Automatisering
Grad av automatisering vil på samme måte innvirke på både dimensjonering av kapasitet i produksjons- og leveranseprosessene samtidig med at det vil kunne påvirke arealer. Det er lett å tro at en høyere grad av automatisering vil kunne gi mindre bruk av arealer. Denne antakelsen viser seg i flere tilfeller ikke å stemme – arealet øker i de fleste tilfeller med økt grad av automatisering, men det finnes unntak som f.eks. mini-load lagerautomasjon.
I sterilsentraler kan ulike løsninger på automasjon vurderes. I OUS-prosjektet, med en sentralisert sterilsentral på Aker, har de vurdert følgende mulige automatiseringsløsninger som del av løsningen:
- Robotanlegg for tømming av transportvogner
- Automatisk utlasting av instrumentkurv for container
- Utlastingsanlegg for interne transportvogner
- Robotanlegg for lasting av autoklavestativer
- Robotanlegg for pakking av transportvogner
- Automatisert sterilt lager
- Robotanlegg for tømming av autoklavestativer
- Transportanlegg for mottak av AGV/-AMR vogner
- Transportanlegg for ompakking og lagring
- Transportanlegg for rene tomme vogner
- Utpakkingsanlegg for engangsartikler
- Inn- og utlastingsanlegg for dekontaminatorer
- Matesystem for inn- og utlasting vaskedekontaminatorer
- Innmatisngssystem for automatisk vognheis
- Automatisk vognheis (for innlasting av vogner direkte i heis fra sterilsentralen)
Ulike løsninger har ulik effekt på areal, arbeidseffektivitet og HMS. Skal ulike automasjonsløsninger utredes, må det gjøres for de enkelte prosjektene hvor vurdering av kost/nytte inngår. Det anbefales at slike utredninger gjøres i konseptfasen og inngår som en del av budsjettet som legges til grunn for finansieringssøknaden. Det må i konseptfasen brukes tilstrekkelig med ressurser for å utrede automasjonsløsninger for å sikre at «treffsikkerheten» øker i programmeringen av kapasiteter, rom og areal.
Økning i areal skyldes ikke bare automatisering, men behov for tilstrekkelig areal relatert til kjøreganger og oppstilling av vogner og driftsutstyr i sterilsentralen. I en rapport som ble brukt som underlag for beslutning for ombygging av sterilsentralen på St. Olavs hospital så kom det frem at en automatisering av prosessene ville medføre økt arealbruk 1Sluttrapport: Utredning av kapasitet og leveranser fra Steril forsyning. St. Olavs Hospital. Det finnes imidlertid også eksempler hvor automatisering gir redusert bruk av areal. I AIO-prosjektet (Ålesund sykehus) viser utredning at innfasing av lagerautomater førte til mindre bruk av areal samt forbedret HMS for personalet.
Likeledes må det i hver av sonene tas hensyn til tilstrekkelig oppstillingsplass/ buffer for transportvogner, prosedyrevogner, kontainere og annet utstyr som brukes i sterilsentralens tre soner. Det er lett å undervurdere arealbehovet fordi utstyr ofte er den viktigste komponenten når det kommer til automatisering/robotisering. En må eksempelvis ta hensyn til roboter/AGV/AMR-enes svingradius og sikkerhetsavstand. Omfang av automatisering må avklares i konseptfasen og med videre mer detaljert i forprosjektfasen.
En viktig del av planleggingen er å prøve å balansere kapasitetene og flyten gjennom de tre sonene på en mest mulig optimal måte som sikrer leveransene til operasjon og andre avdelinger. I produksjonssystemer viser det seg i midlertidig at det kan være vanskelig å balansere kapasiteter fullt ut fordi arbeidet og belastningen er forskjellig fordelt i prosessen og flyten, noe som gjelder både for personell og maskinenes ytelse. I tillegg kan det være karakteristikker knyttet til prosessen som medfører at man ikke klarer å jevne ut flyten som ønsket og at det derfor ikke er mulig å få til en tilstrekkelig jevn og stabil flyt. Rapporten fra St. Olavs hospital 2Utredning av kapasitet og leveranser fra Steril forsyning. St. Olavs Hospital HF konkluderer med at dagens operasjonsprogram på mange måter er styrende for produksjon og leveranser fra sterilsentralen med bl. annet fordeling over døgnet på ankomst av urent flergangsutstyr og leveranser av rent utstyr. På bakgrunn av dette kan det også være hensiktsmessig å ha et mer holistisk planleggingssystem i forsyningskjeden, og da spesielt type operasjoner på oppsatte tidspunkter.
Derfor anbefales det at man tar utgangspunkt i «flaskehalsene» i prosessen og utfører planleggingen basert på disse og sørger for å etablere tilstrekkelig med buffere i flyten. I tillegg må det sørges for at flaskehalsene utnyttes maksimalt for at systemets ytelse ikke faller under planlagt og forventet nivå 3The Goal : a Process of Ongoing Improvement. Routledge Taylor and Francishttps://books.google.no/books?hl=no&lr=&id=HyxLDQAAQBAJ&oi=fnd&pg=PT5&dq=.+The+Goal+:+a+Process+of+Ongoing+Improvement&ots=cpkj4ecPsF&sig=S3iw4TjkTHIQ1EWHq5hul7YZtz4&redir_esc=y#v=onepage&q=.%20The%20Goal%20%3A%20a%20Process%20of%20Ongoing%20Improvement&f=false.