut fra
- grad av hast
- volum
- driftskonsept, herunder vedtatte transportsløyfer (pasientlogistikk)
- ansatte flyt (rask tilgang på relevant personell)
- effektiv forsyning
- god driftsøkonomi.
I planlegging må disse kravene vurderes opp mot hverandre, men kravet til pasientsikkerhet må vektes høyt.
Mindre sykehus har lavere bemanning, og er ofte avhengig av ressursutnyttelse med overvåking/intensiv. Nærhet til intensiv og overvåkingsareal vil derfor være viktig. Akuttmottak med små volum av pasienter har gjerne færre leger, og disse bindes ofte opp med arbeidsoppgaver utenfor mottaket. Kort gangavstand mellom funksjoner vil være viktig for rask bistand.
Akuttmottak skal planlegges for ivaretakelse av hverdagsberedskap og katastrofeberedskap. Alle sykehus er pålagt ha en beredskapsplan for massetilstrømning/masseskadetriage og for eskalering av hverdagsberedskap når det kommer flere pasienter i samtidighet eller andre uventede hendelser oppstår. Dette krever at det må være en plan for hvordan omkringliggende areal og resten av sykehuset skal benyttes ved økt beredskap.
Figuren under viser hvilke nærhetskrav akuttmottak kan ha til andre funksjoner.
Akuttmottak og bildediagnostikk har større behov for nærhet enn for eksempel akuttmottak og døgnområder. Figuren illustrerer at det kan være ønskelig med integrering av bildediagnostikk inn i akuttmottaket.
7.5.1 Skadepoliklinikk og Akuttpoliklinikk
Nærhet mellom akuttmottak og skadepoliklinikk og akuttpoliklinikk gir økt gjensidig tilgang på ressurser i form av personell, rom og utstyr. Dette må vurderes opp mot sykehuset størrelse og funksjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn i prosjektet. Noen sykehus av litt størrelse foretrekker å samlokalisere skadepoliklinikk med ortopedisk poliklinikk da det er samme behov for spesialrom (eks.: Gipsrom med avtrekk), utstyr til diagnostikk og behandling (eks.: C-bue) og kompetanse (ortopedi, småkirurgi).
Listen under er faktorer som bør drøftes, vurderes og vektes ved plassering av skadepoliklinikk i forhold til akuttmottak og andre poliklinikker. Både investerings- og driftskostnader vil henge sammen med åpningstid for skadepoliklinikk.
- Sambruk av utstyr
- Sambruk av rom
- Sambruk av støttefunksjoner
- Sambruk av personell
- Kompetanse, faglig kollegastøtte
- Drift på ubekvem tid, kostnad bemanning
- Investeringskostnader
- Driftskostnader
- Buffer i beredskapssituasjoner
Tilsvarende drøfting bør gjennomføres i vurdering av plassering av en akuttpoliklinikk.
7.5.2 Observasjonspost/kortidspost/avklaringsenhet
En observasjonspost er en del av den akuttmedisinske sløyfe og en del av mange pasientforløp, og plasseres ofte i nærheten av akuttmottak. Hvorvidt sykehuset skal ha mottaksfunksjon med akuttmottak alene, eller med andre mottaksfunksjoner i tillegg, er et tema som bør drøftes under valg av driftsmodell.
Tema som bør drøftes, er
- Driftsmodell,
- hvor mye diagnostikk og behandling skal skje i og ved mottak, og hvor mye skal skje i sengeområder
- organisering, ledelse og bemanning av ulike driftsmodeller for mottaksfunksjon
- sambruk av personell og utstyr med akuttmottak?
- Kriterier for innleggelse i observasjonspost/korttidspost/avklaringsenhet
- Hva skal være gjennomsnittlig liggetid? 24 timer? 36 timer?
- Skal det være en utredningsenhet i tilknytning til mottaksfunksjoner
Erfaring fra St. Olavs Hospital viser at det å utnytte personalressurser og arealer mellom observasjonsenhet og akuttmottak har mer fordeler enn ulemper bl.a. med hensyn på kompetanseutvikling og ressursutnyttelse. Forskning viser også at det er fordeler med samarbeid på tvers av enheter, fordi dette kan bidra til bedre pasient-gjennomstrømming.
7.5.3 Bildediagnostikk
Rask tilgang til bildediagnostikk og laboratorietjenester er helt avgjørende for rask diagnostisering. Plassering av bildediagnostikk vil avhenge av sykehusets størrelse
Tema som bør drøftes og besluttes tidlig, er:
- Plassering av bildediagnostikk i fht. akuttmottak
- Hva er akseptabel nærhet? Vertikal? Horisontal?
- Satellitt i akuttmottak?
- Hvilke modaliteter (bildediagnostisk utstyr) bør det være rask tilgang på?
- Hva er mulig å drifte kveld, natt og helg?
Dersom akuttmottaket ikke har egen bildediagnostisk enhet, bør modaliteter som CT og konvensjonell røntgen være lokalisert geografisk nær akuttmottaket. Det er spesielt et behov for nærhet mellom CT og traumerom. Rask diagnostikk av f.eks. hjerneslag og skader kan være livreddende. Det må også være tilgang til et avansert ultralydapparat i akuttområdet.
Stavanger Universitetssykehus planlegger sitt nye traumemottak med nærhet til intervensjonsstuene på bildediagnostikk. I tillegg er det CT i direkte tilknytning til traumerom.
Ved Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen, beregnet man at reduksjon i ventetid på bildediagnostikk ga et potensiale på rasjonalisering tilsvarende 19 sengeplasser i avdeling. I den nye Mottaksklinikken er derfor bildediagnostikk (CT, røntgen, ultralyd) innlemmet i selve akuttmottaket.
Nye Kirkenes sykehus, som er et lite akuttsykehus, understreker betydningen av nærhet mellom CT og akuttmottak også med hensyn på ressursutnyttelse. Nye Hammerfest planlegges med traume-/akuttrom med direkte atkomst til CT.
Ved plassering av bildediagnostikk må transportsløyfer for pasienter av alle hastegrader vurderes, slik at det ikke blir mye kryssende trafikk. Kryssende trafikk kan bidra til kødannelse og økt ventetid.
7.5.4 Laboratorietjenester
Det må være tilgang på utstyr til prøvetaking, blodgassapparat mm. i akuttmottaket.
Tema som bør drøftes, er:
- Hvem tar blodprøver? Sykepleier i akuttmottak? Bioingeniør eller andre?
- Er det planlagt for «bed-side» analyse?
- Hvor analyseres prøver tatt i akuttmottak?
- Hvordan foregår transport av prøver til analyse?
- Hvordan foregår transport av blod til akuttmottak?
Ressurs til prøvetaking umiddelbart etter ankomst har betydning for tidsbruk til diagnostikk og derved behandling. Mange sykehus har mulighet for enkle analyser og blodgass i akuttmottaket. Ved enkelte sykehus sendes prøver via rørpost til analyse (OUS, Sykehuset Østfold, mens ved andre sykehus sendes prøveglass via trykkluft i tynne rør til analyseenhet (eks.: Haukeland og Nordlandssykehuset, Bodø). Andre steder transporteres det manuelt til analyse enhet.
7.5.5 Operasjon
Selv omantallet akutte operasjoner er få, er nærhet til operasjonsstue viktig med hensyn til kortest mulig tidsbruk til pasienttransport med fare for tap av liv. Dette er særlig viktig i sykehus som håndterer større traumer. For øvrige sykehus må nærhet prioriteres opp mot andre funksjoner.
Nærhet kan være både vertikalt og horisontalt. I akuttmottak hvor det er nødvendig med heistransport til operasjon, skal heis kunne overstyres som akuttheis. Med god planlegging og tilgang til relevant utstyr (eks. bruk av prosedyrevogner) kan det utføres prosedyrer som innebærer nød-kirurgi i akuttmottak.
Etablering og plassering av hybridstuer (operasjonsstue med bildediagnostisk utstyr som f.eks. CT eller angio) for akuttkirurgi må vurderes.
7.5.6 Intensiv og overvåkingsenheter
I hvert prosjekt må det drøftes hvilke nærhetsbehov som er viktigst. Ved mindre sykehus kan det være viktigere med nærhet mellom akuttmottak og f.eks. hjerteovervåking. Sykehusets størrelse og funksjon er vesentlig i denne vurderingen. Nærhet kan være både vertikalt og horisontalt. I akuttmottak hvor det er nødvendig med heis til intensiv og overvåking, skal heis kunne overstyres som akuttheis.
7.5.7 Sengeområder
Behov for nærhet til akuttmottaket henger i stor grad sammen med organisering, volum (pasientflyt, ressursbruk på følgetjeneste). Av hensyn til effektiv pasientflyt for alle parter må det foretas en helhetsvurdering opp mot andre nærhetsbehov.
7.5.8 Forsyningstjenester
Ulike forsyningsstrukturer og konsept for vareforsyning for de enkelte forsyningskjedene (varetypene) har forskjellige konsekvenser for øvrige arealer i sykehuset og beslutning må derfor tas tidlig. Hvis det ikke foreligger avklaringer av forsyningsprinsipp (f.eks. bruk av sentrallager eller ikke) i utviklingsplaner eller andre beslutningsdokumenter fra RHF/ HF, bør det avklares enten i prosjektinnramming eller helt tidlig i konseptfasen. Arealer og løsninger i akuttmottak knyttet til varelogistikk må ta utgangspunkt i RHF/HF sine forsyningsstrukturer og konsept for vareforsyning for de enkelte forsyningskjedene (varetypene).
- Et akuttmottak har behov for arealer og løsninger for følgende varetyper:
- Legemidler
- Forbruksvarer, herunder sterile medisinske forbruksvarer
- Sterilt sirkulasjonsgods, rent/urent
- Pasienttøy (håndduk, tøy og sengetøy) rent/urent
- Større utstyr (rullestoler, mobilt røntgenutstyr, ultralydapparat mm.)
- Med. teknisk utstyr (transportmonitor, infusjonspumper, inf. stativ mm.)
- Mat
- Senger/bårer
- Laboratorieprøver og blod
- Avfall
Akuttmottaket vil være avhengig av rask og tilstrekkelig forsyning av disse varetypene. Vareforsyning i akuttmottaket vil være en del av helseforetakets driftskonsept for vareflyt.
Transportvei for vareflyt må ses i sammenheng med flyt av pasienter og ansatte slik at en reduserer kryssende trafikklinjer.
Logistikk og tilgang på rene senger/bårer må planlegges tidlig slik at dette sikres. Dette har sammenheng med valg av løsning på transport fra akuttmottak og videre inn i sykehuset, seng eller båre. Konsept for renhold av senger, sengevasksentral eller lokal sengerengjøring på rommet, er også av betydning. Se Byggveileder for smittevern om tema Sengehåndtering.
7.5.9 Heis, akuttheis
Det må være tilstrekkelig heiskapasitet for videre transport av pasienter fra akuttmottaket. Heisenes plassering må vurderes ut fra ev.behov for rask transport av pasient til operasjon, intensiv og ev. bildediagnostikk, samt volum av pasienter som henvises til annen enhet, eller innlegges. Logistikk av alle transportsløyfer i akuttmottak må gjennomgås for å redusere kryssende trafikk og kødannelse.
Det er spesielle krav til akuttheis, både mht. størrelse, adgangskontroll og mulighet til overstyring. Akuttheisen må ha plass til seng eller båre med utstyr plassert på alle sider av seng/båre. I tillegg skal det være plass til nødvendig antall følgepersonell for å ivareta forsvarlig pasienttransport. Det bør også vurderes om det skal være en eller flere akuttheiser.
7.5.10 Landingsplass for helikopter i forhold til akuttmottak
De fleste akuttsykehus har landingsplass for helikopter i nærheten. Avstand fra landingsplasstil akuttmottak er først og fremst viktig av pasienthensyn. Rask tilgang til utvidet medisinsk diagnostikk og behandling som finnes i sykehusene, kan være av avgjørende betydning for pasientene. Landingsplasser som muliggjør forenklet logistikk og ligger i tilknytning til sykehusenes akuttmottak, bidrar til dette. Mangel på landingsplasser nært sykehus medfører en forsinkelse i behandlingen da det krever omlastning til bakketransportmiddel før pasienten ankommer sykehuset.
Akuttmottak med ev. akuttheis bør ligge utenfor sikkerhetsområde definert for en helikopterlandingsplass. Sikkerhetssonen vil være avhengig av type helikopter.
Utforming av helikopterlandingsplasser er regulert av et internasjonalt regelverk som i Norge forvaltes av Luftfartstilsynet. Regelverket har bestemmelser om konsesjonsbehandling, utforming av landingsplasser og tillatte hinderplan ved inn- og utflyging.
Problematikk knyttet til rotorvind, støy og vibrasjon er særlig gjeldende for Forsvarets redningshelikopter. Det nye helikopteret AW101 Sar Queen har kraftigere rotorvind enn dagens SeaKing og kan skape situasjoner for tredje part utover det som er akseptabelt. Det anbefales at utfordringer knyttet til landingsplass vurderes gjennom en egen ROS- analyse. For landingsplass på bygninger er ROS-analyse et krav.